Afrika.no Meny

Landprofil 2008-2009

Mosambik

Ved valget i Mosambik i desember 2004 ble Armando Guebuza valgt til ny president. Han ble med dette den tredje presidenten siden Mosambik ble selvstendig i 1975. Guebuzas retorikk har i stor grad handlet om kampen mot absolutt fattigdom. Det har blitt gjort mye for å tilrettelegge for utenlandske investeringer, men dette har i liten grad kommet de fattige til gode.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Guebuza gikk tidlig ut og proklamerte at et av hans hovedsatsingsområder skulle være kamp mot korrupsjon. Dette skulle omfatte manglende integritet og moral i den offentlige administrasjonen. Til tross for dette har resultatene i kampen mot korrupsjonen vært få. Dette har skapt stor misnøye blant landets internasjonale giverer, som senest i begynnelsen av 2008 ga signaler om redusert bistand.

Carlos Cardoso
I august 2007 tilsatte presidenten Augusto Paulino som landets nye høyesterettsdommer. Paulino var tidligere leder av Maputo byrett, og i 2003 dømte han seks menn til lange fengselsstraffer for mordet på den undersøkende journalisten Carlos Cardoso. Paulino er kjent for sitt engasjement i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet, og ble tildelt /k/Media Institute of Southern Africa (MISA)/k/ sin pris for pressefrihet i 2003. Flere internasjonale aktører tolket utnevnelsen av Paulino som et tydelig tegn på fornyet vilje i kampen mot korrupsjon.

Svak opposisjon
Opposisjonen i Mosambik står fortsatt svakt. Av opposisjonspartiene er det kun Renamo som er representert i parlamentet. Innad i Renamo har det den siste tiden oppstått flere stridigheter og splittelser. I tillegg har lederen av Renamo, Afonso Dhlakama, hatt utallige kontroversielle - og til dels useriøse - politiske utspill. Dette har svekket troen på Renamo som et reelt regjeringsalternativ.

Tidlig i 2008 ble det dannet en ny politisk koalisjon bestående av fire småpartier. Den nye koalisjonen heter Democratic Alliance of Veterans for Development (ADACD) og består av Mozambican People´s Progress Party (PPPM),The Democratic Congress Party (PACODE), The Mozambican Socialist Party (PSM) og The Union for Reconciliation (PUR). Ved forrige valg fikk disse småpartiene en oppslutning på under en og en halv prosent hver. Siden da har de vært så godt som fraværende i den offentlige debatten. Manglende alternativer til regjeringspartiet Frelimos politiske dominans utgjør en klar hovedutfordring for demokratiet i Mosambik.

Opptøyer mot økte priser
Den sterkt økende internasjonale oljeprisen har ført til dyrere transport. Derfor bestemte transportdepartementet og Føderasjonen av transportforeninger (FEMATRO) seg for å doble billettprisen på minibussene i hovedstadsområdet. Minibussene dekker minst halvparten av kollektivtrafikken i Maputo, og er uunnværlige for mange.

Den betydelige og plutselige prisøkningen resulterte i opptøyer og uro i forstedene utenfor Maputo om morgenen 5. februar 2008. Demonstrantene lagde sperringer på sentrale veistrekninger og lammet store deler av Maputo. Opptøyene var kraftige og var et klart uttrykk for den frustrasjonen som en stadig større del av befolkningen føler med hensyn til de stadig høyere prisene på transport og på matvarer.

Ytringsfrihet under press
Etter drapet på den gravende journalisten Carlos Cardoso i november 2000 fikk pressefriheten i Mosambik betydelig internasjonal oppmerksomhet. Etter dette så man en klar forbedring av ytringsfriheten, en utvikling som ble bekreftet da Mosambik kom på en meget god 49. plass i Reporters Without Borders sin rangering av pressefrihet i 2005 (av i alt 167 land).

Fra 2006 til i dag har imidlertid ytrings- og pressefriheten vært under økende press. Mosambik falt derfor ned til en 73. plass på den samme indeksen for 2007. Det rapporteres stadig om overtramp fra politi og offentlige tjenestemenn, i form av grunnløse arrestasjoner av journalister, ulovlig bruk av varetekt, og manglende tilgang på informasjon.   

30. april 2008 hadde UNESCO sin årlige markering av verdens pressefrihet i Maputo. Samtidig som presse- og ytringsfriheten ble feiret, ble en rapper med artistnavnet Azagaia (egentlig navn Edson da Luz) forhørt av påtalemyndigheten i Maputo. Bakgrunnen for forhøret var en sangtekst som omtaler opptøyene i februar, og som oppfordrer til protest mot myndighetene. Azagaia lager uredde, kompromissløse og svært regjeringskritiske tekster. Her kritiserer han de økende sosiale forskjellene, den utbredte korrupsjonen, og berikelsen blant toppene i statsapparatet og i det private næringslivet.

Bedre fengsler
Etter mange års press fra menneskerettighetsorganisasjoner og givere, kan ting tyde på at enkelte områder innen fengselsvesenet har blitt bedre. Den fremste menneskerettighetsorganisasjonen i Mosambik, Human Rights League (LDH), rapporterte om færre tilfeller av fengselstortur og ulovlige fengslinger i 2008 enn i 2007.

Likevel retter LDH sterk kritikk mot uholdbare og helsefarlige forhold i landets svært overbefolkede fengsler. Sentralfengselet i Maputo er bygget for 800 innsatte, men har nærmere 3.000 innenfor murene. De innsatte er spesielt utsatte for sykdommer som malaria, tuberkulose, og hiv/aids.

To millioner med hiv og aids
Hiv og aids-pandemien er fortsatt en av de aller største samfunnsmessige utfordringene i Mosambik. Anslagsvis to millioner mennesker lever med hiv og aids i landet. Mye tyder på at landsgjennomsnittet holder seg stabilt på 16,2 prosent, men det er store geografiske forskjeller. Det er de sørlige og midtre provinsene som er hardest rammet.

I 2007 ble antiretroviral behandling (ARV-behandling) gitt til mer enn 100.000 mosambikanere, men det er fortsatt svært mange som ikke har tilgang til denne behandlingsformen. Hovedproblemet er at de aller fleste fortsatt ikke kjenner sin hiv-status.

Kinesisk på timeplanen
Kinas involvering i Mosambik har hatt en nærmest eksplosiv utvikling. Handelen mellom de to landene ble tredoblet i perioden 2005 til 2007, og de kinesiske investeringene ble doblet 24 ganger i den samme perioden. Kinas investeringer i Mosambik har hovedsakelig vært innen områder som landbruk, fiskeri og tømmer, samt i servicesektoren. Situasjonen skiller seg vesentlig fra andre afrikanske land med store kinesiske investeringer, som Nigeria, Angola og Sudan, der Kinas investeringer er rettet mot oljeressursene. Kinesiske selskaper er også godt representert innen bygging av infrastruktur, spesielt innenfor veibygging. Mer enn en tredel av alle nye veier i Mosambik bygges nå av kinesiske selskaper.

I tillegg til et stort nytt ambassadebygg, har Kina finansiert flere symbolbygg i hovedstaden Maputo, blant annet det internasjonale konferansesenteret, det nasjonale fotballstadionet, parlamentsbygget og bygget der utenriksdepartementet holder til. Kineserne har også slettet nesten 70 prosent av Mosambiks gjeld til Kina. Et annet tydelig tegn på Kinas økende innflytelse er at mosambikiske myndigheter i 2006 bestemte at mandarin skal være obligatorisk i videregående skole - på lik linje med engelsk og fransk.

Brasil og Sør-Afrika
Brasil og Mosambik deler felles kolonihistorie, språk og medlemskap i CPLP (Community of Portuguese-Speaking Countries). Båndene mellom de to landene er tydelig styrket siden president Lulas statsbesøk i Mosambik i 2004. Brasil har slettet mosambikisk gjeld til en verdi av 332 millioner dollar, og samtidig har flere brasilianske selskaper inngått store kontrakter i Mosambik.

Men den absolutt viktigste handelspartneren og investoren i Mosambik er fortsatt Sør-Afrika. I 2005 doblet Sør-Afrika sin andel av de utenlandske investeringene i landet. Med det etablerte Sør-Afrika seg som den klart største investoren i Mosambik, med hele 58 prosent av alle utenlandske investeringer. Sør-Afrika har betydelige investeringer innen telekommunikasjon og turisme, men det er likevel energisektoren som er av størst geopolitisk betydning. Det meste av både elektrisiteten som produseres ved vannkraftverket Cahora Bassa, og av naturgassen fra Inhambane-provinsen, importeres av et stadig mer energitrengende Sør-Afrika.

Kritikk av megaprosjekter
Den økonomiske veksten Mosambik har sett siden 1990-tallet regnes som en av de høyeste i verden. Fra 1996 til 2006 var veksten på omtrent 8 prosent. Den imponerende veksten har samtidig blitt kritisert for å være drevet av såkalte megaprosjekter, det vil si prosjekter drevet av utenlandske selskaper, som kommer med store kapitalinvesteringer og får betydelige skattefordeler. Megaprosjektene utgjør hoveddelen av utenlandshandelen og eksportinntektene i Mosambik, og de får kritikk for å være kapitalintensive, for i liten grad å sysselsette ukvalifisert arbeidskraft, og for manglende synergieffekter med lokalt næringsliv. Multinasjonale organisasjoner som Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken erkjenner nå at dette er en reell problemstilling og en betydelig utfordring i kampen mot fattigdom. Mye tyder på at den betydelige reduksjonen av fattigdom som ble oppnådd mellom 1997 og 2003 har stoppet opp.

Regionalt samarbeid og fremmedfrykt
Mosambik har vært medlem av Southern African Development Community (SADC) siden starten i 1980. I løpet av de siste årene har samarbeidet innad i SADC blitt tettere. Forenklede visumregler, samordning av standarder og mer handel har økt den gjensidige avhengigheten landene i mellom. Et stort antall arbeidere fra Mosambik utgjør en enorm ressurs på det sørafrikanske arbeidsmarkedet. Mosambikiske gjestearbeidere sendte 565 millioner dollar hjem fra Sør-Afrika i 2006, noe som utgjør hele 7,4 prosent av Mosambiks bruttonasjonalprodukt.

Gjestearbeiderne fra Zimbabwe og Mosambik fikk mye internasjonal oppmerksomhet da en bølge av fremmedfrykt skylte over deler av Sør-Afrika i første halvdel av 2008. Juni samme år hadde minst 37.000 mosambikanere flyktet fra sine hjem og sine arbeidsplasser i Sør-Afrika, og tilbake til en usikker fremtid i Mosambik. Så langt har minst 23 mosambikanere mistet livet, og minst 12.000 har søkt tilflukt i midlertidige teltleire i Maputo by. De økonomiske og sosiale konsekvensene for de mange familiene vil være enorme, men også den mosambikiske økonomien vil bli påvirket.

Utfordringer framover
Siden uavhengigheten i 1992 har Mosambik oppnådd utrolige resultater innen økonomisk vekst, forsoning og gjenoppbygging. Likevel gjenstår betydelige oppgaver. Fortsatt reduksjon av fattigdommen og en mer aktiv fordelingspolitikk vil være viktig. Også en mer normalisert politisk situasjon med flere regjeringsalternativer og en sterkere opposisjon vil være avgjørende for en positiv utvikling. President- og parlamentsvalget i 2009 kan komme til å gi en indikasjon på den videre veien for Mosambik.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe