Afrika.no Meny

Landprofil 2012-2013

Niger

Niger har lenge vært preget av politisk ustabilitet, fattigdom og matusikkerhet. Nå kan imidlertid høy økonomisk vekst og gjeninnføring av demokratiet gi håp om lysere tider for landet, som ligger nest nederst på FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI).

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

2011 var året da demokratiet ble gjenopprettet i Niger. Etter et år under midlertidig styre ble det i begynnelsen av 2011 avholdt presidentvalg, og Mahamadou Issoufou, fra partiet Nigers parti for demokrati og sosialisme (PNDS), vant valget med 58 prosent av stemmene. Men demokratiet er fortsatt skjørt, og tre måneder etter at Issoufou ble innsatt, ble fem soldater arrestert for å ha planlagt et nytt statskupp.

Den forrige presidenten, Mamadou Tandja, ble avsatt i et statskupp i 2010. Da hadde han over lang tid innskrenket ytrings- og organisasjonsfrihet og gitt stadig mindre spillerom til rettsapparatet og opposisjonen. I 2009 oppløste Tandja nasjonalforsamlingen, for deretter å avholde en folkeavstemning som ga ham mandat til å endre grunnloven, slik at han kunne sitte lenger som president. Som følge av dette ble Niger utestengt fra De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS), og i februar 2010 ble Tandja avsatt i et kupp gjennomført av Col Salou Djibo, leder av Det øverste råd for gjeninnføring av demokratiet (CSRD).

Nigers historie er preget av politisk ustabilitet. Flere statskupp har funnet sted etter at landet ble selvstendig fra Frankrike i 1960. I 1993 ble det første demokratiske valget avholdt.

Høy økonomisk vekst
Målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger er Niger et av verdens aller fattigste land. Pilen peker imidlertid oppover. Det internasjonale pengefondet (IMF) regner med en vekst på hele 14,1 prosent i 2012, mot 3,8 prosent i 2011. Fram mot 2031 spår IMF en årlig vekst på 6,7 prosent.

Den voldsomme veksten kommer i all hovedsak som resultat av opptrappingen av olje- og gruvevirksomheten i landet. En ny urangruve, som vil gjøre Niger til verdens nest største uranprodusent, skal etter planen stå ferdig i 2014. Niger har også forekomster av gull og kull. Det er alt i alt ventet at landets eksport av olje og mineraler vil bli tredoblet i årene 2011 til 2016.

Utnyttelsen av naturressursene i Niger har utløst motstand og debatt. Det franske selskapet Areva, som driver utvinning av uran til bruk i franske atomkraftverk, har fått hard kritikk for de helsemessige konsekvensene av de høye nivåene av radioaktiv stråling ved urangruvene nord i Niger. Etter at ikke-statlige organisasjoner (NGOer) i lang tid hadde presset på, besluttet Areva i 2011 at helsen til de ansatte og til dem som bor i området skal overvåkes.

I 2010 ble det grunnlovsfestet at alle kontrakter som inngås i utvinningsindustrien skal være offentlig tilgjengelige. I 2011 ble Niger erklært et EITI-land, det vil si at landet oppfyller Extractive Industries Transparency Initiative sine kriterier for åpenhet og godt styresett innen utvinningsindustrien.

Selv om utvinningsindustrien blir stadig viktigere for Nigers økonomi, er landet svært avhengig av sitt jordbruk. Denne sektoren står for om lag 40 prosent av landets BNP. Økonomien er dermed sårbar for klimatiske endringer og prissvingninger på jordbruksvarer. De siste årene har det internasjonale matvaremarkedet vært preget av store prissvingninger.

Internasjonal bistand er også viktig for Nigers økonomi. I 2010 mottok landet 4,5 milliarder kroner i bistand i form av tilskudd og lån på gunstige betingelser. Statskuppet i 2010 førte til at flere givere frøs sine utbetalinger, men etter at det nye demokratisk valgte regimet kom på plass i april 2011 er forholdet nå igjen normalisert. Frankrike, EU og Verdensbanken er Nigers tre største donorer. Niger har vært medlem i Verdensbanken og IMF siden 1963, og har gått gjennom flere strukturtilpasningsprogrammer i regi av disse institusjonene. På begynnelsen av 2000-tallet fikk Niger slettet store deler av sin gjeld gjennom IMF og Verdensbankens gjeldssletteprogrammer (HIPC). De siste årene har imidlertid gjelden igjen begynt å vokse.

Regional ustabilitet
I september 2011 dukket Saadi Gaddafi, sønnen til den nå avdøde libyske lederen Muammar Gaddafi, opp i Niger. Krigen i Libya har fått store konsekvenser for nabolandene, og Saadi Gaddafi var ikke den eneste som søkte tilflukt i Niger. Etter at Gaddafi-regimet falt i oktober 2011, reiste mange tuareger, som hadde hatt en privilegert posisjon under Gaddafi, til Mali, Algerie og Niger. I Mali gjorde tuaregene opprør og erklærte den nordlige delen av landet en selvstendig stat. Dette gjorde de sammen med militante islamister. Islamistgrupper, blant annet tilknyttet Al Qaida, har de siste ti årene fått større fotfeste i Sahel-regionen. Etter at islamistene tok over makten i tuaregenes område, har hundretusener tuareger flyktet videre, blant annet til Niger. Myndighetene i Niger frykter at opprørene skal spre seg, da dette kan fyre opp under en eksisterende konflikt i landet. Nigers befolkning er grovt sett delt i to, med hausafolket i sør og tuaregene i nord. Det har lenge vært motsetninger, og i perioder voldelige sammenstøt, mellom tuaregene og myndighetene i sør. Blant annet vil tuaregene ha en større del av profitten fra uranvirksomheten i nord.

Matsikkerhet og helse
Niger er uten kystforbindelse, og store deler av landområdet er ørken. Landet er utsatt for tørke, og mattilgangen er ustabil. Perioden mellom juni og oktober er hvert år en krevende periode med lite mat. Dårlige avlinger i 2010 og 2011 har ført til det som nå karakteriseres som en matkrise i Niger. Befolkningen i Niger er svært sårbar for matmangel og de sykdommene det kan føre med seg. Tilgang på helsetjenester er dårlig. Ifølge hjelpeorganisasjoner har regjeringen imidlertid gjort en god jobb med å forhindre de verste konsekvensene, blant annet ved å be om hjelp fra FN i god tid. Regjeringen lanserte i 2011 programmet "Les Nigériens nourissent les Nigeriéns" ("nigerere gir mat til nigerere"), som blant annet innebærer utdeling av korn, kontantoverføringer og nye hageprosjekter. Det er også knyttet store forventninger til byggingen av demningen Kandadji, som skal stå ferdig i 2013. Denne vil både gi vannkraft, drikkevann og vann til landbruk.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe