Afrika.no Meny

Vaksinetesting i Afrika

Reaksjonene har vært mange etter at de franske legene Mira og Locht foreslo å bruke afrikanere som forsøkskaniner under utviklingen av en vaksine mot Covid19. FOTO: Skjermdump

Det føles godt å slå det fast en gang for alle, at afrikanere ikke er prøvekaniner. Nå når vi har gjort det klart, la oss ta debatten om medisinsk rasisme og se om BCG effekten kan beskytte oss mot korona.

Doktor Jean Paul Mira og hans kollega Camille Locht deltok i nylig i en TV-debatt hvor de diskuterte veien mot en eventuell vaksine mot Covid-19 viruset. Dr. Mira spurte om det hadde vært en idé å teste vaksinen i Afrika «hvor folk likevel ikke beskytter seg mot viruset». Utsagnet har fått mye oppmerksomhet etter at den ble plukket opp og kritisert av de populære fotballspillerne Samuel Eto’o, Didier Drogba og Demba Ba.

Mira påpekte i forkant at dette var et provoserende utsagn. Siden sammenlignet han en slik metode med hvordan HIV-medisin har blitt testet på prostituerte. En sammenligning mange afrikanere også vil ha seg frabedt. Det hører også med til historien at vaksinen det er snakk om er BCG, den samme vaksinen som er en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge.

Dersom tillitskrisen mellom afrikanere og legemiddelindustrien får vokse seg stor nå i denne tiden kan det ha fatale konsekvenser for afrikanere

Ønsket om å ville teste nye legemidler på afrikanere, eller å bruke utsatte grupper i medisinske eksperimenter, er det en godt etablert og meget kritikkverdig praksis i legemiddelindustrien. At «afrikanere likevel ikke beskytter seg mot viruset» er også en påstand som generaliserer alle afrikanere,og som bygger på et premiss om at det er utenkelig at afrikanske land evner å finne egne løsninger for å beskytte seg mot COVID-19.

Dette på tross av at Afrika består av 54 ulike land, med en betydelig yngre befolkning enn resten av verden, og allerede har mye erfaring med å bekjempe epidemier og febersykdommer. Når disse fotballspillerne reagerte på utsagnet var det mange afrikanere, og andre verden over, som delte spillernes reaksjoner. Selv om Afrika er et kontinent med betydelige forskjeller i leseferdigheter har de fleste afrikanere sett og hørt nok til å gjenkjenne til rasistiske praksiser.

I motsetning til vesten, hvor rasisme oftest blir omtalt som et abstrakt fenomen, er det i en afrikansk kontekst knyttet til helt konkrete historier erfaringer og følelser etter imperialismens herjinger. Det er konkret. Når et slikt forslag nå kommer fra en fransk lege, i en tid hvor mange allerede har et høyt stressnivå og frykter konsekvensene av korona, går mange i selvforsvar.

Det er nettopp det vi ser skje nå, og det gir enda en grunn til bekymring. Jeg så flere titalls poster på sosiale medier som var laget som en reaksjon til denne uttalelsen før jeg lette meg frem til den originale kilden. Jeg reagerte som mange andre instinktivt på Mira’s uttalelser med sinne og indignasjon. Etter å ha sett hele samtalen mellom legene ble to ting klart:

For det første så er vaksinen det er snakk om er den kjente BCG vaksinen de fleste nordmenn allerede har tatt og for det andre, så er bruken av denne vaksinen mot korona allerede testet på mennesker i flere land. Den instinktive reaksjonen mot doktorens utsagn var helt naturlig og rettferdig slik den fremstod i SoMe, isolert og sterkt følelsesladet, bygget på et rasistisk premiss. Mens faren var falsk, var frykten ekte. BCG er en vaksine vi har mye kunnskap om, og alt peker mot at en vaksine er det eneste som kan stoppe pandemien.

Dersom tillitskrisen mellom afrikanere og legemiddelindustrien får vokse seg stor nå i denne tiden kan det ha fatale konsekvenser for afrikanere. Tillitskrisen har vært godt synlig i mediebildet så vel som på sosiale medier. Sentrale politikere mener alle afrikanske stater burde gå sammen om å nekte testing av vaksiner i Afrika, og WHO’s general sekretær, etiopiske Dr Tedros Adhanom Ghebreyesus uttaler at testing i Afrika «kan ikke og skal ikke skje».

Denne mistroen gjelder ikke bare blant afrikanere på kontinentet, men er noe som har engasjert og til en viss grad mobilisert, hele den afrikanske diasporaen. Vi som afrikanere må stå i mot koloniale holdninger i legemiddelindustrien, men vi må gå lenger enn å bare reagere på instinkt og si: «vi ikke er prøvekaniner».

Det kan føles forløsende for mange når man føler at noen andre (med mer innflytelse) setter ord på egne følelser og erfaringer. Men det er likevel noen nevneverdige fallgruver med å bygge en bevegelse på instinktive reaksjoner uten analyse. Den mest opplagte av dem er økt vaksinemotstand i en situasjon hvor vi kan være helt avhengige av vaksine. En annen effekt er at «frykt mot en ytre fiende» er den mest verdifulle kapitalen for ekstreme grupper, spesielt når det kan legges til etniske overtoner.

Spørsmålet fra Dr. Mira var rettet mot en studie som handler om å gi BCG vaksinen til testsubjekter som hovedsakelig er europeere og australiere for å se om det kan hjelpe mot korona. Frivillig. Lignende studier gjennomfører nå kliniske tester andre steder. Det er premisset for spørsmålet, nemlig det at «afrikanere likevel er ubeskyttet» (og derfor attraktive som prøvekaniner) som setter utsagnet inn i en rasistisk medisinsk tradisjon.

Det er på tide at vi krever et oppgjør med medisinsk rasisme, men dette er ikke en tid for å stoppe etter «vi er ikke prøvekaniner». Vi må samhandle med metodene som brukes og sette krav i henhold til den faktiske praksisen. Dersom en vaksine skulle kommet fra et afrikansk universitet hadde det sannsynlig vis vært afrikanere vaksinen først skulle testes på og det kunne blitt til en stor suksess.

Vi kan ikke bare si kategorisk nei til all testing, vi må løfte debatten og være med på å definere de afrikanske premissene. Den afrikanske diasporaen har tyngde på kontinentet og vi kan fokusere på at fortiden ikke skal gjenta seg selv eller vi kan fokusere på å bygge den fremtiden vi mener vi fortjener.

Kronikken sto først på trykk i avisa Vårt Land.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Klima og Miljø

Klima og økologisk gjeld

Flere afrikanske land har årlige utslipp av CO2 per innbygger som er mindre enn det Norge har på to-tre dager. Likevel opplever verdensdelen allerede alvorlige konsekvenser av global oppvarming, med tap av naturmangfold, og følger for matproduksjon og folkehelse. Burde ikke de skadelidte ha krav på erstatning fra rike, klimaforurensende land?

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.