Afrika.no Meny

Landprofil 2012-2013

Seychellene

Seychellene er Afrikas minste land. Øystaten med de vakre strendene i Det indiske hav er også afrikamester i levekår, målt i rangering på FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI), der Seychellene befinner seg mellom Cuba og Bahamas. I mai 2011 ble president James Alix Michel gjenvalgt til fem nye år. Han tilhører partiet som styrte landet som en ettpartistat fra 1977 til 1993.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

De 115 øyene som i dag utgjør Seychellene, var ubebodd av mennesker da den portugisiske oppdagelsesreisende Vasco da Gama kom dit i 1502. Selv om franske plantasjeeiere og deres slaver etablerte seg der utover på 1700-tallet, ble øyriket etter hvert lagt under britisk styre. Først i 1976 ble Seychellene en selvstendig stat. Året etter fikk visepresident France René makten etter et kupp, og landet gikk inn i en lang periode som ettpartistat.

I 1991 innførte René demokrati, og ble selv valgt og gjenvalgt som president flere ganger helt til han trakk seg fra makten i 2004. Da overtok hans visepresident og partikollega fra Seychellenes progressive folkefront (SPPF), James Alix Michel. Han sitter fortsatt ved makten. Ved siste presidentvalg, i mai 2011, vant han med 55 prosent av stemmene. Hans nærmeste rival, den anglikanske presten Wavel Ramkalawan fra Seychellenes nasjonale parti (SNP), fikk 41 prosent.

Samme parti siden 1977
At SPPF har fått styre helt siden 1977, kan være et tegn på at mye går bra. I forhold til andre afrikanske land er økonomien relativt god: målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger er Seychellene på linje med Brasil og Litauen. I Afrika er det bare den nyrike oljestaten Ekvatorial-Guinea som har høyere BNP per innbygger. Seychellene er Afrikas minste land, både målt i landareal og i antall innbyggere. De aller fleste av de 91 000 innbyggerne har innlagt strøm, vann og kloakk. Omtrent 9 av 10 husholdninger har fjernsyn og mobiltelefon, ifølge den siste folketellingen.

Turister og tunfisk
Seychellene har imidlertid vært hardt rammet av den internasjonale økonomiske krisen de siste årene. Turismen er en av de viktigste næringene i landet, og når resten av verden går dårlig, merkes det også på hotellene på Seychellene. Men turistene er nå i ferd med å komme tilbake igjen, delvis takket være viktige økonomiske reformtiltak.

Den andre viktige næringen på Seychellene er fiske, ikke minst av tunfisk. For fiskerne og handelsskipene har piratvirksomheten i Det indiske hav vært en stor utfordring, særlig etter 2009. Da førte opptrappingen av anti-piratvirksomheten i Adenbukta til at somaliske pirater begynte å operere lenger sør. For en økonomi som er så avhengig av havet og havets ressurser, er dette en svært alvorlig trussel.

Flere vestlige land, blant dem USA og Frankrike, samarbeider nå med Seychellene i kampen mot pirater. EU har inngått en avtale med Seychellene om å få plassere styrker på øygruppene. I juli 2010 ble for første gang pirater stilt for retten på Seychellene, og 11 somaliere ble dømt og fengslet.

Gjeld og forskjeller
Seychellene har i mange år slitt med en altfor høy utenlandsgjeld. I 2008 måtte Det internasjonale pengefondet (IMF) inn med en redningspakke, og i 2009 ba president Michel kreditorene om å stryke halve gjelden. Verdensbanken kom med lån, og det endte med at gjelden ble restrukturert. Nå håper man at en stram økonomisk politikk skal få gjelden til å krympe.

Selv om BNP per innbygger er relativt høyt på Seychellene, er pengene svært ujevnt fordelt. Gini-indeksen er et mål på økonomiske fordelingen i et samfunn. Den går fra 0 til 100, der 0 betyr at alle har like stor inntekt, og 100 betyr at én har all inntekt og de andre ikke har noe. Seychellene har en Gini-indeks på 66, skyhøyt over for eksempel Norge og Sverige som ligger på rundt 25. Selv i forhold til andre afrikanske land er 66 høyt. Bare land med svært skjev fordeling, som Namibia og Sør-Afrika, befinner seg i nærheten av dette. Til tross for at myndighetene bruker nesten halve statsbudsjettet på helse og utdanning, og til tross for at Seychellene allerede har oppnådd fem av de åtte tusenårsmålene, er det altså en utfordring å få til en jevnere fordeling av inntektene.

Ulike røtter
De drøyt 90 000 menneskene som bor på Seychellene, altså omtrent like mange som Kristiansands befolkning, er alle etterkommere av innvandrere. De har røtter til både det afrikanske fastlandet, India, Kina, Frankrike og Storbritannia, og både engelsk, fransk og kreolsk er utbredte språk. Flertallet av innbyggerne, omtrent 3 av 4, hører til den romersk-katolske kirken. Ellers finnes det både anglikanere, hinduer, muslimer, pinsevenner, adventister og en rekke andre mindre trossamfunn. Kvinnene har en sterk posisjon i det seychelliske samfunnet, som av noen blir beskrevet som et matriarkat. Ugifte mødre er vanlig, og loven pålegger fedrene å forsørge sine barn selv om mødrene stort sett har makten i hjemmene. Kvinnerepresentasjonen i parlamentet er likevel på under 30 prosent og det eksisterer ingen aktiv kvotering for kvinner.

Statsstyrte medier
Myndighetene på Seychellene har fått kritikk for mangelen på ytringsfrihet. Det er staten som driver landets eneste dagsavis samt både radio- og TV-stasjoner.

I 2006 ble det forbudt for politiske og religiøse organisasjoner å drive radio, noe som førte til et sjeldent tilfelle av uroligheter i det ellers så stabile landet. Utenlandske TV-og radiostasjoner er tilgjengelige, og landet hadde i 2010 omtrent 34 000 internettbrukere.

Framtidsutsikter
Seychellenes økonomiske framtid avhenger av flere forhold som er utenfor myndighetenes kontroll: At verdensøkonomien kommer på fote igjen, slik at rike turister igjen finner veien til Seychellenes strender, og at det blir slått ned på piratvirksomheten som truer fiskere og handelsskip som skal til og fra øygruppen.

Men myndighetene i Seychellene har også en utfordring i å redusere den høye utenlandsgjelda og slippe til et større ytringsmangfold. Kamp mot de store inntektsforskjellene kan også gjøre livet bedre for befolkningen som lever sine hverdagsliv på øyene som de fleste andre forbinder med luksusferie og nytelse.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe