Afrika.no Meny

Landprofil 2008-2009

Vest-Sahara

Naturressurser kan være en kilde til velferd. Men for Vest-Sahara er de rike forekomstene av fisk, fosfat, olje og gass med på å opprettholde okkupasjonen av landet.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Da europeiske land delte Afrika mellom seg rundt forhandlingsbordet i Berlin i 1884, ble Vest-Sahara erklært som spansk protektorat. Senere innlemmet general Francisco Franco landet som en egen provins i Spania. FN ble etterhvert en stadig sterkere pådriver for avkolonialiseringen av Afrika, og krevde spansk tilbaketrekking fra Vest-Sahara. Samtidig gjorde Marokko krav på området, og ba Den internasjonale domstolen i Haag om å vurdere kravet. Domstolen konkluderte i 1975 med at verken Marokko eller Mauritania hadde krav på Vest-Sahara, og bekreftet retten til selvbestemmelse for befolkningen – saharawiene.

Marokko godtok ikke domstolens konklusjon, og sendte flere hundre tusen sivile og militære marokkanere inn i Vest-Sahara. Styrkene ble stående, til tross for sterk kritikk fra FNs sikkerhetsråd. En svekket spansk kolonimakt overlot Vest-Sahara til Marokko og Mauritania, i bytte mot tilgang på fisk og mineraler. Mauritania trakk seg ut få år senere, og Marokko tok over området med makt.

Halvparten i flyktningleire
De marokkanske styrkene møtte uventet sterk motstand fra saharawiene, som hadde organisert seg under Popular Front for the Liberation of Saguia el Hamra and Rio de Oro (Polisario) og dannet en eksilregjering. Først etter 16 år med væpnet konflikt lyktes det FN å mekle fram en våpenhvile mellom partene. Ett av punktene i avtalen om våpenhvile var en folkeavstemning i Vest-Sahara i 1992, som skulle avgjøre om området skulle bli selvstendig eller innlemmes i Marokko. FN-operasjonen MINURSO ble opprettet for å overvåke våpenhvilen og sikre gjennomføring av folkeavstemningen. Det viste seg imidlertid raskt at Marokko ikke ville godta uavhengighet for Vest-Sahara som et mulig resultat av avstemningen. Derfor har folkeavstemningen ennå ikke blitt avholdt. 

Sivile saharawier flyktet i 1975 og årene som fulgte til flyktningleire i Tindouf i Algerie. De flyktet gjennom et av Saharas mest ugjestmilde områder. Halvparten av den opprinnelige befolkningen i Vest-Sahara og deres barn bor fortsatt i de isolerte leirene, der de er fullstendig avhengige av humanitær hjelp. Marokko har fått bygget en mur, forsterket av landminer, som skiller flyktningene fra slektninger i de okkuperte områdene. Nye generasjoner vokser opp i leirene uten noen gang å ha sett hjemlandet sitt. De siste årene har hjelpen til flyktningene minsket og blitt mindre forutsigbar, og et stort antall mennesker lider av under- og feilernæring. Talspersoner for flyktningene uttrykker bekymring for at de er avhengige av bistand fra et politisk splittet EU og et underfinansiert FN. De mener dette kan bli brukt som verktøy for å få saharawiene til å gi opp sin kamp for selvstendighet.

Flere demonstrasjoner
Frustrasjonen er stor blant saharawier i de okkuperte områdene og i flyktningleirene. Dette kommer stadig oftere til uttrykk gjennom folkelige demonstrasjoner. De første store demonstrasjonene fant sted i slutten av mai 2005 flere steder i Vest-Sahara og blant saharawiske studenter i Marokko. Journalisters arbeid er strengt kontrollert i de okkuperte områdene. Det er derfor vanskelig å få uavhengige anslag av størrelsen på demonstrasjonene. Marokkanske myndigheter slo svært hardt ned på dem, ifølge flere kilder. Amnesty International uttrykte bekymring for tortur og overdreven maktbruk mot sivile saharawier.

Saharawiske kvinner har spilt en viktig rolle, ikke bare i administrasjonen av flyktningleirene, men også i organiseringen av saharawiene i de okkuperte områdene. Den tidligere samvittighetsfangen Aminatou Haidar er i dag en av de mest sentrale politiske aktivistene i Vest-Sahara. I 2007 besøkte hun Norge for å be norske myndigheter om å slutte seg til de om lag 70 landene som har anerkjent Vest-Sahara som selvstendig stat. Det har Norge foreløpig ikke gjort. Utenriksminister Jonas Gahr Støre argumenterer med at Vest-Sahara er et omstridt område, hvor det pågår forhandlinger om rettslig status mellom partene i regi av FN. Norge ønsker ikke å påvirke eller forskuttere utfallet av disse forhandlingene.

I storpolitisk stampe
Områdets verdifulle naturressurser utgjør et av Marokkos hovedmotiver for å fortsette okkupasjonen av Vest-Sahara. Området har blant verdens rikeste forekomster av fosfat og fisk. Muligens finnes det også olje og gass i farvannene utenfor kysten. Inntekter fra naturressursene er med på å finansiere okkupasjonen, og bidrar også til at utenlandsk næringsliv profitterer på konflikten. Stadig flere investorer og selskaper har de siste årene trukket seg ut av Vest-Sahara av etiske grunner. Likevel nøler aktører fortsatt ofte med å legge politisk press på Marokko for at landet skal holde avtalen om våpenhvile, nettopp på grunn av økonomiske interesser. Europa og USA er i tillegg avhengige av et godt samarbeid med Marokko i innvandringsspørsmål og terrorbekjempelse. Landene er lite villige til å sette dette samarbeidet på spill ved å forsvare saharawienes rett til selvbestemmelse.

En ny runde med FN-ledede samtaler mellom Marokko og Polisario startet i 2007. Marokko la da fram et «nytt» forslag til løsning. Forslaget innebar at Vest-Sahara skulle innlemmes som en integrert del av Marokko, men med en viss grad av autonomi. USA og Frankrike var blant landene som var positive til forslaget. De var villige til å sette til side både vilkårene i våpenhvileavtalen fra 1991 og FNs prinsipp om rett til selvbestemmelse. Selv om samtalene mellom Marokko og Polisario har fortsatt inn i 2008, er optimismen liten med hensyn til å finne en snarlig løsning på spørsmålet om Vest-Saharas framtid.


Andre landprofiler:
2014-2015, 2012-2013, 2010-2011, 2006-2007, 2002-2003
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.