Afrika.no Meny

Landprofil 2010-2011

Seychellene

Seychellene er en liten stat bestående av over 115 øyer i Det indiske hav, nord for Madagaskar. Hovedøya er Machè, der hovedstaden Victoria ligger, og der holder 90 prosent av de rundt 88 000 innbyggerne til. Foruten små grupper med kinesiske og indiske røtter, er det ingen distinkte etniske grupperinger på Seychellene. De fleste innbyggerne er etterkommere etter franske bosettere, afrikanske slaver eller indiske arbeidere. De aller fleste har kreolsk som hovedspråk, men engelsk benyttes i offisielle sammenhenger.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Over 90 prosent av befolkningen er kristne og kulturen blir beskrevet som en blanding av fransk og østafrikansk. Hovedstaden Victoria, eller Port Victoria som den ofte kalles, fordi den viktige havna ligger her, har kun 25 000 innbyggere og er således den minste hovedstaden i Afrika. 

Da Vasco Da Gama gikk i land i 1505, og senere engelskmennene i 1609, var øyene ubebodd. Etterhvert som Seychellene ble et viktig stoppunkt på sjøreiser mellom Afrika og Asia, ble øyene bosatt av pirater. Disse styrte frem til 1756, da franskmennene kapret øyene. På grunn av den strategiske posisjonen i forhold til sjøveiene i Det indiske hav, ble britene raskt også interessert i Seychellene. I årene mellom 1794 og 1812 ble landet en brikke i den globale sjuårskrigen mellom Frankrike og Storbritannia, og da britene vant, ble øyene formelt en del av Storbritannia. Landet ble en selvstendig nasjon i 1976 og er fremdeles en del av Samveldet.  

Demokratisering
Tidligere president France Albert Renè i sosialistpartiet The Peoples's Party kom til makten ved et kupp i 1977, og gjorde landet til en ettpartistat. Regimet overlevde et invasjonsforsøk av en gruppe leiesoldater i 1981 og et militæropprør i 1982. Etter press fra Frankrike og Storbritannia ble flerpartisystem innført i 1991, men Renè beholdt makten etter det første valget. Han ga fra seg makten til sin visepresident James Michel i 2004, som vant valget i 2006. 

At dette partiet har beholdt oppslutningen selv etter at det igjen ble tillatt med flere partier kan skyldes den sterke satsingen på velferdsordninger, blant annet gratis utdanning, helsetjenester og boligprosjekter. Andelen analfabeter er blant de laveste i Afrika, og landets helsevesen regnes som et av verdensdelens beste. Det er også slik at medlemskap i partiet er en sikker vei til en jobb i statlig sektor. Hele 47 prosent av landets sysselsatte jobber i offentlig sektor.

Velferd
To faktorer som gjør Seychellene unikt i forhold til en rekke andre afrikanske land er kvinnenes sterke posisjon i samfunnet og det utbygde velferdssamfunnet. Seychellene har lover om at mennene skal hjelpe til i hjemmet, både økonomisk og med barneoppdragelse. Selv om mennene i hovedsak står for familiens inntjening, tar kvinnene de økonomiske beslutningene. Kvinnene har også alle de samme rettighetene som menn, sosialt, juridisk og økonomisk, og det er svært vanlig med ugifte mødre. Vold mot kvinner og voldtekt har en strafferamme på opptil 20 års fengsel. Etter valget i 2007 var 10 av 34 medlemmer av nasjonalforsamlingen kvinner.

Eldre familiemedlemmer, spesielt eldre kvinner, bor ofte hjemme og kan regne med bidrag og hjelp fra familie og voksne barn. Landet har dessuten de beste ordningene for pensjon og sosialhjelp blant verdens utviklingsland. Alle foreldreløse og funksjonshemmede får både oppfølging og økonomisk bidrag fra staten. Sosialhjelp blir blant annet gitt til alle hjemløse, eldre og andre med dårlig økonomi.

Selv om pressefriheten er forbedret kraftig etter at ettpartistyret opphørte i 1993, kontrollerer staten de fleste av landets medier, og driver radio- og tv-stasjonene og landets eneste dagsavis. På Reporterer uten grensers rangering over pressefrihet har Seychellene falt åtte plasseringer, til nummer 104 av 169 land.

Skipsfart, service og fiske
Servicenæringen dominerer landets økonomi, både innen transport, kommunikasjon, varehandel og turisme, og har i de senere år utgjort omtrent 70 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Skipsfart er en viktig bærebjelke i landets økonomi. Båttrafikken kanaliserer varer til og fra øyriket, og deler av servicenæringen tilbyr tjenester for internasjonale frakteskip og cruisebåter. Havna på Seychellene er et knutepunkt i tunfisknæringen og et sted mange båter tanker opp. To tredeler av alle petroleumsprodukter som importeres til Seychellene, reeksporteres gjennom båt- og flytrafikken.

Landet har få naturressurser, og det er mangel på både dyrkbar mark og vannforsyninger. Det er gjort investeringer i anlegg som skal destillere saltvann, men disse har foreløpig ikke oppnådd tilstrekkelig kvalitet på vannet. Den største industriproduksjonen på øyene er hermetisering av tunfisk, som i 2007 sto for omtrent 10 prosent av BNP. Andre eksportvarer er reker og kanel.

Som flere små øynasjoner har også Seychellenes en svært ensidig økonomi og er dermed svært utsatt for ytre påvirkning. Nedgang i antall turister som følge av nedgangstider i den globale økonomien og utbrudd av svineinfluensa er eksempler på dette. Den økende piratvirksomheten i landets farvann har blant annet ført til at en fjerdedel av spanske og franske fiskebåter ikke kom til Seychellene i 2009-sesongen, men valgte andre fiskebanker. Tunfiskindustrien på øyene, som er avhengig av denne tilførselen av råvarer, blir dermed direkte påvirket. 

Pirater
Etter en rekke problemer i landets økonomiske balanse på 1990- og 2000-tallet vokste utenlandsgjelden, og Seychellene fikk problemer med å tilbakebetale lån. Nå melder lederen av delegasjonen fra Det internasjonale pengefondet (IMF) at Seychellenes iverksetting av deres program har vært eksemplarisk, til tross for den globale finanskrisen. Myndighetene har blant annet gjort grep for å bedre mulighetene for å drive handel og endret valutapolitikken.

Øygruppa har blitt et viktig knutepunkt for antipirat-operasjoner på grunn av sin strategiske posisjon i farvann der somaliske pirater herjer.  Både USA og EU har lovet støtte til Seychellene i kampen mot pirater. Myndighetene har gitt utenlandsk militærpersonell full bevegelsesfrihet i sitt territorium. Selv om de militære styrkene har base for sin virksomhet på øyene, har det oppstått en del spørsmål rundt hvilken domstol pirater som pågripes i Seychellenes farvann skal stilles for. Myndighetenes beslutning om å deportere og utveksle pirater mot gisler har ikke vært populær internasjonalt, men man innser at Seychellene ikke har kapasitet i verken domstolene eller fengslene til å sikre en rettferdig prosess. 

Landfakta:

Areal: 455 km2 (minst, nr. 54)

Folketall: 84 000

Befolkningstetthet: 184 per km2

Urban befolkning: 54 prosent

Største by: Victoria - ca. 26 000

BNP per innbygger: 11044 USD

Økonomisk vekst: –0,9 prosent

HDI-plassering: 57


Andre landprofiler:
2008-2009, 2006-2007, 2002-2003, 2000-2001

Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Siste oppdatering av bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2021. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.