Afrika.no Meny

Landprofil 2012-2013

Vest-Sahara

Ringvirkninger av den økonomiske krisen i Europa, terrorangrep i flyktningleirene og EUs plyndring av de okkuperte områdene har vært overskriftene i en begivenhetsrik tid for Vest-Saharas folk – på godt og vondt.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Marokko har siden 1975 okkupert størstedelen av Vest-Sahara, et territorium som FN behandler som Afrikas siste uløste kolonispørsmål. Krigen som fulgte den marokkanske invasjonen på 70-tallet kastet mer enn halve befolkningen på flukt, til nabolandet Algerie. Der bor de fremdeles i flyktningleirer, avhengige av internasjonal bistand. Saharawienes egen Vest-Sahara-republikk, anerkjennes som et fullverdig medlem av Den afrikanske union (AU), samtidig som ingen land har anerkjent Marokkos krav på Vest-Sahara.

37 år etter invasjonen er konflikten ennå ikke løst. FNs forsøk på å avholde en folkeavstemning har strandet – Marokko nekter for at den skal finne sted. Samtidig utsettes saharawier i de Marokko-kontrollerte områdene for systematiske overgrep.

EU-krisen og Vest-Sahara
Den humanitære situasjonen for de saharawiske flyktningene har de siste årene utviklet seg til å bli stadig mer akutt. Ettersom flyktningleirene er så tett tilknyttet den gamle kolonimakten Spania, er den humanitære situasjonen for saharawiene i stor grad en refleksjon av tilstandene i Spania. Den økonomiske krisen og arbeidsledigheten i Spania kan få store følger for saharawienes situasjon.

Mange familier i de saharawiske flyktningleirene i Algerie har minst ett familiemedlem boende i Spania, som regelmessig sender penger hjem. Det finnes ingen tall på arbeidsløsheten blant saharawier i Spania i dag, men det er klart at mange av emigrantene, som tidligere utgjorde motoren for flyktningfamilienes økonomi, nå står uten jobb. Antall saharawier i Norge har aldri vært høyt, men etter at krisen har nådd Spania, merkes det at det kommer stadig flere saharawier også til Norge, mange av dem med spanske papirer.

En annen truende utvikling for flyktningleirene er at spansk sivilsamfunn og kommunale myndigheter nå skrur igjen bistandskranene. Hjelpen til flyktningleirene som ikke har blitt dekket av bistandsprogrammer eller algeriske myndigheter, har i stor grad kommet fra spanske organisasjoner og kommuner. Den totale bistanden som ankommer flyktningleirene har alltid vært svært lav, nå blir den mindre. I flyktningleirene ble helsebudsjettet til eksilregjeringen kuttet med 40 prosent bare i 2012. Norske ernæringsforskere har dokumentert at befolkningen er utsatt for alvorlig feilernæring.

Mange av saharawiene som bor i Spania har lyktes i å få spanske papirer. Andre er der med algerisk pass og midlertidig spansk oppholdstillatelse. Fram til Spanias tidligere diktator Franco lot Vest-Sahara bli okkupert av Marokko, var området en integrert del av Spania. Saharawiene har derfor normalt hatt rett til spansk statsborgerskap om de har kunnet påvise at de selv eller deres foreldre bodde i Vest-Sahara forut for okkupasjonen. Dette har imidlertid Madrid nå strammet inn på. Mange saharawier er frustrerte over at det nå er vanskeligere for dem å få spanske papirer enn det er for andre innvandrere. Mange mener at Spania utøver press på saharawiene som en del av den spanske regjeringens pro-marokkanske tilnærming til konflikten. Endringen i innvandringsreglene for saharawiene gjør at tusener av flyktninger de neste årene kan få problemer etter hvert som deres midlertidige spanske eller algeriske papirer løper ut på dato. Etter regjeringsskiftet i Spania i 2011, hvor det konservative folkepartiet Partido Popular (PP) kom til makten, fikk saharawiene et nytt håp om en mer aktiv Vest-Sahara-politikk.

Marokko, Vesten og økende terrorfare
Spania, sammen med Frankrike og USA, sitter på nøkkelen til å løse Vest-Sahara-saken. Disse er lojale overfor det marokkanske kongedømmet, og fortsetter å fremme marokkanske og egne interesser i EU og i FNs sikkerhetsråd. De mange og sterke støttespillerne for saharawiene i Afrika og Latin-Amerika får, på sin side, ikke gjennomslag for sine krav om et selvstendig Vest-Sahara.

Flyktningleirene, som alltid har ligget svært ubeskyttet ute på ørkensletten i vestre Algerie, var høsten 2011 utsatt for sitt første terrorliknende angrep, da en gruppe islamister fra Mali kidnappet tre europeiske bistandsarbeidere. Ofrene ble løslatt året etter. Marokko brukte kidnappingen som et argument for at flyktningleirene må fjernes. Spania vurderte det nødvendig å trekke tilbake sine bistandsarbeidere fra flyktningleirene på grunn av det de oppfattet som en ny sikkerhetssituasjon. Dette har utgjort et ytterligere press på saharawienes internasjonale støtte.

De uformelle FN-ledete samtalene mellom Marokko og frigjøringsbevegelsen Polisario har fortsatt. Det internasjonale samfunn, inkludert Norge, legger sjeldent press på Marokko for å akseptere en løsning som medfører at saharawienes rett til selvbestemmelse skal respekteres. FNs spesialutsending til Vest-Sahara, Christopher Ross, trakk områdets naturressurser inn som et tema for fredssamtalene. Som en illustrasjon på hvordan EU stikker kjeppene i hjulet for FN-prosessen, fortsetter likevel EU sitt samarbeid med marokkanske myndigheter i høstingen av naturressursene i Vest-Sahara i strid med ønskene til områdets folk.

EUs fiske i Vest-Sahara
Spania har lenge arbeidet for å forlenge EUs fiske i Vest-Sahara – en aktivitet som tidligere leder av FNs rettsavdeling mener er folkerettsstridig. Etter en flere år lang kampanje fra saharawier og Vest-Sahara-organisasjoner i hele Europa, stemte Europaparlamentet overraskende for å avslutte fortsatt EU-fisket i desember 2011. Dette var første gang parlamentet stanset en pågående EU-fiskeavtale, og den europeiske fiskeflåten ble beordret ut av de okkuperte områdene dagen etter. Avtalen hadde fram til da betydd at EU har betalt milliarder av kroner til den marokkanske regjeringen for å fiske i Vest-Saharas farvann, og dermed gitt et inntrykk av europeisk støtte til okkupasjonen. ”Det økonomiske aspektet ved avtalen er ikke det viktigste. Det politiske er minst like viktig”, har den marokkanske fiskeriministeren sagt til pressen om EUs fiske.

Da Europaparlamentet nedstemte fiskeriet, fremmet den spanske regjeringen krav om millionerstatning på vegne av sine fiskere. Saharawiske grupper i de okkuperte områdene ønsket vedtaket svært velkomment, og omtaler vendingen som en sjeldent viktig seier for deres sak.

Etter intenst spansk press er nye forhandlinger om EU-fiske i Vest-Sahara i full gang igjen. En ny frihandelsavtale mellom EU og Marokko trådte dessuten i krav i oktober 2012. Begge deler vil kunne bidra til å befeste Marokkos grep om Vest-Sahara på ny.

Samtidig som Vest-Saharas naturressurser forhandles mellom EU og Marokko, og flyktningene trenger matvarebistand mer enn noen sinne, sitter en sentral skikkelse i naturressursspørsmålet i et militærfengsel i Marokko. Lederen for den saharawiske foreningen for beskyttelse av naturressursene i Vest-Sahara, Sidahmed Lemjiyed, har vært innesperret sammen med et dusin andre menneskerettighetsforkjempere helt siden høsten 2010, da Marokko slo ned på de største opptøyene i Vest-Sahara siden våpenhvilen for tjue år siden. Rettssaken mot Lemjiyed var berammet til oktober 2012 – i en marokkansk militærdomstol – to år etter arrestasjonen.


Andre landprofiler:
2014-2015, 2010-2011, 2008-2009, 2006-2007, 2002-2003
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.