I år 2050 kommer 70 prosent av verdens befolkning til å leve i byer. Og 70 prosent av alle verdens byer ligger ved vannet. Slik er det også i Afrika. Framtidsscenarioer gjør at arkitekter tenker nytt og prøver seg fram med mulige løsninger. Kunlé Adeyemi er en av dem som tar framtiden praktisk talt i egne hender. Han er en pionér i sitt fag, og regner seg som afrofuturist.
–Afrofuturismen er optimistisk, sier Adeyemi. – Det finnes stor human kapital, og mennesker finner løsninger på hvordan de skal tilpasse seg med utgangspunkt i små ressurser. Det må vi ta utgangspunkt i.
Slik så det ut da den flytende skolen (blått tak) lå på vannet utenfor Makoko. Bildet er tatt fra The 3rd Mainland Bridge, brua som binder millionbyen Lagos sammen. Skolen var, i likhet med bydelen Makoko, svært synlig for alle som kjører her. Foto: NLE Images
Flytende skole i slummen
Adeyemi fikk ideen til å bygge en flytende skole i slumområdet Makoko i Lagos. Prosjektet, kjent under navnet Makoko Floating School, har fått flere priser og mye oppmerksomhet, og Adeyemis innovasjon roses fra mange hold. Prosjektet har også fått kritikk, ikke minst da skolen raste sammen etter kuling, kraftig regn og problemer med moringene.
Adeyemi hadde studert hvordan Makoko-folk bygger husene sine, før han satte i gang byggingen av skolen. I Makoko lever folk praktisk talt på vannet, i hus som er bygd på påler eller skjøre grunnmurer bygd av søppel og sand. Slummen ligger i hjertet av den grunne lagunen i Lagos, og ingen vet hvor mange som bor der – beregninger sier alt fra 40.000 til 300.000. Mange i Makoko er fiskere og forsyner millionbyens markeder med fisk.
Adeyemis arkitektfirma NLÈ har svart på kritikken, og nå bygges en ny prototyp av skolen opp igjen i Venezia og i Belgia. Den skal være ferdig i 2018 og skal etter planen få 35 års levetid.
Arkitektur burde utvikles nedover til human skala
– Vekst i byene er et voksende sosialt problem, og vi må delta for å finne innovative løsninger. Arkitektur har ikke alltid vært samfunnsnyttig, men det ser ut til at arkitektenes rolle kan bli viktigere i tiden som kommer, sier Adeyemi. – Penger er alltid spørsmålet, og mye styres av økonomer, men vi tror det er store finansielle fordeler med denne typen nyskapning, sier han.
Retten til skjønnhet
–Er det et klasseproblem at det ikke finnes rom for fattige i de store byene i motsetning til de rike?
– Arkitektur skal være økonomisk bærekraftig og sosialt relevant. Arkitektur er en menneskerett, og alle må ha lov til å promotere det som er nyttig for folket, og det som kan minske forskjeller og avstander. Å bygge det vakre for de fattige er nettopp det. Alle har rett til skjønnhet. Vi ser et paradigmeskifte, hvor arkitektur og politikk kommer til å flyte mer sammen, sier han til Afrika.no.
Adeyemi har undervist på både Cornell-universitetet og Harvard-universitetet i USA. Han er en etterspurt foredragsholder, og har blant annet holdt foredrag på Guggenheim-museet i New York, MIT, Cooper Union, School of Oriental and African Studies (SOAS) i London, Architectural Association in London, ETH in Zurich, Chandigarh College of Architecture i India og Delft Technical University i Nederland.
– Min bakgrunn fra Nigeria gir meg en viss følsomhet. Jeg vokste opp i Nigeria med en far som er arkitekt, og jeg startet selv da jeg var 23, da var jeg ferdig med studiene. Jeg liker enkle ting, men jeg har hatt mulighet til å møte de rike i verden, og jeg ser at vi må utveksle verdier. Det finnes mye fra overflodssamfunnet som man oppfatter som søppel, som kan deles med fattige samfunn. På den annen side har det rike forbrukersamfunnet mye å lære av Afrika, ikke når det gjelder materielle verdier, men menneskelige, sier han.
Det bør være mulig med lokal teknologi og lokale folk som får være med å tenke og finne sine egne løsninger
Kunlé Adeyemis arkitektfirma NLÈ har base i Amsterdam. NLÉ betyr ”å føle seg hjemme i byen.” Firmaet opererer i grenselandet mellom kunst, kultur, forskning og futurisme. De har hatt internasjonal suksess, med prisbelønt arkitektur både på den nordlige og den sørlige halvkule.
–Det var i 2011 jeg startet det afrikanske vannby-prosjektet - African Water City Project. Vi ser på de 20 fremste vannbyene. Vi analyserer miljøet og finner løsninger basert på lokal kunnskap og på hvordan folk gjør det selv. Design er ikke bare estetikk, men også en forståelse av plass og rom. Arkitektur burde utvikles nedover til human skala, der noen mennesker deltar med det enkle. Det bør være mulig med lokal teknologi og lokale folk som får være med å tenke og finne sine egne løsninger. Det er slik man kan tenke, leve og bygge annerledes, sier Kunlé Adeyemi.
Vil skape flyt i Lagos-trafikken
En hovedfartsåre i Lagos i dag er The 3rd Mainland Bridge. Lagos er bygd delvis på fastlandet og delvis på store øyer i lagunen, og denne ”tredje fastlandsbrua” binder millionbyen sammen. Den er velkjent for sin uendelig stillestående trafikk. Kunlés visjon for utviklingen av Lagos er å lage en fjerde bro, en bro som kan skape den forbindelsen som trengs for å lette på trafikkorken og gjøre livet lettere for millioner av mennesker i en av verdens mest befolkede byer.
–Migrasjonen inn til byene vil prege framtiden enda mer, og disse mønstrene vil skape nye muligheter. Vi må ta på oss en mer kompleks rolle og lære av den kollektive intelligensen, som betyr å lære av folket. Nye generasjoner kan få nytt eierskap til mangfoldige muligheter, sier den berømte arkitekten.
