Afrika.no Meny

Landprofil 2008-2009

Swaziland

Lav økonomisk vekst og sviktende avlinger har gjort store deler av befolkningen i Swaziland avhengig av matvarehjelp. Da Swaziland fikk ny grunnlov i 2005, var hensikten at folket skulle få større makt. Kvinner skulle få flere rettigheter, og domstolene skulle bli uavhengige. Men den demokratiske utviklingen har gått sakte. Fortsatt er Swaziland et absolutt monarki, med stor makt samlet hos kong Mswati III.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Selv om grunnloven ser lovende ut, er politiske partier fortsatt ikke tillatt. Amnesty International har meldt om regelmessige brudd på menneskerettighetene og overgrep fra politiet og sikkerhetsstyrkene.

Høsten 2008 feiret Swaziland 40 års uavhengighet. Samtidig ble det avholdt valg. Men fagbevegelsen møtte stor motstand da de demonstrerte mot de økende matvareprisene i forbindelse med uavhengighetsfeiringen. De stilte også krav om at politiske partier skulle bli tillatt, slik at valget kunne bli et flerpartivalg.

Kongens absolutte makt
Swaziland har riktignok et parlament og valg hvert femte år, men i realiteten ligger mesteparten av makten hos kong Mswati III, som har sittet ved makten siden 1986.  Konstitusjonen fra 2005 befestet kongens absolutte makt, med grunnlag i det såkalte Tinkhundla-systemet. Konsekvensen er at flere bestemmelser i grunnloven, som blant annet paragrafer om kvinners rettigheter, står i et uklart forhold til tradisjonell sedvanerett. Valg til senatet og parlamentet skjer delvis ved direkte utvelgelse fra kongen, og delvis gjennom valg. 

Selv om politiske partier ikke er tillatt, er statusen for politiske organisasjoner uklar og det eksisterer flere politiske bevegelser. Men den sosiale og økonomiske situasjonen i landet har gjort det vanskelig å mobilisere en sterk og samlende demokratibevegelse.

Den største organisasjonen, People's United Democratic Movement (PUDEMO), er forbudt. Da bevegelsen arrangerte en fredelig markering i 2007, ble flere demonstranter arrestert. Den sørafrikanske fagbevegelsen Congress of South African Unions (COSATU) har lenge støttet Swazilands fagbevegelse og andre demokratiske krefter, og forsøkt å bygge bru mellom fraksjonene.

Liten oppmerksomhet
Demokratikampen i Swaziland har sjelden vært i det internasjonale samfunnet sitt søkelys. Mange aktivister sammenlikner situasjonen med Zimbabwes, og er frustrert over den manglende oppmerksomheten rundt den politiske situasjonen i Swaziland. Swaziland har liten strategisk og økonomisk betydning, og det internasjonale samfunnet, inkludert SADC, har vært ettergivende overfor regimet. Flere organisasjoner og solidaritetsbevegelser har krevd målrettede sanksjoner mot regimet, men dette har så langt ikke fått gjennomslag.

Swazilands økonomi er helt avhengig av Sør-Afrika, som står for 90 prosent av all import til landet og 60 prosent av all eksport. Det var en liten vekst i økonomien i 2007, men Swaziland har likevel fått en lavere plassering på FNs utviklingsindeks (HDI) siden 2006. Nærheten til Sør-Afrika betyr at svært mange swaziere tar jobb der. Penger sendt hjem fra arbeidsmigrantene er derfor en viktig inntektskilde.

Uavhengighetsfeiring
Det vakte sterke reaksjoner da det ble kjent at myndighetene planla å bruke 20 millioner lilangeni (14,2 millioner kroner) for å markere 40 års uavhengighet. Feiringen falt samtidig med kong Mswati III sin 40-årsdag, og kongen fikk flere luksusbiler i forbindelse med feiringen.

Kongen og hans familie lever i stor luksus, i motsetning til to tredeler av befolkningen, som lever i stor fattigdom. Sviktende avlinger og en langvarig økonomisk krise gjorde 40 prosent av landets befolkning avhengig av matvarehjelp i 2007.

Matvarekrise
En av Swazilands største miljøutfordringer er tørke. Overbeite er dessuten et stort problem for jordbruket, som er den viktigste sektoren i landet.  Over 70 prosent av sektoren er selvbergingsjordbruk, noe som gjør befolkningen svært sårbar dersom avlingene svikter. I 2007 feilet 80 prosent av produksjonen, med flere områder helt uten avlinger. Med økt behov for matvarehjelp har også lokale myndigheter og autoriteter blitt beskyldt for å underslå og selge hjelpen.

Matmangel er spesielt alvorlig når en av tre av den voksne befolkningen er hiv-positive, fordi riktig ernæring er en avgjørende faktor for å holde viruset i sjakk. Hiv-epidemien rammer den arbeidsdyktige delen av befolkningen, med store sosiale og økonomiske konsekvenser. Bare et mindretall har tilgang på antiretrovirale medisiner. Epidemien bidrar til økende krise i offentlig sektor, og et økende antall foreldreløse barn vil være en stor utfordring for landet i mange år framover.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe