Afrika.no Meny

Landprofil 2010-2011

Sierra Leone

Utviklingen i Sierra Leone går i positiv retning. Særlig ser man fremskritt når det gjelder tverrpolitisk samarbeid, økt evne til institusjonsbygging og reform i politiet og militæret. Den økonomiske situasjonen er imidlertid fortsatt vanskelig, og den globale finanskrisen har lagt en demper på landets fra før av beskjedne økonomiske vekst. Resultater i form av arbeid, velferd og infrastruktur må bli synlige for å sikre den skjøre freden i landet. Et solid internasjonalt nærvær og kontinuerlig internasjonal donorvilje er helt nødvendig for å sikre en fortsatt positiv utvikling.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

President Ernest Bai Koroma fra partiet All People’s Congress (APC) har styrt Sierra Leone siden han ble valgt i september 2007. Valget ble gjennomført på en relativt fredelig måte uten store uregelmessigheter. Internasjonale observatører karakteriserte valgprosessen som god. 

President Koroma har vært bevisst på behovet for bred forankring og åpen dialog med opposisjonen for å sikre langsiktig stabilitet i landet. Det er nå, med solid støtte av FN, etablert en rekke samarbeidsfora med bred deltakelse fra politiske aktører og representanter for viktige meningsbærere i landet. Man har også fokusert på å sikre forankring hos politiet og i militære kretser. Denne brede samarbeidslinjen har fått mye av æren for at den politiske utviklingen i Sierra Leones stadig går i positiv retning.  

Det at hæren i dag trenes av amerikanske og britiske styrker som en forberedelse til deltakelse i FN-støttede operasjoner i Darfur, er et viktig symbol på hvor langt Sierra Leone har kommet siden borgerkrigens slutt i 2001.

Sikkerhet
Uroligheter er likevel langt fra et avsluttet kapittel i Sierra Leone. De viktigste politiske partiene i landet identifiseres nært med hver sin etniske gruppe, og dette fører til at etniske motsetninger og politiske uoverensstemmelser blandes sammen og blir en svært eksplosiv kombinasjon. Koromas APC knyttes i stor grad til temne-folket fra nord, og opposisjonspartiet Sierra Leone People’s Party (SLPP) knyttes til mende-folket i sør og øst.   

Det ble rapportert om sporadiske utbrudd av politisk motivert vold i flere byer gjennom hele 2009. I mars ble SLPP’s kontorer i Freetown angrepet, og det ble meldt om voldshandlinger, voldtekt og seksualisert vold både i Freetown og i Pujehun-distriktet øst i landet. I forbindelse med lokalvalgene i juni 2009 blusset også motsetninger opp i en rekke byer. Det er likevel positivt at sikkerhetsmyndighetene etterhvert håndterer situasjonene slik at lokal uro ikke eskalerer.

Økonomi
Tross store mineralforekomster og betydelige jordbruks- og fiskeriressurser er Sierra Leone fortsatt ett av verdens fattigste land. Rundt halvparten av landets inntekter kommer fra internasjonale donorer. Infrastrukturen er svært dårlig og utdanningsnivået er lavt, noe som hindrer at landet kan utnytte sine naturressurser til fulle. Nesten halvparten av den arbeidsføre befolkningen arbeider med tradisjonelt jordbruk og produserer kun for eget forbruk. Over 70 prosent av landets befolkning lever under FNs fattigdomsgrense.  

Sierra Leones økonomi led også under den globale finanskrisen i 2009. Verdien på eksportvarer som diamanter, mineralet rutil, kakao, kaffe og fisk har falt på grunn av reduksjon i etterspørselen på verdensbasis. Sierra Leones valuta har også falt dramatisk i verdi, noe som har ført til en stor prisøkning på importvarer. Strømmen av penger sendt inn i landet fra Sierraleonere bosatt i utlandet minsket også som følge av finanskrisen. Økonomien vokser fortsatt, men veksten falt betydelig fra 2008 til 2009.

Sosiale forhold
Helsetjenester er lite utbygd i Sierra Leone. Dette fører blant annet til at landet har svært høy barnedødelighet og høy kvinnedødelighet knyttet til svangerskap og fødsel. Forventet levealder er kun 49 år for kvinner og 46 år for menn. Vannbårne sykdommer som paratyfus, hepatitt A og diaré, samt malaria og gulfeber er utbredt, og koster mange liv.  

Skolevesenet er under utvikling, men det er fortsatt langt igjen. Kun 47 prosent av menn over 15 år kan lese og skrive. Blant kvinner over 15 er tallet kun rundt 24 prosent.

Selv om grunnloven har likestilling mellom kjønnene som grunnprinsipp, og diskriminering er ulovlig, har dette liten betydning for de fleste kvinners hverdag.  Jenter og kvinner har fortsatt dårligere tilgang til utdanning, helsehjelp og rettshjelp enn menn. Kjønnslemlestelse av kvinner praktiseres i store deler av landet, og vold mot kvinner i familien er dessverre utbredt.

Lov og rett
Den FN-støttede krigsforbryterdomstolen (SCSL) har nå ferdigbehandlet sin siste ankesak i Freetown. Domstolen har avgitt endelige kjennelser i alle sakene som har vært ført i rettslokalene i Sierra Leone, og vil i løpet av 2010 gradvis avvikle sin virksomhet i landet. Charles Taylors sak er fortsatt til behandling, men på grunn av sikkerhetssituasjonen høres denne saken i Haag i Nederland.  

Dommen mot tre ledere for opprørsgruppen Revolutionary United Front (RUF) ble rettskraftig i oktober 2009.  De tre må sone henholdsvis 52, 40 og 25 år i fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. De føyer seg inn i rekken av domfelte ledere fra flere av grupperingene som kjempet mot hverandre i borgerkrigen som herjet landet. I 2008 dømtes to ledere fra Armed Forces Revolutionary Council (AFRC) til 50 år i fengsel, én AFRC-leder til 45 år bak murene og to ledere fra Civil Defence Force (CDF) til fengselsstraffer på henholdsvis 20 og 15 år.

Utfordringer
Korrupsjon er utbredt i Sierra Leone. Det er til hinder både for økonomisk utvikling og institusjonsbygging. Det er oppløftende at president Koroma alt i sin innsettingstale gjorde det klart at kampen mot korrupsjon skulle prioriteres under hans administrasjon. Regjeringen har også gjort det klart at de ønsker å etablere en egen korrupsjonsdomstol med spesialutdannede dommere, samt innføre en hurtigrettsprosess for korrupsjonssaker.

Arbeidsledigheten i landet er svært høy, særlig blant ungdom. Dette er en trussel mot den skjøre stabiliteten i landet og danner grobunn for kriminalitet og sosial uro. Det er viktig at økonomisk utvikling og økt sysselsetting prioriteres. Siden 44,5 prosent av Sierra Leones befolkning i dag er under 14 år, og fordi flyktninger som har bodd i naboland etterhvert begynner å reise tilbake til Sierra Leone, er det fare for at problemer knyttet til arbeidsledighet skal øke i omfang. 

Narkotikakriminalitet er et relativt nytt, men raskt voksende problem i Sierra Leone.  Myndighetene har satt bekjempelse av narkotikaproduksjon og narkotikasmugling høyt på agendaen, og i 2009 ødela politiet flere store cannabisplantasjer. Opplæring av tollvesen og politi er sentralt for å hindre at kriminelle nettverk med internasjonale forgreninger får fotfeste i landet.

Landfakta:

Areal: 71 740 km2 (40. størst)

Folketall: 5,6 millioner

Befolkningstetthet per km2: 78

Urban befolkning: 37 prosent

Største by: Freetown - ca. 827 000)

BNP per innbygger: 418 USD

Økonomisk vekst: 5,5 prosent

HDI-plassering: 180


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe