Afrika.no Meny

Landprofil 2000-2001

Tsjad

Idriss Déby har styrt Tsjad siden desember 1990 da han som leder for en opprørsgruppe klarte å nedkjempe den autoritære og despotiske daværende presidenten, Hissène Habré. Déby fikk innført flerpartisystem i 1996 etter en folkeavstemming, og vant også presidentvalget 1996.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

I 1997 ble det avholdt valg til parlamentet, der Débys parti Mouvement Patriotique du Salut (MPS) tok 63 av 125 plasser i parlamentet. Flere valgrapporter hevdet imidlertid at det hadde vært omfattende valgfusk og uregelmessigheter under begge valgene.

Déby har ikke klart å få kontroll over opprøret i det nordlige Tsjad, som begynte i 1998. Landet er et av verdens fattigste, og er avhengig av bistand fra eksterne donorer og internasjonale finansinstitusjoner. Men økonomien er på bedringens vei, og inflasjonen synker

Opposisjonen og opprørsgrupper

Den tidligere forsvarsministeren i landet Youssouf Togoimi, leder en egen opprørsgruppe, Mouvement pour la démocratie et la justice au Tchad (MDJT), som står bak urolighetene i ørkenfjell-området Tibesti. MDJT kommer til stadighet med meldinger om at de har tatt kontroll over nye områder eller at de har drept regjeringssoldater. Disse meldingene blir alltid raskt benektet av regjeringen. En annen gruppering, som kaller seg Mouvement pour la démocratie et le développement (MDD) og ledes av Moussa Medella, kjemper en mer verbal kamp mot president Déby. MDD kommer til stadighet med pressemeldinger hvor regjeringen svertes. For eksempel ble en regjeringsoppnevnt gruppe, som offisielt ble satt inn for å bedre sikkerheten for sivilbefolkningen rundt Tsjad-sjøen, kritisert av MDD for å være en bande som terroriserte og stjal fra fattigfolk som var antatt å sympatisere med et av opposisjonspartiene. MDD sin melding om at regjeringen har brukt kjemiske produkter fra Ukraina for å forgifte brønnvannet i Tibesti har også fått noe oppmerksomhet internasjonalt.

De store forskjellene

Tsjad har en splittet befolkning. Den klareste skillelinjen går mellom det muslimske nord og det kristne sør. Men splittelsene er egentlig mye mer komplekse enn det. Det er potensielle konflikter mellom nomader, seminomader og bofaste. Det er store ulikheter mellom goranere, arabere og ulike folkegrupper fra det sørlige Tsjad. I tillegg er det store forskjeller mellom det minimalt befolkede og ørkenpregede nord og det bomullsproduserende øst og de store nye oljeområdene i Doba i sørvest. De store forskjellene og den uensartete befolkningen fører ofte til uroligheter.

Landet er har bare sju land bak seg på FN’s Human Development Index for år 2000. Estimater for analfabetisme i den voksne befolkningen varierer mellom 50 prosent og 89 prosent. Bare 18 prosent av barn i skolepliktig alder går på skolen. Mindre enn en av fire innbyggere i Tsjad har tilgang til rent drikkevann hele året. Spedbarnsdødeligheten er blant de aller høyeste i Afrika. Og hele landet som er nesten 3,5 ganger så stort som Norge, har 80 offentlig godkjente leger fordelt på ni sykehus.

Den nye oljen

Store deler av Tsjad består av ufruktbar ørken. I sørøst livnærer nærmere en million mennesker seg av bomullsproduksjon. Store deler av denne selges til Portugal som er Tsjads viktigste eksportland. Savannen i Tsjad har gode forhold for kvegdrift, og så sant kvegpest eller tørke ikke inntreffer, er kvegdrift en god levevei for mange nomader og seminomader. Tidlig på 1990-tallet ble det funnet olje i Doba det sørlige Tsjad. Nå anslås produksjonspotensialet til rundt 250.000 fat i døgnet, noe som vil innebære en enestående vekst for Tsjads økonomi. Problemer med hvor oljen skal eksporteres fra har imidlertid ført til en rekke utsettelser av oljeproduksjonen. Etter lange overveielser endte beslutningen på å bygge en 1.000 km lang rørledning fra Doba gjennom Kamerun til den kamerunske havnebyen Kribi. Dette valget har ført til en rekke protester fra miljøvernere, både nasjonalt og internasjonalt. Flere av de utenlandske oljeselskapene som tidligere var interessert i å drive oljeutvinningen i Doba har nå trukket seg. I skrivende stund er prosjektet nok en gang utsatt i påvente av finansiering.

En marginalisert befolkning

Det internasjonale pengefondet (IMF)

og Verdensbanken er mer positivt innstilt til Tsjad enn de har vært på lenge. Liberalisering av økonomien, inkludert en mengde privatiseringer av statlige og halvstatlige foretak, har i følge IMF gitt gode resultater. BNP per innbygger øker kraftigere enn i nabolandene, inflasjonen er synkende og nå nede i 3,5 prosent årlig. Det IMF ikke sier noen ting om er hvordan denne økonomiske gevinsten fordeles. Fortsatt er den aller største delen av Tsjads innbyggere uten rent vann, uten skoletilbud og uten sykehus i nærheten av der de bor. Befolkningen er marginalisert, både politisk og økonomisk.

Andre landprofiler:
2012-2013, 2010-2011, 2008-2009, 2006-2007, 2002-2003
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe