Afrika.no Meny

Landprofil 2008-2009

Togo

Togos president, Faure Gnassingbe, kom til makten etter et statskupp i 2005, etter at hans far, tidligere president Eyadema Gnassingbe, var død. Men kuppet ble etterfulgt av internasjonale protester og trusler om sanksjoner, og Gnassingbe ble tvunget til å gjennomføre valg. Valgresultatet var imidlertid omstridt, og valget ble etterfulgt av både blodige opptøyer og nye protester.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Siden har Gnassingbe blitt presset til å inngå kompromisser og avtaler med opposisjonen. Det har vært en økende demokratiseringsprosess i landet, og det ble avholdt parlamentsvalg i 2007.

Alle de største partiene deltok i dette valget, noe som ikke hadde skjedd siden tidlig på 1990-tallet. Det var over 2.000 kandidater, og til sammen 31 partier, som stilte til valg. Allikevel var det bare tre partier som fikk plass i nasjonalforsamlingen: Det regjerende partiet Rally of the Togolese People (RPT) med 50 av de 81 plassene, Union of Forces for Change (UFC) med 27 plasser og Action Committee for Renewal (CAR) med 4 plasser.

Statsminister fra opposisjonspartiet CAR, Yawovi Agboyibo, som var blitt utnevnt til statsminister etter en avtale mellom presidenten og opposisjonen i 2006, gikk av etter valget i 2007 med den begrunnelse at hans oppdrag var fullført. 

Valgobservatører
I forkant av valget brukte valgkommisjonen, The Independent National Electoral Commission (CENI), over en måned på å avdekke og avsløre eventuell valgfusk. Det forhindret blant annet at mange velgere dobbeltregistrerte seg, da det ble benyttet fingeravtrykk i forbindelse med registrering av velgere.

Valgobservatører fra EU og andre organisasjoner var på plass både før og under valget. EU stoppet all bistand til Togo i 1993 på grunn av det autoritære regimet, men beskjeden fra EU var nå at samarbeidet kunne gjenopptas, dersom valget ble gjennomført fritt og rettferdig. Konklusjonen fra både EU og andre organisasjoner var at det var et forholdsvis rent valg, og at Togo er en stat på god vei mot demokratisering. Et av de få punktene som ble kritisert, var at antall plasser i nasjonalforsamlingen er for få i forhold til befolkningen, og at RPT kanskje fikk for mange plasser i forhold til antall stemmer.

I dag er det kun medlemmer fra partiet RPT som sitter i regjeringen.

Fattigere
Til tross for store fremskritt politisk og demokratisk, er det en hard virkelighet folk flest møter til daglig i Togo. Landet har rykket nedover på UNDPs Human Development Index (HDI). I 2007/2008 ble Togo plassert på 152. plass av tota1t 177 land på listen, mens landet i 2005 lå på 144. plass. Bare litt over halvparten av befolkningen har lese- og skriveferdigheter.

Kanskje man kan håpe på en bedring i sosiale og helsemessige forhold i nærmeste fremtid, etterhvert som bistandsgivere og samarbeidspartnere vender tilbake. I november 2007 gjenopptok for eksempel EU bistandssamarbeidet med Togo. I første rekke skal bistanden konsentreres om styring og støtte til økonomiske og institusjonelle reformer, og deretter oppbygging av infrastruktur for å gjenoppbygge og støtte opp om landets økonomi. 

Tilbakevending av flyktninger
Amnesty International rapporterer om en viss bedring i forhold til menneskerettigheter. I februar 2008 vedtok parlamentet en lov som skal garantere at de væpnede styrkene opererer innenfor loven, og at deres rolle i landet skal være og er utenfor politikken. I april inngikk Togo og Ghana en avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om frivillig tilbakevending av togolesiske flyktninger som har bodd i Ghana siden 1992.

Myndighetene har derimot ikke gjort noe for å etterforske beskyldninger om brudd på menneskerettigheter, blant annet menneskerettighetsbrudd som skal ha blitt utført av de væpnede styrkene under opptøyene i 2005. Over hundre personer har lagt fram slike klager. Samtidig rapporteres det at mange i praksis blir holdt i arrest uten lov og dom, det rapporteres om uholdbare forhold i fengslene og om at folk har blitt slått og torturert av politiet for å tvinge fram tilståelser.

Det eksisterer fremdeles sensur i forhold til mediene. Det rapporteres om episoder hvor journalister har blitt oppsagt på grunn av kritikk mot sittende ministre og andre autoriteter. Radiokanaler har blitt stengt i kortere perioder fordi ledelsen har nektet å si opp reportere som har uttrykt seg negativt om den sittende regjering.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe