Afrika.no Meny

Landprofil 2008-2009

Niger

Niger er et meget fattig land, men det har store uranforekomster, og har tatt mål av seg til å bli verdens nest største uranprodusent. Men i kjølvannet av ressursrikdom følger konflikter. Siden begynnelsen av 2007 er situasjonen nord i Niger forverret på grunn av opprør fra tuaregene, som mener de er marginalisert og ønsker å få utbytte av uranforekomstene.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Myndighetene erklærte den nordlige regionen som militært område fra august 2007 til februar 2008, og konflikten har rammet både folket, turistnæringen og landets økonomi.

Tidligere statsminister Hama Amadou gikk av i mai 2007 etter sju år ved makten. Årsaken var et mistillitsforslag i parlamentet, som han tapte med 62 mot 113 stemmer. Bakteppet var en skandale hvor Amadou og hans politiske allierte ble anklaget for underslag av millionbeløp som skulle brukes til utdanningsformål.

Senyni Oumarou ble utpekt til ny statsminister. Oumarou har hatt flere ministerposter i Hama Amadous regjering, den siste som forvaltningsminister. Amadou ble deretter arrestert på grunn av nye anklager om underslag av bistandsmidler. De skulle ha gått til støtte for utvikling av fri presse i perioden 2000 til 2006. Flere topper i partiet NMDS (National Movement for Development of Society) har forsøkt å foreslå å ta fra ham partiets lederverv. Men Amadous støttespillere hevder at saken er et komplott mot ham, iscenesatt av president Mamadou Tandja for å hindre Amadou i å stille som kandidat til presidentvalget i desember 2009. Også to av den tidligere statsministerens nærmeste allierte har blitt fjernet fra sine politiske stillinger siden han ble arrestert.

Siden februar 2007 har MNJ (Mouvement des Nigeriens pour la justice), en opprørsgruppe av Tuareger i nord, gjenopptatt voldelige angrep på franske og kinesiske uranutvinningsselskaper. Angrepene er en protest mot at de økonomiske sidene av fredsslutningen fra 1995 ikke har vært tilfredsstillende iverksatt. MNJ krever en bedre integrasjon av tuareger, både i hæren, i de halvmilitære styrker og i den lokale gruvesektoren. Kidnappinger og konfrontasjoner med hæren har ført til flere drepte, både blant soldater, opprørere og sivilbefolkning, og deler av sivilbefolkningen er drevet på flukt.

Myndighetene har innført unntakstilstand, og nordområdene har vært stengt for journalister. Amnesty har varslet om brudd på menneskerettigheter. Libya har forsøkt å ta initiativ til fredsforhandlinger både i Mali og Niger, men det har så langt ikke ført til noe i Niger.

Journalister arrestert
Forholdet mellom mediene og styresmaktene er tilspisset. Det er foretatt flere arrestasjoner av journalister. Korrespondenten til RFI og Reportere uten Grenser i Niger, Moussa Kaka, har sittet i varetekt helt siden september 2007 på grunn av hans påståtte forhold til tuaregopprørerne.

Forhørsdommeren avslo først saken, men dommeren ble deretter avsatt, og saken opprettholdt. Amnesty International og diplomater og støttegrupper, både i Niger og i utlandet, har krevd Moussa Kakas løslatelse. I slutten av 2007 ble også to franske journalister fra den fransk-tyske kanalen Arte holdt fengslet i en måned, anklaget for å ha hatt kontakt med tuaregopprørere. 

Økonomiske og sosiale forhold
Fra 2005 til 2007 har Niger gjort fremskritt i å styrke økonomien, med en gjennomsnittlig vekst på 6 prosent. Dette tallet gjenspeiler utviklingen i landbruket og bygningsindustrien, samt i transport- og telekommunikasjonssektoren. I tillegg til gjeldslette, har fremskrittene i økonomien ført til økte offentlige investeringer og forbruk. Myndighetenes fattigdomsstrategi ble godkjent i oktober 2007.

Niger satser på å bli verdens andre største uranprodusent innen 2011. Flere utenlandske selskaper har fått lisens for utvinning av uran, gull, olje og andre mineraler i Niger.

Likevel, FNs tusenårsmål synes fjerne. Niger var i 2007 på 174. plass av 177 land på UNDPs Human Development Index (HDI). 61 prosent av befolkningen på ca 14 millioner lever i ekstrem fattigdom. På tross av en viss forbedring over de siste ti år, er sosiale indikatorer fortsatt illevarslende, med høy barnedødelighet, en forventet levealder på 55 år, samt lese- og skrivekyndighet på 15 prosent for kvinner og 43 prosent for menn. 54 prosent av barna begynner på skolen.

Behovene er store innen utdanning, helse, adgang til drikkevann og energi, samt i utviklingen av transport og infrastruktur. Kjønnsulikhetene er fortsatt store, særlig i forhold til sosiale tjenester og økonomiske muligheter. Niger går for å være både kilde-, transitt- og destinasjonsland for barn og kvinner som er ofre for tvangsarbeid og seksuell utnytting.

Kastebasert slavepraksis som er befestet gjennom eldgamle tradisjoner opprettholdes fortsatt i isolerte områder i landet. Anslag går ut på at et sted mellom 8000 og 43.000 nigerere lever som tradisjonelle slaver, tvangsarbeidere i gullgruver, hushjelper eller sexslaver, eller i andre former for slaveri. Myndighetene har satt inn tiltak for å beskytte barn, mens voksne ofre for tradisjonelt slaveri har svak støtte.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe