Afrika.no Meny

Landprofil 2000-2001

Seychellene

Styret på øyriket Seychellene begynte å bevege seg i demokratisk retning på 1990-tallet, etter 20 år som ettpartistat. Første flerpartivalg ble avholdt i 1993. Men fortsatt sitter president France-Albert René og Front Progressiste du Peuple Seychellois (FPPS) ved makten, og opposisjonen har lite spillerom. René tok makten ved kupp i 1977.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Selv om opposisjonen fikk nesten 40 prosent av stemmene ved valget i 1998, har den kun 4 av 34 plasser i parlamentet. René vant presidentvalget i 1998 med 67 prosent av stemmene. FPPS vant 24 av plassene gjennom direkte valg, og seks gjennom proporsjonal representasjonen. Presidenten og FPPS dominerer landet helt og holdent gjennom politisk samrøre og kontroll over offentlige arbeidsplasser, kontrakter og ressurser. Domstolene blir stadig utsatt for ekstern innblanding fra regjeringens side.

Full kontroll

Presidenten har full kontroll over sikkerhetsapparatet, som inkluderer nasjonalgarden, hæren, presidentgarden, marinen/kystvakten og politiet. Regjeringen har med få unntak monopol i media, og eier både tv- og radiostasjonene og The Nation, den eneste dagsavisen. Media følger regjeringens linje i nyhetsdekningen, og gir opposisjon og kritikere lite oppmerksomhet. Selv om begge opposisjonspartiene gir ut et utvalg av nyhetsbrev, er det bare en betydelig opposisjonsavis, ukeavisen Regar. Regjeringen har saksøkt Regar for injurier åtte ganger de siste fire årene.

Sosiale forhold

Seychellene har en av de høyeste forventede levealderne i Afrika sør for Sahara, på over 70 år for hele befolkningen, og hele 76 år for kvinner. Sult forekommer ikke, og det er god tilgang til fisk og andre matvarer. Helsetjenestene er gratis, og rimelig godt utbygd. 58 prosent av befolkningen over 15 år kan lese og skrive. Landet har niårig obligatorisk grunnskole, og utdanningen har gradvis forbedret seg. Så godt som alle barn går på skole. Seychellene har ikke noe universitet, men en yrkesskole som gir mulighet for videre universitetsstudier i utlandet. Det gis stipender til dette. Godt over halvparten av befolkningen er sysselsatt i tjenestesektoren. Med sine hengende grønne hager over sølvhvite strender og krystallklare laguner, er Seychellene et turistparadis, og økonomien er også avhengig av turisme. En femtedel arbeider i industrien, 14 prosent i administrasjonen, og en tiendel i fiske, jordbruk og skogdrift. Arbeidsledigheten er lav, på ca. 10 prosent.

Økonomi

Turismen er fortsatt dominerende i økonomien, men industriproduksjon har nå tatt over som den viktigste sektoren i økonomien. Regjeringen har i de siste årene satset på modernisering av fiskeforedlingsindustrien i samarbeid med utenlandske entrepenører. Landet får stadig større inntekter av salg av fiskerettigheter. Avhengigheten av turisme er dermed redusert, og sjansen mindre for økonomiske kriser som i 1991-92 da golfkrigen forårsaket et dramatisk fall i antall besøkende. Veksten stoppet likevel opp i 1998-99, på grunn av nedgang i turismen og et dårlig tunfiskår. Seychellene har søkt om medlemsskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO), og vil måtte gjennomgå økonomiske reformer for å kunne kvalifisere seg.

Selv om landet ikke kan vise til den grad av fattigdom som vi finner på resten av kontinentet, står Seychellene overfor store problemer når det gjelder ytringsfriheten, et korrupt og ineffektivt rettsvesen og president Renés og FPPS’ dominans. Fagbevegelsen, opposisjonspartiene, den katolske kirken og internasjonalt press kan endre på dette.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe