Afrika.no Meny

Landprofil 2012-2013

Senegal

Senegals tidligere statsminister Macky Sall ble i mars 2012 valgt til republikkens president, og den sittende statslederen Abdoulaye Wade, som forsøkte å sikre seg en tredje periode etter å ha sittet ved makten i 12 år, erkjente valgnederlaget. Landet er blant de mest industrialiserte i Vest-Afrika, har mye fruktbar jord og mineralressurser og tiltrekker seg nye investorer. Landet moderniseres, og luksushoteller med konferanserom og andre fasiliteter er i bruk over 75 prosent årlig. Allikevel klarer ikke Senegal å styrke sin konkurranseevne, Casamance-konflikten sør i landet er fortsatt uløst, og store deler av befolkningen er utålmodige og forventer forbedringer i levekår på kort tid.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Macky Sall, landets statsminister fra 2004 til 2007 og den gang medlem av Abdoulaye Wades liberale Senegals demokratiske parti (PDS), startet i 2008 sitt eget parti Republikkalliansen (APR). I andre valgomgang i presidentvalget i 2012 sikret Sall seg 66 prosent av stemmene og ble Senegals fjerde president. Opposisjonen hadde dannet en felles front mot sittende president Wade, og kandidatene som deltok i første valgomgang i februar 2012, samlet seg om Sall og oppfordret sine velgere til å stemme på ham. Andre valgomgang ble dermed betraktet mer som en folkeavstemning for eller mot Wade enn som en aktiv stemmegiving for Sall. Wades forsøk på å endre grunnloven for å få en tredje periode hadde utløst voldelige protester. Flere personer mistet livet i sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker.

”Y’en a marre”-bevegelsen
”Y’en a marre” (fransk slang for “Møkka lei” eller “Nok er nok”) er navnet på den senegalesiske opposisjonelle hip hop-bevegelsen som oppsto i januar 2011. ”Y’en a marre” mobiliserte til en demonstrasjon 19. mars 2011, selve jubileumsdagen for Wades valgseier i 2000, og demonstrasjonen skulle verve nye unge velgere mot Wade og for det som fikk navnet ”nouvelle alternance”ny endring. ”Y’en a marre”ermedlem av 23. juni-bevegelsen (M23), en paraplyorganisasjon for ca. 60 opposisjonelle partier og frivillige organisasjoner som støttet parolen”Ikke rør Grunnloven min”. Datoen 23. juni viser til en stor demonstrasjon i 2011. Bevegelsen har stor innflytelse, særlig blant ungdommen, og var den fremste pådriveren i protestene mot Wade. Regjeringen svarte med totalforbud mot demonstrasjoner fra juli 2011. Demonstrantene som trosset forbudet ble møtt av politi med tåregass. Ledere av ”Y’en a marre” blearrestert.

Seier for demokratiet
På grunn av all motstanden han ble møtt med, trakk Wade til slutt sitt forslag om å endre landets grunnlov. Valgresultatene i 2012 ble møtt med gledesutbrudd og det senegalesiske folket feiret den lange demokratiske tradisjonen i landet. Youssou N'Dour, Senegals mest populære musiker, stilte som presidentkandidat med bevegelsen ”Fekké Maci Bole” (“Fordi jeg vitner, deltar jeg”). Hans kandidatur ble erklært ugyldig på grunn av manglende underskrifter, men etter seieren til Sall, ble N’Dour utnevnt til kultur- og turismeminister i den nye regjeringen.

Nye tiltak
Under Wades presidentskap ble pressefriheten styrket, og flere sykehus, universiteter og nye veier ble bygd. Men perioden var også preget av vanstyre, hyppige strømbrudd, flom og langvarige streiker som lammet utdanningssektoren. To av løftene til den nye presidenten er å få ned ungdomsarbeidsledigheten og å senke de høye matprisene. Sall har dessuten lovet å komme med nye initiativer når det gjelder konflikten i Casamance-området, og han gikk til valg med løfter om nye tiltak mot de statsansattes sløsing med skattepenger. Blant løftene er all stans av statsreiser på første klasse, samt å begrense oppdrag i utlandet til et minimum.

Ved maktskiftet framsto Senegal som bortimot bankerott, og for å håndtere den økonomiske krisen trenger regjeringen 200 milliarder FCFA (vestafrikanske franc) – nesten 2,5 milliarder kroner, som skal brukes til blant annet mat, korn, gjødsel, fôr og ubetalte lønninger. Blant donorene som har forpliktet seg til å fremskaffe støtte til noen av disse formålene er Verdens matvareprogram (WFP), FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og EU. Som de fleste land i Sahel-regionen står Senegal overfor en matkrise. Blant givere som har engasjert seg i å finansiere et nødprogram er Den vestafrikanske utviklingsbanken (BOAD) og Den islamske utviklingsbanken (BID).

Senegalesisk kompetanse verdsettes
Byggeprosjekter i Senegal inspirerer andre afrikanske land og til sør-sør samarbeid. Et eksempel er en ugandisk delegasjon som har besøkt Senegal for å lære om et innovativt offentlig-privat partnerskap (Ppp) med sikte på å iverksette lignende tiltak i Kampala. Uganda har spesiell interesse i den tollbelagte motorveien Diamniadio Dakar og ønsker å tiltrekke seg ekspertise fra det senegalesiske selskapet Apix. Motorveien er en privat del av et offentlig-privat partnerskap som er unikt i Vest-Afrika. Den binder de 70 milene mellom Dakar og Thies sammen og betjener også den nye internasjonale flyplassen. Operasjonen er utført av Den afrikanske utviklingsbanken(BAD) med støtte fra Det franske utviklingsbyrået AFD. Apix ble opprettet i 2000 på anmodning av Wade og fikk en todelt oppgave: for det ene å tilrettelegge for utenlandske investeringer, og for det andre å gjennomføre Wades store prosjekter.

Casamance, "Senegals kornkammer"
Casamance sør i Senegal er kjent for å være landets ”kornkammer”. Den viktigste folkegruppen i dette området, diola, har en sterk etnisk identitet knyttet til språk, kultur og historie. Kristendommen står sterkere i denne delen av Senegal enn i den nordlige delen, hvor flertallet er muslimer. Begge de store religionene har imidlertid sterke islett av tradisjonell animisme.

I 1947 ble Bevegelsen for demokratiske krefter i Casamance (MFDC) grunnlagt. Deres viktigste krav var selvstendighet for Casamance. Senegals første president Léopold Sédar Senghor skal ha lovet MFDC selvstyre dersom Casamance forble en del av Senegal i 20 år. Løftet ble ikke holdt. Istedenfor ble det sendt muslimske senegalesere, opprinnelig bosatt i nord, for å bosette seg i Casamance. De nye bosettere fikk tildelt jord hvor de skulle dyrke peanøtter, noe som var lite vanlig på disse traktene som tradisjonelt dyrket ris. I tillegg ansatte regjeringen sine egne for å kontrollere handel og turisme.

I begynnelsen organiserte MFDC fredelige demonstrasjoner, men i 1982 ble ledere av organisasjonen arrestert. Denne arrestasjonen utløste en ond sirkel av vold og motangrep.

Konflikten er fortsatt uløst. Den nye presidenten har lovet å bruke 360 milliarder FCFA på ulike prosjekter i Casamance. Men mange er skeptiske – forgjengeren hadde også lovet flere milliarder, og lite ble levert.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe