Afrika.no Meny

Landprofil 2012-2013

Tanzania

Tanzania har lenge vært et ”dar es salaam”, en ”fredens havn”, i en ellers turbulent region. Tanzania er et populært turistmål som kan vise til formidabel økonomisk vekst de siste årene. Medaljens bakside er korrupsjon og fattigdom. Halvparten av de 41 millionene innbyggere lever på under en dollar dagen. President Kikwete er inne i sin siste presidentperiode for Revolusjonspartiet Chama Cha Mapinduzi (CCM), og før han gir seg har han lovet en grunnlovsrevisjon som blant annet vil redusere presidentmakten og revidere unionsstrukturen mellom Zanzibar og fastlandet.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Tanzania har en av de mest imponerende vekstratene for et land uten oljeinntekter. Landbruket er fortsatt Tanzanias viktigste næringsvei. President Kikwete lanserte i 2009 programmet ”kilimo kwanza”, ”landbruket først” som har forsøkt å gjøre mer butikk av landbruket. Tanzania er også en betydelig gulleksportør, og det letes etter olje og gass langs landets kyst. I februar 2012 meldte Statoil om et stort gassfunn i deres lisensområde utenfor Mtwara. Selv om det kan ta flere år før investeringene i gassforekomstene fører til inntekter for staten, vil dette på lengre sikt bety mye for Tanzanias økonomi. Turistindustrien er også betydelig – med både Kilimanjaro, Serengeti og den populære øygruppen Zanzibar innenfor landegrensene.

55 prosent av Tanzanias eksport og 23 prosent av landets import går til og fra EU. Av ikke-vestlige handelspartnere er India den viktigste, tett etterfulgt av Kina, med hovedtyngde på infrastrukturbygging. Tanzania er en del av Det østafrikanske fellesskap (EAC). Handelen med nabolandene har økt etter at en avtale om tollfrihet ble inngått i 2010. Selv om integrasjonsprosessen i EAC går fremover, og regionen spås kraftig økonomisk vekst, holder Tanzania foten på bremsen, spesielt når det gjelder harmonisering av skattelover. Dette skyldes først og fremst frykt for konkurransen fra Kenya. På tross av positiv politikerretorikk om EAC, er det ofte langs tanzanianske grenseposter frihandelssamarbeidet settes mest på prøve.                                                                                                                                

Selv om Tanzania hadde en økonomisk vekst på 7,3 prosent i 2012, er landet et av verdens fattigste, og kom som nummer 152 av 187 land på FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI) i 2011. Halvparten av befolkningen lever på under en dollar dagen, og rask befolkningsvekst vanskeliggjør kampen mot fattigdom. Tanzanias største utfordringer er deres økende underskudd og problemene med å dekke sin del av statsbudsjettet, noe som kan gjøre landet enda mer avhengig av utenlandsk bistand og utenlandske investeringer. Landets økonomiske situasjon lider dessuten under mangler i infrastrukturen: Dårlige veier, overbelastede havner og hyppig strømrasjonering, noe som også hemmer offentlige tjenestetilbud.

Politikk
På fastlandet har CCM fremdeles et godt grep om makten, men oppslutningen sank ved valget i oktober 2010, da president Kikwete fikk 61,2 prosent av stemmene, mot over 80 prosent i 2005. Presidentkandidat Slaa i det største opposisjonspartiet CHADEMA fikk 26,3 prosent av stemmene. Den nasjonale valgkommisjonen fikk kritikk for valggjennomføringen, blant annet tok det lang tid å telle stemmene, noe som resulterte i opptøyer. Svekkelsen av CCM har medført et mer reelt flerpartidemokrati, noe som også kan styrke fagforeninger og det sivile samfunn. CCM utfordres stadig av de andre partiene på temaer som energi og korrupsjon. CCM har alvorlige interne motsetninger, og Kikwetes viktigste utfordring blir å forsone partiet.

Øygruppen Zanzibar har siden gjeninnføringen av flerpartivalg i 1992 vært preget av politisk uro rundt valgtider. En langvarig freds- og forsoningsprosess mellom regjeringspartiet CCM og det liberale opposisjonspartiet Den forente borgerfronten (CUF) endte med et overveldende flertall i en folkeavstemning om etablering av en samlingsregjering i øygruppen. 2010-valgene var således de første fredelige valgene etter gjeninnføringen av flerpartidemokrati på Zanzibar, og CCMs kandidat Shein vant med 50,1 prosent av stemmene. Samlingsregjeringen bestående av CUF og CCM har fungert godt. Nasjonalismen på Zanzibar vokser, og mange tror det vil bli avholdt en folkeavstemning om Zanzibars uavhengighet. Et av de mest betente spørsmålene er rettighetene til olje og gass i Zanzibars farvann, som nå kontrolleres av unionsregjeringen, men som Zanzibar selv ønsker å kontrollere.

Helse og utdanning
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har både Tanzania og Zanzibar utviklingsvisjoner de prøver å innfri innen henholdsvis 2025 og 2020. På Mo Ibrahim-indeksen, som måler kvalitet på styresett i afrikanske land, skårer Tanzania høyt (13 av 53 land), men får sine svakeste resultater innen utdanning og helse. Tanzania har akutt mangel på helsepersonell i det offentlige helsevesenet, og lave lønninger har ført til legestreik. På den positive siden ser man en reduksjon i hiv/aids, og malaria på Zanzibar har blitt kraftig redusert etter omfattende tiltak.

I Tanzania er barneskolen obligatorisk og gratis, men foreldrene må kjøpe skoleuniformer og annet skolemateriell. I følge UNICEFs tall for perioden fra 2007 til 2010 ligger fremmøtet på barneskolen på 79 prosent for gutter og 82 prosent for jenter. På ungdomsskolen og videregående synker antallet til 26 prosent gutter og 24 prosent jenter, blant annet på grunn av skolepenger og flere tilleggsavgifter. Underbetalte og fraværende lærere er et stort problem for utdanningen i Tanzania.

Tanzanias arbeid med flyktninger er et eksempel til etterfølgelse. I 2010 ga Tanzania 162 000 burundiske flyktninger statsborgerskap. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har oppfordret andre land i regionen til å gjøre det samme for flyktninger som har vært lenge i sine vertsland.

Menneskerettigheter og pressefrihet
I februar 2012 ble fire mennesker skutt og drept av politiet under demonstrasjoner i Songea. Samme måned ble 16 menneskerettsaktivister arrestert i Dar es Salaam, anklaget for å demonstrere ulovlig. Den tanzanianske regjeringen har i økende grad slått ned på demonstrasjoner og innsnevret friheten til å samles på offentlig sted. Paragraf 20 i den tanzanianske grunnloven slår fast at det er full forsamlingsfrihet, men politiet kan nekte demonstrasjoner med henvisning til opprettholdelse av ro og orden. Politiet kritiseres for å benytte seg av denne muligheten også i tilfeller uten hjemmel. FN og giverland har etterspurt uavhengige instanser som kan undersøke klager mot politiet, slik at disse ansvarliggjøres for sine handlinger.

Ifølge Komitéen for beskyttelse av journalister (CPR) er pressefriheten i Tanzania forbedret, men medier som er kritiske til regjeringen risikerer både bøtelegging og rettsforfølgelse. I pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser har Tanzania gradvis kommet bedre ut de siste årene: 34. plass av 173 land i 2011/2012 (mot 70. plass i 2008).

Framtidsutsikter
CCMs popularitet, særlig i urbane strøk, synker, og jakten på en samlende presidentkandidat vil bli utfordrende for et parti preget av interne stridigheter. Religiøse spenninger mellom kristne og muslimer, samt den økende nasjonalismen på Zanzibar, vil gi myndighetene hodebry også i tiden som kommer. Med økt vekst og inntekter fra gassfunn vil det trolig bygges bedre infrastruktur. Om Tanzanias fattige får ta del i veksten gjenstår å se.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe