Afrika.no Meny

Landprofil 2010-2011

Mosambik

Det politiske landskapet i Mosambik har siden fredsavtalen i 1992 i realiteten kun bestått av partiene Frelimo og Renamo. Frelimo oppsto i 1962 som en frigjøringsbevegelse i kampen mot det portugisiske kolonistyret. Renamo ble dannet i 1975 som en militær motstandsgruppe mot Frelimo og den kommunistiske ideologien og fikk støtte fra det daværende Rhodesia og fra apartheidstyret i Sør-Afrika. Siden det svært jevne valget i 1999 har Renamo tapt oppslutning og har ikke klart å framstå som et troverdig regjeringsalternativ.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Dannelsen av det nye politiske partiet Mozambique Democratic Movement (MDM) var et resultat av at Renamos leder Afonso Dlhakama overraskende vraket den populære Renamo-borgermesteren Daviz Simango ved partinominasjonen foran valget på ny borgermester i landets nest største by Beira i 2008. Simango hadde sittet som borgermester i Beira siden 2003 og oppnådd stor popularitet på tvers av politiske skillelinjer. Til tross for at han ble vraket som Renamos kandidat, valgte han å stille ved valget, men som uavhengig kandidat. Simango vant en overlegen seier med hele 62 prosent av stemmene, mens Manuel Pereira, Dlhakamas kandidat, kun oppnådde 2,7 prosent.  

Nytt politisk landskap
Renamos valgnederlag i deres kjerneområde Beira ble en ydmykelse for Dlhakama og bidro til konflikt og en polarisering av partiet. Etter Simangos overbevisende seier i Beira ble det satt i gang en prosess for å danne et nytt politisk parti, og 279 000 underskrifter ble samlet inn på under tre uker. Mozambique Democratic Movement ble dannet 6. mars i Beira av Daviz Simango og hans støttespillere. Simango ble valgt som partiets leder, og det ble senere bestemt at MDM og Simango skulle stille ved det kommende nasjonale valget. Fram mot valget høsten 2009 valgte flere av Renamos toppolitikere og parlamentarikere å hoppe over til MDM. Dette resulterte i en opptrapping av den interne konflikten, og mange av avhopperne ble møtt med trusler og sinne. Konflikten toppet seg da Daviz Simango ble forsøkt skutt under et MDM-valgmøte 9. juni i byen Nacala i den nordlige Nampula-provinsen.

28. oktober gjennomførte Mosambik sitt fjerde nasjonale valg. De tre godkjente presidentkandidatene var Armando Guebuza for Frelimo, Afonso Dlhakama for Renamo og Daviz Simango for MDM. Guebuza fikk 75,2 prosent av stemmene, Dlhakama fikk 16,3 prosent og Simango fikk 8,6 prosent. Resultatene fra parlamentsvalget var tilsvarende som for presidentvalget. Valget ble en brakseier for regjeringspartiet Frelimo og resulterte i en ytterligere konsolidering av deres ubrutte politiske makt siden uavhengigheten i 1975. 

To måneder før valget ble det klart at valgkommisjonen (CNE) hadde diskvalifisert MDMs valglister i ni av 13 valgkretser på grunn av manglende papirer og fordi de hadde oppgitt for få kandidater. Kun MDMs valglister i provinsene Niassa, Sofala, Inhambane og Maputo by ble godkjent. MDM protesterte mot avgjørelsen og mente de manglende papirene hadde blitt stjålet av valgkommisjonens egne medlemmer. Flere av de internasjonale donorene gikk hardt ut og kritiserte kommisjonen for å ødelegge det demokratiske valget med diskvalifiseringen.  

Fritt og rettferdig?
Under valgkampen ble det rapportert om en rekke voldsepisoder, trakasseringer og forsøk på å hindre valgmøter. Det var i hovedsak Frelimos tilhengere som sto for de fleste av disse lovbruddene mot opposisjonspartiene MDM og spesielt Renamo. Ifølge EUs observatørkorps ble det også rapportert om flere uregelmessigheter og ulike former for valgfusk ved flere valglokaler, i mange av tilfellene i de samme områdene der valgfusk har forekommet tidligere. Til tross for disse uregelmessighetene og forsøkene på valgfusk var det enighet blant observatørkorpsene om at de ikke var mange nok til å kunne ha endret utfallet av valget. 

Landbruket en nøkkelsektor
Rundt 80 prosent av befolkningen lever av landbruk og driver med småskala selvbergingsjordbruk. En reell og bred fattigdomsreduksjon vil i stor grad være avhengig av en betydelig vekst innenfor landbrukssektoren. Da borgerkrigen tok slutt i 1992 lå landbruket og infrastrukturen i ruiner. Landbruket har lidd under manglende infrastruktur, svake kommersielle nettverk og få investeringer. I sammenheng med den økende globale etterspørselen etter matvarer og økte råvarepriser har det oppstått en ny interesse for de uutnyttede og potensielt svært produktive landområdene i Mosambik. Kina, Vietnam og India har alle nylig inngått omfattende avtaler med mosambikiske myndigheter innenfor landbrukssektoren. Samarbeidet inkluderer forskningssamarbeid, utvikling av forbedrede frø-varianter, finansiering og kunnskapsoverføring. En av de største truslene for den framtidige landbruksproduksjonen er hiv og aids. FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) frykter at 20 prosent av arbeidskraften i landbruket vil kunne forsvinne innen 2020 som en konsekvens av sykdom og dødsfall relatert til aids. 

Brasil i Mosambik
Samarbeidet mellom Brasil og Mosambik har utviklet seg betydelig siden 2003. De to landene har nå inngått en avtale der Brasil skal finansiere og bygge en farmasøytisk fabrikk i utkanten av Maputo, der det skal produseres medisiner til behandling av aids, malaria og tuberkulose. Brasil er en betydelig produsent av kopimedisin på verdensbasis og vil bistå i overføring av kunnskap og teknologi på området. På denne måten vil Mosambik kunne settes i stand til å produsere billig kopimedisin til bruk i behandlingen av aidssyke i Mosambik og i de hardt rammede nabolandene. 

Brasilianske selskaper er også involvert i en rekke betydelige infrastrukturprosjekter i Mosambik. Den største investeringen, som det brasilianske gruveselskapet Vale står bak, er i utvinning av kull fra gruvene i Moatize i Tete-provinsen. Dette er den største brasilianske investeringen i Afrika til dags dato og utgjør totalt 1,3 milliarder dollar. Mosambik er i tillegg strategisk interessant som en inngangportal for brasilianske selskaper inn på det betydelige SADC-markedet (Southern African Development Community), der Mosambik har tollfri markedsadgang til mer enn 250 millioner mennesker.  

Utfordringer framover
Under sin innvielsestale 14. januar 2010 erklærte president Armando Guebuza kampen mot den urbane fattigdommen som regjeringens hovedprioritet i den kommende femårsperioden. Mangel på arbeid og elendige boforhold for en stadig større andel unge voksne i byene er en av hovedutfordringene for regjeringen i tiden som kommer. Den internasjonale økonomiske krisen har gitt utslag også i den mosambikiske økonomien og resultert i en langt svakere økonomisk vekst enn anslått. Lykkes ikke regjeringen i å skape tilstrekkelig med arbeidsplasser i de urbane områdene og en reell vekst innenfor landbruket, vil befolkningens tålmodighet kunne ta slutt. 

Landfakta:

Areal: 801 590 km2 (16. størst)

Folketall: 22,4 millioner

Befolkningstetthet: 28 per km2

Urban befolkning: 36 prosent

Største by: Maputo - ca. 1,5 millioner

BNP per innbygger: 440 USD

Økonomisk vekst: 7 prosent

HDI-plassering: 172


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe