Afrika.no Meny

Landprofil 2006-2007

Niger

Valget i 2004, arrangeringen av De frankofone lekene i 2005, privatisering av statlige foretak, samt den alvorlige matkrisen som kuliminerte i 2005, er faktorer som har hatt stor innvirkning i Niger i de senere årene. Spesielt matkrisen har gitt alvorlige konsekvenser for husholdsøkonomien i store deler av befolkningen. Det sivile samfunnet har i økende grad gitt uttrykk for sin misnøye med landets politiske ledelse.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

President Mamadou Tandja fra National Movement for Society and Development (MNSD) har sittet ved makten siden valget i desember 1999. I 2004 ble han gjenvalgt for fem nye år. Statsministeren utpekes av presidenten, og Hama Amadou (MNSD) har hatt vervet siden januar 2000. Flere utskiftninger har likevel vært gjennomført ellers i regjeringen. Nasjonalforsamlingen har 113 seter, hvorav MNSD har 47 seter og opposisjonskoalisjonen ledet av Nigerien Party for Democracy and Socialism-Tarayya (PNDS-Tarayya) har 25 seter. Resten av opposisjonen er splittet og har liten påvirkning. 

Selv om ikke den partipolitiske opposisjonen har klart å samle seg, er likevel den politiske arenaen i Niger noe endret etter at en forbrukerbevegelse kalt ”Coalition contre la vie chère” så dagens lys i 2004. Denne har blant annet organisert massive demonstrasjoner mot myndighetene. Tidlig i 2005 prøvde de å innføre økt momsbeskatning på essensielle matvarer, det i et år der matvaresikkerheten i landet var særlig kritisk. For første gang har befolkningen fått en ordentlig røst og for første gang har det politiske apparatet måttet bøye av. Myndighetene har likevel prøvd å kneble opposisjonen gjennom fengsling og uthenging av lederne for bevegelsen. Studentene i Niger har streiket og universitetet har vært stengt i perioder, mest med bakgrunn i misnøye med håndtering av stipendene.

Sosiale forhold
Niger er ifølge FN fremdeles verdens fattigste land. Landet har enorme utfordringer med å bekjempe fattigdom, og det er neppe realistisk å tro at landet skal nå noen av tusenårsmålene innen 2015. Både helse- og skoletilbudet er svært mangelfullt.
   
Matkrisen i 2005 var et resultat av flere faktorer; tørke, gresshoppesvermer og politisk ustabilitet i Elfenbenskysten som stengte for adgang til den viktigste havnen i hele regionen. Betraktelig reduserte muligheter for arbeidsmigrasjon, som vanligvis er en viktig inntektskilde for mange familier, bidro også til reduserte inntekstmuligheter. Landet ble i tillegg rammet av fugleinfluensa. Alle disse faktorene bidro til store tap i økonomien for folk flest, Mange mistet buskapen sin, måtte selge jord og eiendeler og sitter nå i dyp gjeld. Underernæring hos barn er svært utbredt i et vanlig år, men ble forverret i 2005.
   
Det er langt igjen før man kan snakke om reell likestilling i Niger. Parlamentet har iverksatt noen tiltak for å prøve å bedre situasjonen, blant annet med kvoteringsloven på ti prosent, som gjelder for valgte funksjoner, i myndighetsapparatet og administrasjonen. Det faktum at jenter giftes bort i veldig ung alder bidrar til at kvinner har dårligere kår innen utdanning og helse. Det er likevel verdt å legge vekt på at det forekommer et visst engasjement for å kjempe for kvinners likestilling – en viss politisk vilje, samt framveksten av kvinnebevegelser og grupper som kjemper for kvinners rettigheter og deltagelse i samfunnsutviklingen.
    
Det er stadig problemer i forhold til ytringsfriheten. Der eksisterer en uavhengig presse og radio, men journalister fengsles eller forfølges når søkelyset settes på myndighetenes feiltrinn eller andre hete politiske tema. Blant annet ble en kvinnelig journalist, som beskrev matsikkerhetskrisen i 2005 før krisen ble slått opp i internasjonal presse, sagt opp på dagen. I august 2006 ble to journalister fra avisen Le Republicain arrestert og dømt til 18 måneders fengsel for å ha spredt falske nyheter og fordømt staten.

Økonomiske forhold
BNP per kapita er på ca. 232 amerikanske dollar. Over 63 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. 34 prosent regnes som ekstremt fattige, hvorav to tredjedeler av disse er kvinner. Over 80 prosent av befolkningen livnærer seg av landbruk og husdyrhold. De viktigste eksportartiklene er uran, gull, løk, bønner og jordnøtter. I tillegg har landet kullreserver og olje, som foreløpig ikke utvinnes i særlig grad.
   
Niger er svært avhengig av bistand. Landet har relasjoner til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), og har underlagt seg de ulike kravene i forhold til gjeldssletteavtale og IMFs Poverty Reduction and Growth Facility, og setter mye inn på å holde forpliktelsene til tross for de økonomiske belastningene landet har lidd under. På tross av krisen i fjor klarte landet å komme opp på et tilfredsstillende vekstnivå (7 prosent), hovedsakelig på grunn av den gode høsten. Konsekvensene på landsbygda er likevel fremdeles kritiske, og man antar at ca. 1,8 millioner mennesker opplever matmangel. 
    
Myndighetene går inn for å styrke kapasiteten til å gjennomføre matvareprogrammer i samarbeid med Verdens matvareprogram (WFP) og andre donorer. Det nasjonale sikkerhetslageret av korn, som ikke har vært fylt tilstrekkelig og som derfor bidro til å forverre matkrisen i 2005, må også bygges opp igjen. Til tross for den alvorlige krisen, ble det likevel besluttet å avholde De frankofone lekene i Niger i desember 2005. Det ble investert mye i å øke hotell- og transportkapasitet, og det ble i den forbindelse avdekket tilfeller av alvorlige underslag og korrupsjon.
   
Privatiseringen av ulike statlige foretak fortsetter. Det er likevel svært uklart i hvilken grad de som overtar foretakene har evne til å drive dem videre på en bærekraftig måte. Mange bedrifter og arbeidsplasser har gått tapt i prosessen.  Korrupsjon og underslag er et problem i både offentlig og privat sektor. Nylig ble to ministere avsatt på grunn av påstander om korrupsjon.

Fremtiden for Niger
Tross alle de store utfordringene på den politiske, sosiale og økonomiske arenaen, virker imidlertid myndighetene sentralt og lokalt nå ganske samstemte om hva som må til. PRSP-dokumentets hovedlinjer virker godt forankret i distriktene og det er relativt stor enighet om ønskede virkemidler. 
   
For å bekjempe fattigdommen må det skapes en sterk økonomisk vekst. Dette vil kreve iverksettelse av en strategi for bærekraftig økning av landbruksproduksjonen, som igjen kan bidra til økt matvaresikkerhet og inntekt for befolkningen.

*Moira Eknes er programkoordinator for Vest- og sørlige Afrika i CARE.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe