Afrika.no Meny

Landprofil 2006-2007

Mosambik

Mosambik har på 14 år gått fra en langvarig og svært ødeleggende borgerkrig til demokratiske valg og høy økonomisk vekst. Etter 18 år ved makten overlot Joaquim Chissano presidentembete til Armando Guebuza og en ny politisk epoke startet. Han overtar et land i optimisme, men med enorme utfordringer i forhold til hiv/aids og fattigdom.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

I 2003 ble det andre flerpartivalget på kommunenivå gjennomført. Valget ble erklært en suksess av utenlandske valgobservatører til tross for svært lav valgdeltagelse. Flere større og strategisk viktige byer i den sentrale og nordlige delen av landet ble vunnet av opposisjonspartiet Renamo. Valget ble av mange oppfattet som et protestvalg mot den sittende Frelimo-regjeringen og en politisk sentralisering.
 
Det ble avholdt president- og parlamentsvalg i desember 2004. Joaquim Chissano hadde tidlig gjort det klart at han ikke ville stille til gjenvalg som presidentkandidat for Frelimo, og dette åpnet for den vellykkede forretningsmannen med lang fartstid i Frelimo, Armando Emílio Guebuza. Guebuza oppnådde hele 63,7 prosent av stemmene mens presidentkandidaten for Renamo, Afonso Dhlakama kun fikk 31,7 prosent og kom svekket ut av valget.
 
Også ved parlamentsvalget gikk Frelimo av med en klar valgseier mens Renamo tapte innflytelse. Fra internasjonale valgobservatører ble det rapportert om forsinkelser og betydelige uregelmessigheter, noen av dem alvorlige. Lederen av EUs observatørgruppe konkluderte likevel med at uregelmessighetene ikke hadde fått betydning for hvem som vant valget, til det var Frelimos valgseier for overveldende. Han rettet derimot sterk kritikk mot den svært så politiserte nasjonale valgkommisjonen (CNE) for mange av uregelmessighetene. Valgresultatet fra både president- og parlamentsvalget svekket den allerede svake opposisjonen. Partiet for Fred, Demokrati og Utvikling (PDD) ble tredje største parti med kun to prosent av stemmene. Partiet ledes av Raul Domingos, en tidligere Renamo politiker som brøt ut av partiet i 2002. På grunn av minimumskravet om fem prosents oppslutning er kun Frelimo og Renamo representert i parlamentet.

Presidentskifte og nytt politisk fokus
Da Joaquim Chissano overlot presidentembete til Armando Guebuza 2. februar 2005 var det første gang i Mosambiks historie av makten ble overført på lovmessig måte. Chissano var presidenten som tok Mosambik og Frelimo fra marxisme til markedsliberalisme, gjennomførte demokratiske valg i 1996 og 1999 og fikk igjennom en mengde økonomiske reformer etter oppskrift av Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken.
 
Guebuza er kjent fra Frelimo som en hardere og mer kompromissløs politiker enn sin forgjenger Chissano. Guebuza gikk tidlig hardt ut og proklamerte kampen mot den absolutte fattigdommen og korrupsjonen som de viktigste kampsakene for den neste perioden. Han la også vekt på at han ville den manglende integritet og moral innen den offentlige administrasjonen til livs. Det har i tiden etter vært en del politisk hoderulling og utskiftninger på høyt nivå, men det er fortsatt for tidlig å konkludere i forhold til den politiske dagsordenen.   
 
President Guebuza har tydelig gitt uttrykk for at han vil nedprioritere utenrikspolitikken i forhold til sin forgjenger. I forholdet til Zimbabwe har Mosambik vært svært vage og forsiktige med kritikk. Den destabiliserende situasjonen og de negative økonomiske ringvirkningene utgjør likevel en betydelig bekymring.   
 
Positiv utvikling for pressen
Etter mange år der ytrings- og pressefriheten har vært satt på prøve kan man nå observere en klar forbedring. Drapet på den uavhengige og etterforskende journalisten Carlos Cardoso i 2000 betydde et stort tilbakeslag for den frie pressen. Reaksjonene på drapet var sterke og kom fra både nasjonalt og internasjonalt hold. I ettertid har ytrings- og pressefriheten kommet styrket ut. De som utførte drapet og flere av bakmennene har blitt tildømt lange fengselsstraffer. Den tidligere president Joaquim Chissanos eldste sønn, Nyimpine Chissano ble anmeldt for involvering i drapet på Cardoso i mai 2006 etter at flere av de straffedømte skal ha utpekt han som oppdragsgiver. Også drapet på styreformannen i Banco Austral, Antonio Siba-Siba Macucacua i 2001 har kunnet knyttes til Nyimpine Chissano og den byråkratiske eliten. 
 
Det finnes nå et utall uavhengige TV-stasjoner, aviser, faksaviser og lokale radiostasjoner. Flere av de statlige avisene og den statlige ”Radio Mozambique” har lagt seg på en mer uavhengig og regjeringskritisk linje. På Reporters without borders sin liste over verdens pressefrihet 2005 har Mosambik endt på en svært god 49. plass av i alt 167 land (I 2002 lå Mosambik på en 70. plass). Dette indikere en betydelig forbedring av ytrings- og pressefriheten i perioden. 

Brutalt politi- og fengselsvesenet
Menneskerettighetsforholdene i Mosambik må sees i sammenheng med den enorme fattigdommen. Den generelle menneskerettighetssituasjonen i Mosambik er relativt god for ytrings- og pressefrihet og politiske rettigheter, men det finnes og begås alvorlige brudd innen politi- og fengselsvesenet. Vilkårlige arrestasjoner, trakassering og politivold er ikke uvanlig. Politiet regnes som den mest korrupte av alle offentlige etater og vold mot fanger er vanlig. Det er ikke uvanlig at innsatte i fengslene omkommer på grunn av de svært dårlige forholdene innenfor murene. Det rapporteres om mange uskyldige innsatte som sitter i årevis innenfor murene uten tiltale eller dom.
Det finnes en stor opphopning av saker i rettssystemet. Den manglende juridiske kompetansen, utstrakt korrupsjon og et tregt system resulterer i at mer enn 100.000 saker nå ligger på vent i det juridiske systemet. Dette fører igjen til en dårligere rettsikkerhet for befolkningen og lav legitimitet for rettsystemet som helhet. Etter sterkt press fra sivilsamfunnet og donorene har regjeringen nå forsikret om at man vil prioritere reformer innen justissektoren. Manglende reformer vil kunne utgjøre en betydelig hindring for fortsatt budsjettstøtte fra donorene og økonomisk vekst. 
 
Færre fattige
Til tross for en sterk økonomisk vekst siden slutten av 1990-tallet har det vært stor skepsis til om denne veksten ville kunne bidra til en reduksjon av den absolutte fattigdommen. Ifølge den siste husstandsundersøkelsen kan det likevel slåes fast at det faktisk har skjedd en betydelig reduksjon av fattigdommen i Mosambik. I 1997 var hele 70 prosent av befolkningen regnet som absolutt fattige, denne andelen hadde minsket til 54 prosent i 2003. 

Både analfabetismen og barnedødeligheten er betydelig redusert fra 1997 til 2003. I 1990 var Mosambik et av landene i verden med flest tilfeller av barseldød (1.000/100.000), men disse ble mer enn halvert fram til 2003 (408/100.000). Likevel gjenstår det enorme utfordringer i å kunne tilby et grunnleggende helsetilbud for befolkningen som helhet.

Den største trusselen
Til tross for en positiv utvikling på flere områder innenfor økonomi og helse gjenstår det en kjempeutfordring og enorm trussel i de mange tilfellene av hiv og aids. Spredningen av hiv fortsetter med foruroligende fart og konsekvensene av epidemien er ennå vanskelige å få begrep om. Antall mennesker med hiv smitte ble i 2005 oppjustert til 1,4 millioner mennesker, noe som utgjør 16,2 prosent av befolkningen, det tilsvarer omtrent hver sjette person i aldersgruppen 15-49 år. Aids utgjør i dag en av de aller største dødsårsakene i Mosambik og man regner med at hvert tredje dødsfall i 2010 vil være grunnet aids hvis epidemien ikke bremses.
 
Aids har og vil få store konsekvenser for befolkningsveksten og forventet levealder. Epidemien vil også kunne få store konsekvenser for den arbeidsdyktige delen av befolkningen og landets økonomi. Man regner med at aids vil kunne redusere den årlige økonomiske veksten med hele en prosent (av BNP) årlig. En annen bekymring ved epidemien er dens overrepresentasjon hos unge kvinner. Man anslår at ca. 130.000 tenåringer i alderen 15-19 år er hiv-positive og av disse vil 75 prosent være unge jenter. De sørlige og midtre (høyest er Sofala provinsen med hele 26,5 prosent) provinsene er de hardest rammede av hiv og aids, mens de tre nordligste provinsene har den laveste forekomsten med ca. 8 prosent. Det var i 2005 om lag 20.000 hiv-positive som fikk ARV-behandling, en behandling som hemmer utviklingen av aids. Men fremdeles har kun omtrent halvparten av befolkningen tilgang til grunnlegende helsetjenester.
 
Fortsatt sterk økonomisk vekst
Gjennom alle de siste tre årene har Mosambik opplevd en sterk økonomisk vekst på mellom sju og åtte prosent av BNP årlig. Den sterke veksten i økonomien har blitt kritisert for å være drevet av noen få megaprosjekter i området rundt hovedstaden og for å være basert på ren gjenoppbygning av landet etter den langvarige borgerkrigen og i betydelig grad drevet av bistandspenger og lån fra Pengefondet og Verdensbanken. Kritikken er berettiget, men det må samtidig erkjennes at den sterke økonomiske veksten er reell og skaper positive ringvirkninger i økonomien.
 
Kina har i de siste årene vist en betydelig interesse for investeringer i Mosambik og i 2004 avanserte Kina fra en 25. plass til en 6. plass med hensyn til andel utenlandske investeringer i Mosambik.  
 
Mosambik er fortsatt svært bistandsavhengig og omtrent halvparten av statsbudsjettet blir finansiert av donorene. Mosambiks strategi for fattigdomsreduksjon PARPA II ble lansert i 2006 og følger opp PARPA I (tilsvarer Pengefondet og Verdensbankens Poverty Reduction Strategy Parpers – PRSP). Den nye strategien vil blant annet legge vekt på distriktsutvikling og tilretteleggelse for den produktive sektoren og små- og mellomstore bedrifter.

Det har lenge vært store regionale forskjeller i den økonomiske veksten, men det ble i 2006 gjort klart at Nampula provinsen i det nordlige Mosambik oppnådde en betydelig økonomisk vekst på hele 11,1 prosent i 2005 hovedsakelig innenfor industri- og fiskerisektoren. Også innen turistnæringen ser man en klar utvikling. I 2005 var Mosambik ifølge Verdens turistorganisasjon den raskeste voksende turistdestinasjonen i verden med 37 prosent økning.
   
Symbolsk demning
Cahora Bassa-demningen ble bygget av portugiserne under kolonitiden og stod ferdig året før uavhengigheten i 1974. I slutten av 2005 etter tiår med forhandlinger om overtagelsen av vannkraftdemningen i Zambezi-elven lyktes det endelig Mosambik og Portugal å finne en løsning. Aksjemajoriteten og kontrollen i vannkraftselskapet (HCB) blir mosambikansk og selv om Cahora Bassa betyr svært mye økonomisk, betyr den enda mer rent symbolsk.
 
Guebuza omtalte selv avtalen som ”den andre uavhengigheten”. Cahora Bassa er en av verdens største vannkraftverk for elektrisitetsforsyning og produserer nå elektrisitet for hele landet og eksporterer i tillegg til andre land i regionen. 

Norske interesser
Etter at det ble funnet betydelige gassforekomster på feltene Pande og Temane utenfor Inhambane provinsen har det oppstått en økende interesse for petroleumsektoren i Mosambik. I 2004 ble gass fra disse gassfeltene for første gang transportert gjennom den 865 kilometer lange rørledningen til gassmottaket ved Secunda i Sør-Afrika.

Den 9. Africa Oil & Gas, Trade &Finance Conferance ble avholt i Maputo i 2005. På konferansen deltok både Statoil, Hydro, DNO (Det Norske Oljeselskap) og det norske oljedirektoratet. DNO har foretatt leteboring etter gass utenfor kysten av Inhambane. Norsk Hydro ble tidlig i 2006 tildelt konsesjon for leteboring etter olje på blokk II og V i Rouvuma-bassenget i det nordlige Mosambik. 
 
Kommende valg
Det skal etter planen gjennomføres fylkesvalg i 2007, kommunevalg i 2008 og nytt president- og parlamentsvalg i 2009. Det tas for gitt at Frelimo vinner; spenningen er knyttet til om de små uavhengige partiene klarer å oppnå større oppslutning og bli representert i parlamentet. Videre vil kampen mot hiv/aids være avgjørende for hvordan de økonomiske og sosiale konsekvensene vil fortone seg i årene fremover.     
 
*Marius Rohdin Karlsen har gjort feltarbeid i Mosambik og arbeidet ved Den norske ambassaden og Norsk Folkehjelp i Maputo.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe