Afrika.no Meny

Landprofil 2008-2009

Seychellene

Seychellene har mange utfordringer knyttet til det å være en isolert øystat. Landet er avhengig av import for kunne produsere energi, det er sårbart for naturkatastrofer og det står overfor vanskelige utenrikspolitiske valg. At økonomien er basert på to hovednæringer, turisme og tunfisk, gjør også landet utsatt. Landet tynges av gjeld og rammes hardt av uroen i verdensøkonomien.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Likevel: Seychellene har et høyt bruttonasjonalprodukt per innbygger sammenliknet med de fleste afrikanske stater. Seychellene ligger også relativt høyt på internasjonale statistikker over helse- og utdanningstilbud, dette etter en massiv satsing fra regjeringen i landet. 

Franske sjøfarere
Seychellene består av 1.500 øyer. Den portugisiske sjøfareren Vasco Da Gama gikk i land her allerede i 1503, men det var ikke før franske sjøfarere kom til Seychellene nesten 250 år senere at øygruppa ble en koloni. England tok så kontroll over Seychellene i 1814. Landet fikk sin selvstendighet så sent som i 1976. 

France Albert René kom til makten ved et kupp i 1977, og to år etter ble det innført ettpartistyre med presidentens sosialistparti som eneste parti. Regimet overlevde et invasjonsforsøk av en gruppe leiesoldater i 1981 og et opprør fra landets egen hær i 1982. Dette opprøret ble stoppet ved hjelp av styrker fra Tanzania. I 1991 gjenopprettet president René flerpartisystemet, og han ble demokratisk valgt i 1992. Man antar at reformene i grunnloven ble gjort som følge av press fra giverland og utlånere. I 2004 overtok visepresident James Michel som landets president, men France Albert René er fortsatt aktiv som formann i partiet.

Den kalde krigen
Seychellenes utenrikspolitikk ble formet av forholdene under den kalde krigen og øygruppas strategiske posisjon vest i Det indiske hav. I den første tiden som president fulgte René en nøytral linje, der han bevisst forsøkte å distansere seg fra både østlig og vestlig innflytelse. Presidenten tok til orde for å fjerne den amerikanske militærbasen på øya Diego Garcia i Det indiske hav. Samtidig ble det knyttet sterke bånd til Sovjetunionen, Cuba, Angola, Nord-Korea og Tanzania.

Slutten på den kalde krigen gjorde at Seychellene måtte legge om sine utenrikspolitiske forbindelser og forplikte seg til politisk og økonomisk liberalisering, for å sikre strømmen av vestlig bistand. Likevel har Seychellene fortsatt sterke bånd til tidligere samarbeidspartnere.  De landene som har ambassade på øyene i dag er Russland, Kina, Cuba, India og Frankrike.  

Seychellene mistet sin spesielle strategiske posisjon da USA i 1996 fjernet både ambassaden og satellittstasjonen de hadde i landet. Det foregår likevel fortsatt et militært samarbeid mellom de to landene. Soldater fra Seychellene trener i USA, og USA har berømmet Seychellene for innsatsen i kampen mot terror. USA uttrykker samtidig bekymring over den langsomme politiske og økonomiske utviklingen.

Japan har i senere tid fattet interesse for øyriket, og selv om Seychellene ikke kvalifiserer til å motta penger fra Japans bistandsprogram, har Seychellene siden 2001 mottatt 25–30 millioner dollar hvert år som går til finansiering av fiskerinæringen. Seychellene gir på sin side Japan tillatelse til å drive hvalfangst i sitt farvann.  

Lavtliggende øystat
I 2005 presenterte regjeringen en ny utenrikspolitisk plan for Seychellene. I planen inngikk det å knytte sterkere bånd med tradisjonelle allierte og naboer, å promotere turisme og landets miljøinnsats, samt å fornye kontakten med internasjonale organisasjoner som viser støtte til de unike problemer det å være en liten øystat kan by på. Seychellene er et av landene i AOSIS – Alliance of Small Island States, en gruppering av land som omfatter små øyer og lavtliggende kystland som er ekstra sterkt truet av klimaendring og mulig økt havnivå. Formålet med alliansen er å fremme disse 43 landenes interesser i kampen mot den globale oppvarmingen.

Bakgrunnen for prioriteringen av organisasjoner som støtter små øystater, er også problemene Seychellene har hatt når det gjelder medlemskap i internasjonale organisasjoner. Seychellene argumenterer for at medlemsavgift som beregnes ut fra BNP per innbygger diskriminerer små stater, og har derfor unnlatt å betale kontingent til mange av de internasjonale organisasjonene landet er medlem av. I januar 2002 ble Seychellene, sammen med 19 andre stater, fratatt stemmeretten i FNs generalforsamling i påvente av innbetaling av kontingenten. Også i Den afrikanske union (AU) har landet nå fått stemmeretten suspendert.

Sårbar økonomi
Turismen skaffer 70 prosent av landets inntekter, og landet er derfor naturlig nok meget sårbart for hendelser som påvirker folks reisevaner. Både under golfkrigen og tiden etter 11. september 2001 var tilstrømmingen merkbart redusert. Også når det gjelder tunfiskindustrien er Seychellene prisgitt verdensmarkedet. Seychellene er avhengig av energiimport, og derfor rammes landet hardt av internasjonal vekst i oljeprisene. Mangelen på regn i enkelte perioder har også ødeleggende effekt på industrien, ettersom øyene har få naturlige ferskvannskilder.  

På slutten av 1990-tallet lammet dårlig økonomisk regulering privat sektor og forårsaket alvorlig økonomisk ubalanse. Seychellene har også lenge slitt med en akutt mangel på utenlandsk valuta. Landet er dessuten et av de landene i verden som er mest tynget av utenlandsgjeld, og Seychellene har nå store problemer med å håndtere sine kreditorer. Den samlede gjelden er nesten 175 prosent av landets bruttonasjonalprodukt og har vokst kraftig de siste årene.

Høsten 2008 ble Seychellene igjen rammet av en massiv gjelds- og likviditetskrise. Verdien av den lokale valutaen stupte, og kjøpekraften blant lokalbefolkningen sank tilsvarende. I et forsøk på å lette den økonomiske krisen har nå landets regjering godkjent et økonomisk reformprogram, som IMF støtter fullt ut. Den største delen av planen er å gjøre seychelliske rupier flytende i forhold til verdensmarkedet, en liberalisering i forhold til den politikken som lenge har blitt ført om å ha en fast valutakurs. Dette ble gjennomført i november 2008.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe