Afrika.no Meny
kvinnehelse

Må kenyanere godta menstruasjonsbind av dårligere kvalitet?

Menstruasjonshygiene har vokst frem som et viktig tema i mange afrikanske land, og flere tar til orde for at bind bør bli gratis. På bildet ser du en kvinne klippe til et lokalt produsert bind, Makapads, på en fabrikk i Uganda. Bindene, som er laget av avfalls-papir og papyrus, er halvparten så dyre som importerte merker. FOTO: AP Photo/Stephen Wandera

Always-bindene som selges i Kenya er lagd av et billig materiale som irriterer huden. Det er de ikke i Europa og USA.

I snart tre tiår har Procter & Gamble Co. (P&G) nærmest hatt monopol på Kenyas sanitetsbindmarked. Selskapets Always-bind er mest sannsynlig det første bindmerket jentene blir kjent med, lenge før de vet hva menstruasjon er. Over tid har navnet også blitt synonymt med best kvalitet, og forbrukerne føler at de ikke har noen grunn til å prøve andre merker.

Jeg ble introdusert for Always-bind som 12-åring, en solrik ettermiddag på skolen. Alle jentene i klassen ble kalt bort til et hjørne av klasserommet der enorme kartonger med bind sto på bordet, klare til å deles ut. Det som fulgte var en underlig forelesning om hvordan vi snart kom til å se dråper av blod i underbuksene våre. Vi kjente alle på lærerens skam da hun forklarte denne biologiske prosessen. Forplantningsorganene våre omtalte hun som «tingene dine» og sa at vi måtte holde oss rene på en måte som antydet hvor skitne kroppene våre snart skulle bli. Etter denne innføringen ble menstruasjon det navnløse fenomenet ingen snakket om.

Det generelle hemmeligholdet og det pinlige ubehaget rundt mensen, fortsatte inn i videregående skole.Nylig nådde denne perfekte stormen av tillært skam, menstruasjonstabu og den aksepterte allestedsnærheten til Always-bindene, endelig et vendepunkt. I fjor tok emneknaggen #MyAlwaysExperience av på Twitter. Kenyanske kvinner brøt til slutt stillheten og diskuterte åpent hvor smertefullt og ubehagelig det var å bruke bind. De delte alle lignende symptomer: brennende følelse i vulva, kløe, utslett og betennelser. De hadde trodd at det var kroppene deres som var problemet, men nå ble det klart at det slett ikke var tilfellet.

«Jeg er overrasket, for jeg har hele tiden trodd at jeg hadde en uhelbredelig infeksjon (ja, jeg har fått behandling for det)», skrev en kvinne i en privat melding til meg da temaet ble heftig diskutert på nett.

«Jeg forsto aldri hvorfor det klødde under og etter mensen. Jeg antok alltid at det var en urinveisinfeksjon jeg hadde fått på et offentlig toalett. Til slutt droppet jeg å bruke offentlige toaletter, til og med på jobb, men kløen fortsatte», sa en annen.

Kvinner i hopetall krevde en forklaring fra P&G. Mens diskusjonene gikk, avslørte kvinner som hadde testet Always-bind fra både Kenya og vestlige land at det var forskjell mellom produktene. Kvinnene rapporterte om at bind kjøpt i utlandet ikke forårsaket irritasjoner.Snart vendte debatten seg mot det faktum at Kenyas Always-bind blir laget på en helt egen måte. Den vanligste typen har en overflate av plastfilm, nærmere bestemt et tynt perforert lag av modifisert polyetylen (PE). Dette materialet er effektivt for å absorbere fuktighet og dermed forhindre lukt, men det lagrer varme og reduserer pusteevnen. I et varmt land som Kenya fører bruk av PE lett til svie, utslett og kløe.

Hvorfor valgte da P&G dette plastlaget? Vel, det gjør at det trengs betydelig mindre materiale for å lage et bind og reduserer dermed produksjonskostnadene.

Kenyanske kvinner krevde svar. P&Gs respons var lite tilfredsstillende. De svarte med å sponse en tur for influensere til et fancy hotell, der selskapet skrøt til dem om merket. Stuntet klarte ikke å dempe uroen, og da P&G innså at kravene om kvalitet og ansvarsfullhet økte i stedet for å avta, gjorde de et nytt forsøk. Selskapet arrangerte et møte med forbrukerne og hørte angivelig på klagene, hvorpå det ble stille igjen. Nye uttalelser fra og på vegne av kenyanske kvinner ble ignorert.

I januar 2020, nesten et år etter at #MyAlwaysExperience gikk viralt, vendte Always Kenya tilbake til markedet med en rekke nye og angivelig forbedrede sanitærprodukter.P&G innkalte til et nytt møte med interesserte aktører for å diskutere forbedringene. På spørsmål om disse «nye» Always-bindene fortsatt hadde PE-laget, var svaret ja, men i en «bearbeidet» versjon.Om vi ser forbi denne urovekkende, utilsiktede innrømmelsen av at kvaliteten tidligere hadde vært dårlig, hva hadde egentlig blitt bedre? Hvorfor er polyetylen en obligatorisk del av bindene deres i denne delen av verden, når det ikke er det på det vestlige markedet?

Kvinner i hopetall krevde en forklaring fra P&G. Mens diskusjonene gikk, avslørte kvinner som hadde testet Always-bind fra både Kenya og vestlige land at det var forskjell mellom produktene. Kvinnene rapporterte om at bind kjøpt i utlandet ikke forårsaket irritasjoner

Kenyanske kvinner krever Always-bind uten PE-lag. Som en dominerende aktør på, markedet bør P&G ta ansvar og tilby kvinner verdige sanitærbind. Vi vet at dette er mulig. Always-bind uten PE-lag finnes i hyllene over hele det globale nord. Ethvert forsøk på å overbevise kenyanske kvinner om at Always-bindene er forbedret, samtidig som de fortsatt er laget av det samme materialet som fører til irritasjon og betennelse, viser at P&G bryr seg mer om profitt enn om brukernes velvære.

Det er imidlertid ikke bare P&G som må handle. Institusjoner som har som mandat å sikre kvaliteten på forbruksvarer bør oppfylle oppdraget sitt og beskytte forbrukerne mot helseskadelige og ubehagelige bind. Kenya Bureau of Standards (KEBS) bør være et forbilde og ta klagene på alvor. Stillheten deres så langt tyder på at myndighetsorganet deler forakten for denne delen av kvinnehelse.

I november i fjor drøftet og vedtok Kenyas regjering nasjonale retningslinjer for såkalt Menstrual Hygiene Management (MHM). Lovgivningen skal styrke kvinners håndtering av menstruasjonshygiene, framhevet som et rettighetsspørsmål, og sette den på dagsorden for landets helse- og utviklingspolitikk. Arbeidet til de folkevalgte, både menn og kvinner, er nå å finne ut hvordan retningslinjene skal implementeres og hva de sier om kvaliteten på sanitærbind.

Arbeidet med å gjøre slutt på period poverty, det vil si manglende tilgang på hygieneartikler og trygge sanitærforhold under mensen, er kollektivt og må føres av villige ledere, engasjerte institusjoner, ansvarlige tilbydere av sanitetetsprodukter og et samfunn som er klar for å bli kvitt stigmaene rundt menstruasjon. Menstruasjon handler om helse, og bind av god kvalitet er en rettighet som ikke kan forhandles om.

Artikkelen ble først publisert av African Arguments.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Guri C. Wiggen

Mali:

Økende motstand mot kjønnslemlestelse

I Mali er kjønnslemlestelse et stort helseproblem. Men stadig flere i landet vil ha slutt på denne skikken, som lenge har gjemt seg bak hellige skrifter. 

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.