Afrika.no Meny

Landprofil 2010-2011

Senegal

Det er nå over ti år siden den liberale Abdoulaye Wade vant det senegalesiske presidentvalget etter 40 år med sosialistisk styre. I dag preges hverdagen til stadig flere senegalesere av vanskeligheter med å få endene til å møtes. Den 84 år gamle presidentens tiltak for å få landets økonomi på beina merkes lite blant folk flest.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Abdoulaye Wade har styrt Senegal siden han vant presidentvalget etter andre valgomgang i mars 2000. Denne seieren – l’alternance  (”endringen”) – markerte slutten på det sosialistiske partiets 40-årige sammenhengende styre. Over hele verden ble valgresultatet og den fredelige maktovertakelsen som fulgte omtalt som et endelig bevis på det velfungerende senegalesiske demokratiet, og på hjemmebane hersket en fremtidsoptimisme man ikke hadde sett siden uavhengigheten. Forventningene til Wades nye effektiviserte og transparente senegalesiske stat var, sett i etterpåklokskapens lys, urealistisk store. Troen på presidentens evne til forandring ble fort nok tonet ned.

Wade og koalisjonen sopi 2007, dominert av Wades liberale Partie Democratique Senegalais (PDS), gikk allikevel av med seieren både i presidentvalget og parlamentsvalget i 2007. Skeptikere og opposisjonelle beskyldte PDS for valgfusk, men klagene førte aldri fram. Valget ble omtalt som rettferdig av internasjonale observatører. I 2009 gjorde Wade det klart at han kommer til å stille som kandidat også ved neste presidentvalg i april 2012.

Dakar fornyes
Et av Wades prestisjeprosjekter har vært en offensiv utbygging av infrastrukturen i Dakar, med sikte på å styrke byens forretningsliv og dens rolle som regionalt, vestafrikansk sentrum. Utbyggingen av hovedstaden ser ut til å ha hatt en viss positiv effekt på landets økonomi; nye arbeidsplasser og investeringsmuligheter, både for senegalesiske og utenlandske firmaer, har sammen med delprivatisering av statseide bedrifter bidratt til å gjøre forretningsklimaet i landet bedre. Dette kommer blant annet frem på Verdensbankens rangering Doing Business, hvor landet har klatret 19 plasser opp i løpet av et år. Særlig har investorer fra den muslimske verden vist interesse for rehabiliteringen av Dakar. 

Pengebruken relatert til de omfattende byggeprosjektene har imidlertid bidratt til ubalanserte statsbudsjetter og til en stadig større innenlandsgjeld som den senegalesiske stat sliter med å betjene.

Kritisk befolkning
Blant folket er kritikken til å ta og føle på. Noen kilometer åttefelts motorvei og et par forretningshoteller i Dakar kan ikke overskygge en mangelfull og dårlig vedlikeholdt infrastruktur i andre deler av landet. Presidenten sliter med å rettferdiggjøre sine prioriteringer overfor en befolkning som i hverdagen må forholde seg til økte elektrisitets- og matvarepriser, manglende lønnsutbetalinger, langvarige streiker og overfylte klasserom. Demonstrasjoner og protester blir slått hardt ned på av politiet og har ved enkelte anledninger ført til voldelige sammenstøt og dødsfall. Samtidig blir opposisjonelle medier truet til taushet.

Presidenten er også blitt kritisert for å la personlige ambisjoner gå foran nasjonens behov, blant annet ved å gi sin sønn nøkkelposisjoner i staten. Karim Wade var PDS’ ordførerkandidat for Dakar ved landets siste lokalvalg i mars 2009, men for første gang i Senegals historie gikk i år ordførerembetet i hovedstaden til opposisjonen, koalisjonen Benno Siggil Senegaal, et resultat som understreker PDS’ lave popularitet i befolkningen. To måneder etter valgnederlaget ble presidentsønnen minister i sin fars regjering. 

Også når det gjelder korrupsjon har den senegalesiske presidenten blitt utsatt for kritikk. Wade uttaler seg stadig offentlig om korrupsjonsbekjempelse, som også var en av kjernesakene i valgkampen før presidentvalget i år 2000, men det er høyst usikkert hvor mye konkret som blir gjort. I fjor høst førte det til store oppslag i internasjonale medier da presidenten ga en tidligere utsending fra Det internasjonale pengefondet (IMF) 133 000 euro i avskjedspresang fra den senegalesiske stat. Senegal befinner seg på plass nummer 85 av 180 stater i Transparency Internationals siste rangering av korrupte stater. Denne plasseringen er noe dårligere enn tidligere.

Reform i landbruket
Om lag 70 prosent av det senegalesiske folk er sysselsatt i primærnæringen, en næring som bidrar med bare 14 prosent av landets inntekter. Jordbruket har siden før uavhengigheten vært dominert av en jordnøttproduksjon som er mindre lønnsom for hvert år som går, og stadig flere jordbrukere søker til byene for å overleve. På tross av fruktbar jord og mye ledig arbeidskraft er Senegal Vest-Afrikas nest største importør av matvarer. 

Etter at importprisene på matvarer økte kraftig i 2008, lanserte Wades andre regjering jordbruksreformprogrammet Great Agricultural Offensive for Food and Abundance (GOANA) som har det ambisiøse mål å gjøre landet uavhengig av matimport innen 2015. Programmet omfatter ris-, mais- og maniokproduksjon, og innebærer en kraftig offentlig subsidiering av frø, gjødsel, sprøytemidler og landbruksmaskiner, samt en offensiv satsing på undervisning og forskning.

Hvorvidt GOANA er et velfungerende tiltak er omdiskutert. Mange jordbrukere hevder at de har merket lite til presidentens mange løfter. Siden programmet ble lansert, har landets risproduksjon økt med over 130 prosent, men dette kan også skyldes gode regnværsperioder.

Ingen løsning på konflikten i sør?
Siden 1982 har den sørlige regionen Casamance vært preget av en til tider voldsom konflikt mellom separatistbevegelsen Movement for the Democratic Forces of Casamance (MDFC) og de politiske myndighetene i landet. Bak konflikten ligger en følelse av maktesløshet; det er en gjengs oppfatning i sør at regionens rike naturressurser blir utnyttet av handelsfolk fra nord uten at det blir gitt tilstrekkelig kompensasjon. Mange hevder også at de dominerende etniske gruppene i sør blir systematisk utestengt fra politisk deltakelse på nasjonalt plan, og at regionen er nedprioritert når det gjelder nasjonale tiltak for utvikling. 

I 2004 inngikk regjeringen Wade og MDFC en våpenhvileavtale, og siden da har situasjonen vært relativt stabil, selv om man aldri har kommet fram til noen konsensus for å løse konfliktens kjerne. For å hanskes med situasjonen tyr regjeringen stadig til midlertidige løsninger; for eksempel har separatistene flere ganger blitt betalt for å legge ned våpnene. Enkelttiltak som opprettelsen av et regionalt universitet og rehabilitering av noen viktige veistrekninger har også blitt realisert.  

I august og september 2009 ble det etter en lang periode med ro og orden åpnet ild mellom en fraksjon av MDFC og nasjonale militære styrker. Konflikten har blitt tatt hånd om fra sentralt hold ved at opprørerne ble betalt for å slutte fred, men stadige angrep truer fortsatt stabiliteten i området rundt regionalhovedstaden Ziguinchor. Ifølge Flyktninghjelpen er mellom 10 000 og 70 000 senegalesere internt fordrevne som følge av urolighetene i regionen.

Fredelig islam
Religion utgjør en viktig del av det senegalesiske sivile liv, og religiøse ledere har stor politisk og økonomisk makt. Muslimer og katolske kristne, som utgjør henholdsvis omlag 90 og 5 prosent av befolkningen, lever fredelig side om side. Både senegalesisk kristendom og islam inneholder elementer fra tradisjonell, animistisk tro; dette er, sammen med selve gudstroen, et viktig samlende element i det senegalesiske samfunnet. 

Landfakta:

Areal: 196 722 km2 (34. størst)

Folketall: 12 millioner

Befolkningstetthet per km2: 62

Urban befolkning: 42 prosent

Største by: Dakar - ca. 2,6 millioner

BNP per innbygger: 1088 USD

Økonomisk vekst: 2,5 prosent

HDI-plassering: 166


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe