Afrika.no Meny

Landprofil 2006-2007

São Tomé og Príncipe

São Tomé og Príncipe er et lite og fredelig land, to små øyer plassert innerst i Guineabukten. Det siste tiåret har øyene vært preget av en høy forventning om olje, noe som har sendt både oljeinntekter og et urolig politisk klima inn over landet.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

I løpet av 2006 ble det holdt parlamentsvalg (mars) og presidentvalg (juli) på São Tomé og Príncipe. Det politiske landskapet på øyene har de siste årene vært urolig, tross den lille befolkningen, noe som skyldes anklager om korrupsjon og en svært jevn fordeling mellom partiene i parlamentet.
Movimento Democrático Forças da Mudança-Partido da Convergência Democrática (MDFM-PCD) vant valget i mars med en liten margin over det tidligere regjeringspartiet Movimento de Libertação de São Tomé e Príncipe-Partido Social Demócrata (MLSTP-PSD) og det tredje av de største partiene; Acção Democrática Independente (ADI). Tomé Vera Cruz er landets nye statsminister, men har en vanskelig koalisjons- og balansegang i forhold til de to andre partiene.

President Fradique de Menezes ble gjenvalgt i presidentvalget i juli. President Menezes har bakgrunn som en næringslivsmann hvor han bygget seg opp på kakao- og sementhandel. I motsetning til enkelte av hans motstandere, har president Menezes gått fri fra korrupsjonsanklager.

Korrupsjon er et av de sentrale politiske stridstemaene på São Tomé og Príncipe, hvor en rekke korrupsjonsskandaler har preget og skapt et ustabilt politisk liv. Likevel er denne ustabiliteten ikke preget av vold, og selv et lite og kortvarig statskupp i 2003 ble utført og opphørte med minimal bruk av vold. Landet har svært få militære og politi, og liten kriminalitet.
 Et av de politiske stridsspørsmålene er regionalvalg, og da dette ble utsatt i juni førte det til et tredagers politisk opprør på Príncipe hvor de regionale myndighetene måtte gå av.

Oljefeber
Selv om ikke en eneste dråpe olje hittil har blitt hentet ut fra havbunnen, har både politikk og statsbudjsettet på São Tomé og Príncipe blitt preget av en begynnende oljeøkonomi. De siste ti årene har landet fått besøk av en rekke mer og mindre seriøse oljeselskaper som ønsker å ta del i mulige oljeforekomster under havbunnen i området mellom São Tomé og Príncipe og nabolandet Nigeria. I dette området deler de to landene et felles utviklingsområde for olje (JDZ) hvor det har vært håp om store oljeforekomster.

Mulighetene for olje har skapt forventninger om rask rikdom. Betalingen av signaturbonusen for den første av leteblokkene ble betalt til São Tomé i 2005, og tilsvarte omtrent 2/3 av BNP. Landet har derfor et behov for å tiltrekke seg interessen til verdens oljeselskaper, slik at de kan få sin del av det afrikanske oljeeventyret.

Det eksisterer både rykter om store oljefunn og rykter om det stikk motsatte (ingen olje) og det er høyst uklart om det noen gang vil bli noen faktisk oljeutvinning. I og med problemer med å håndtere dyktige men sleipe oljeselskaper og landets nigerianske samarbeidspartnere er det enkelte av innbyggerne som tenker at det er like greit om man ikke finner drivverdig olje.
I arbeidet med å takle oljerushet har myndighetene på São Tomé og Príncipe, i samarbeid med internasjonale aktører, vist en god og seriøs vilje til å unngå korrupsjon og økonomisk vanstyre, og har innført flere viktige oljelover som skal verne landet for de problemene nabolandene i Guineabukta har slitt med. Disse erfaringene kan være viktige for landet uansett hvordan oljeeventyret utvikler seg.

Fallende kakaopriser
Før oljen kom på dagsorden levde São Tomé og Príncipe av kakao. Etter selvstendigheten i 1975 opplevde landet både en sviktende kakaoproduksjon – ettersom plantasjedrift og underbetalt plantasjearbeid tok slutt – og fallende kakaopriser på verdensmarkedet. Kakaoeksport står fortsatt for 77 prosent av landets inntekter. Kaffeproduksjon er også viktig i tillegg til bananer. Siden 1993 har myndighetene gjennomført en jordreform som har gitt land til rundt 9000 familier.

I mai 2006 undertegnet landet en ny fireårig fiskeriavtale med EU som skal være mer i favør av São Tomé og Príncipe enn avtalen den erstattet.

Landet er i dag svært forgjeldet og avhengig av utenlandsk bistand. De paradisiske øyene har et stort turistpotensial, kanskje særlig for turister fra landene langs Guineabukten. I dag kommer det kun en håndfull turister i uka til øyene.
Landets lille flyselskap, Air São Tomé og Príncipe, mistet sitt eneste lille fly i mai 2006, og myndighetene var nødt til å legge ned selskapet og begynne på nytt. De forsøker nå å få etablert et nytt selskap med nye medeiere.

Sammensatt befolkning
São Tomé og Príncipe er Afrikas nest minste land; Landet har en liten befolkning på 150-200.000 (avhengig av kildene), hvorav bare rundt 5000 bor på øya Príncipe, 150 km nord for São Tomé. Det var først med portugisernes ankomst at øyene ble bebodd. Dagens befolkning er etterkommere av portugisere på den ene siden, og innførte slaver og kontraktarbeidere fra Kapp Verde, Angola og Mosambik på den andre..

Variasjonene gjør størst utslag i ulike dialekter og kreolspråk, for øvrig er det ingen større motsetninger innad i befolkningen. I likhet med landet for øvrig har befolkningen dårlig råd, uten en skrikende fattigdom man kan se i andre fattige land. En stor del av befolkningen jobber med selvbergingsjordbruk eller fiske.
Gjennomsnittlig levealder er på 63 år (70 år ifølge noen kilder) og lesekyndigheten ligger på 83 prosent. São Tomé og Príncipe har vært mye plaget av malaria, som har blitt forsøkt bekjempet gjennom jevnlige kampanjer. 

São Tomé og Príncipe har egen statlig tv-kanal og flere aviser på portugisisk. Sensur eller politisk undertrykking er ikke et tema. Landet har en levende musikkindustri, og musikkvideoer fra øyene blir spredd i mange andre afrikanske og portugisisktalende land.
Øyene har et lite miljø av uavhengige organisasjoner hvor kvinnene er godt synlige. Landet er medlem av Den afrikanske union og deltar i organisasjonen for portugisisktalende land, Comunidade dos Países de Língua Portuguesa (CPLP).

Håp for framtida
Det viktigste for São Tomé og Príncipes utvikling de neste årene er hvorvidt det faktisk settes i gang noen oljeproduksjon. På grunn av øyenes manglende infrastruktur og økonomi vil det uansett være lite sannsynlig at internasjonale oljeselskaper ønsker å etablere oljeinstallasjoner på selve øyene. Men med et godt politisk og juridisk rammeverk på plass har landet en god mulighet for å bruke oljepengene på et fornuftig vis når og hvis de kommer. Hvis ryktene om at det ikke finnes nok olje til at den er drivverdig stemmer, har São Tomé fortsatt interesse av å holde interessen oppe så lenge som mulig for å kunne tjene på signaturbonuser, kartdata etc.

Den nyvalgte nasjonalforsamlingen har også et viktig ansvar for å ikke la den skjøre balansen mellom partiene føre til politisk kaos. Håpet er at de derimot fortsetter den gode utviklingen som har vært gjort i forhold til oljelover på andre områder av politikk og samfunn. En av de største utfordringene er å finne alternative inntekter til en fallende kakaoproduksjon og en usikker oljeøkonomi.

*Sigurd Jorde er informasjonsansvarlig i Fellesrådet for Afrika og var to uker på journalistoppdrag på São Tomé og Príncipe i 2006 sammen med Norwatch.


Andre landprofiler:
2012-2013, 2010-2011, 2008-2009, 2000-2001
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe