Afrika.no Meny

Landprofil 2010-2011

Vest-Sahara

Forhandlinger mellom Marokko og Vest-Sahara, og en mulig ny amerikansk posisjon overfor Vest-Sahara, har preget det siste året. Samtidig fortsetter menneskerettighetsovergrepene mot den saharawiske befolkningen.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Vest-Sahara er delt i to. Størstedelen okkuperes av Marokko, mens en mindre del kontrolleres av den saharawiske frigjøringsbevegelsen Polisario. FN og verdenssamfunnet anerkjenner Polisario som en legitim representant for det saharawiske folk. Både Polisario og administrasjonen til Den saharawiske arabiske demokratiske republikk  – som er fullt medlem i Den afrikanske union (AU) – har sin hovedbase helt vest i Algerie. Der bor også størsteparten av de anslagsvis 165.000 flyktningene. Folketallet i okkupert Vest-Sahara er vanskelig å få oversikt over, men man antar at det er flere marokkanske bosettere enn innfødte saharawier, og det er i tillegg et stort antall marokkanske soldater og politistyrker.

Marokkos partnere
Marokko trapper stadig opp sin utvinning av naturressursene i de okkuperte områdene, i samarbeid med internasjonale selskaper, til tross for at FN har uttalt at slike aktiviteter er i strid med folkeretten.

I 2009 ble letingen etter olje utvidet utenfor kysten av territoriet. Enda en gang var det et norsk seismikkselskap – denne gangen Fugro-Geoteam fra Skøyen – som gjorde undersøkelsene.

Norge er også involvert i fisket. Sjøvik-gruppen fra Møre og Romsdal betaler Marokkos fiskeridepartement for å få fiskerilisenser i de okkuperte områdene. Saharawier har demonstrert mot det norske engasjementet, som likevel fortsetter. Flere hundre marokkanske bosettere skal være sysselsatt i Sjøvik-gruppens mottaksanlegg på land.  

Også i fosfatindustrien er det norske interesser. Det ble i fjor avslørt at Statens pensjonsfond investerer i selskaper som står for to tredeler av alle fosfatkjøp fra Bou Craa-gruven i Vest-Sahara.

Til slutt er det også verdt å merke seg at det fram til nylig har vært solgt tomater dyrket av bosettere i Vest-Sahara i norske butikker, merket ”Marokko”. Da det ble oppdaget av nyhetstjenesten Norwatch, stanset Coop importen til Norge.

Forhandlingene
Forhandlinger mellom Marokko og Polisario tilrettelegges av FNs spesialutsending Christopher Ross, USAs tidligere ambassadør i Algerie. Etter Houston-forhandlingene, initiert i 1997 av tidligere utenriksminister og spesialutsending James Baker III, er dette første gang FN har presset Polisario og Marokko til direkte forhandlinger. Forhandlingene ble gjenopptatt i august 2009 etter over ett års pause.  Etter forhandlinger i Wien i august 2009 stilte både Marokkos utenriksminister og Polisarios generalsekretær seg i desember 2009 positivt til nye forhandlinger.  AU-toppmøtet 31. august vedtok en resolusjon som framholdt ”det presserende behovet for å gjennomføre folkeavstemningen så raskt som mulig.”

Problemet er imidlertid at Marokko ikke vil ha en folkeavstemning som reelt sett handler om selvbestemmelse, slik dette forstås av Den internasjonale domstolen i Haag i dens rådgivende uttalelse om Vest-Sahara fra 1975 (”fritt og genuint utrykk for folkeviljen til folkene i territoriet”). I uttalelsen stilles enten full uavhengighet eller ulike former for integrering med en annen stat opp som mulighetene, i samsvar med resolusjon 1514 og 1541 fra FNs generalforsamling. Det ”frie og genuine uttrykk for folkeviljen” kan identifiseres gjennom en folkeavstemning. I resolusjon 45/21 fra 1990 vedtok FNs generalforsamling enstemmig at ”Vest-Sahara er et spørsmål om avkolonisering som gjenstår å bli fullført på grunnlag av at det vest-sahariske folk utøver sin ufravikelige rett til selvbestemmelse og uavhengighet.”

Prinsippene som ble lagt ned i Sikkerhetsrådsresolusjon 1871 fra 30. april 2009 er at det skal være en ”rettferdig, varig og gjensidig akseptabel politisk løsning som sikrer selvbestemmelse for Vest-Saharas folk,” og partene bes om å ”gå inn i en mer intensiv og substansiell forhandlingsfase.”

Det er relevant her å minne om at det folket som man arbeider for selvbestemmelse for, er alle som bebodde territoriet per 31.desember 1999. Det omfatter anslagsvis 200.000 marokkanske bosettere, i henhold til Fredsplanen for selvbestemmelse for Vest-Saharas folk, som ble støttet av et enstemmig Sikkerhetsråd i resolusjon 1495 fra 2003.

Den 3. juli sendte USAs president Barack Obama et brev til kong Mohammed VI av Marokko. I brevet gjentar Obama at en løsning må komme som et resultat av en ”FN-ledet forhandling, som (er) et egnet forum til å oppnå en gjensidig akseptabel løsning.” (World Tribune 9. juli 2009). Anonyme diplomatiske kilder ble sitert på at en ny USA-politikk vil bli utformet. I brevet var det ingen henvisning til Marokkos forslag om å integrere Vest-Sahara som en del av kongedømmet, som tidligere president George Bush hadde antydet at han ville støtte.

Menneskerettigheter
Menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara forble kritisk i 2009. FN-styrken i Vest-Sahara, MINURSO, er den eneste FN-styrken i verden som ikke har som mandat å observere og rapportere om menneskerettighetsovergrep. Dermed står FN-personellet som tause vitner til alle overgrepene som finner sted i området, til saharawienes store frustrasjon. Et forslag i Sikkerhetsrådet om å inkludere menneskerettigheter som en del av MINURSO-mandatet ble blokkert av Marokkos nærmeste allierte, Frankrike.

En 216-siders Human Rights Watch-rapport utgitt i desember 2008 beskrev hvordan saharawier som arbeider for selvbestemmelse får krenket ytrings-, forenings- og forsamlingsfriheten. Det å vise det vest-sahariske flagget offentlig er nok til å bli arrestert, og tortur av arresterte forekommer. Amnesty International skriver i sin 2009-gjennomgang av Marokko og Vest-Sahara at en ”straffefrihetskultur” for overgripere fortsetter å gjelde.

Den 8. oktober 2009 ble sju saharawiske menneskerettighetsaktivister arrestert da de ankom Casablanca med fly fra Algerie. Ifølge Amnesty International kan de sju bli anklaget for landsforræderi for sitt arbeid.

14. november ble en annen menneskerettighetsaktivist, Aminatou Haidar, avvist idet hun ankom El Aaiun flyplass, etter å ha mottatt en pris for sitt arbeid i USA. Haidar ble returnert til Lanzarote, hvor hun gjennomførte en 32 dager lang sultestreik inntil hun lyktes i å få tillatelse til å komme inn i Vest-Sahara. Da hadde allerede FNs generalsekretær Ban Ki-Moon og USAs utenriksminister Hillary Clinton grepet inn. Årsaken til episoden var at hun hadde nektet å krysse av for ”Marokko” i landrubrikken da hun først reiste inn i Vest-Sahara.

Et dusin saharawiske menneskerettighetsaktivister ble i løpet av 2009 fratatt sine pass. Det gjaldt blant annet Sidi Mohammed Daddach, som mottok Raftoprisen i Bergen i 2002.

Landfakta:

Areal: 266 000 km2 (30. størst)

Folketall: 497 000

Befolkningstetthet per km2: 1,9

Urban befolkning: 81 prosent

Største by: El Aaiún - ca. 200 000

BNP per innbygger: Ikke oppgitt

Økonomisk vekst: Ikke oppgitt

HDI-plassering: Ikke oppgitt


Andre landprofiler:
2014-2015, 2012-2013, 2008-2009, 2006-2007, 2002-2003
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.