Afrika.no Meny

Landprofil 2010-2011

Mauritania

De seneste årene i ørkenlandet Mauritania har vært preget av skiftende overganger mellom militærkupp og konstitusjonelle valg. Muhammad Ould `Abd Al-`Aziz tok makten i et kupp i oktober 2008, etter at Sidi Ould Cheikh Abdallahi ble valgt til president i et valg i 2007 som fikk internasjonal anerkjennelse.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Den forrige presidenten kom til makten etter at et militært råd styrtet president Maaouya Ould Sid'Ahmed Taya i 2005, men lovet å overføre makten til folkets hender. Det ble også holdt valg til nasjonalforsamlingen i januar og februar 2007. Begge valgene ble regnet som frie og rettferdige av internasjonale observatører. 

Mistet AU-medlemskap
Etter det siste kuppet ble Mauritania isolert og mistet medlemskapet i Den afrikanske union (AU), men kuppgeneralen ble senere valgt til president. `Abd Al-`Aziz  vant med 52 prosent av stemmene. Valgdeltakelsen var på 61 prosent. Valget ble imidlertid fulgt av anklager om fusk fra opposisjonen, og lederen av valgkommisjonen trakk seg i etterkant av valget. Enkelte opposisjonelle har fortsatt protestene, mens andre støttet kuppmakerne.  

USA har også fortsatt å protestere mot kuppet, mens Frankrike, som har sterke forbindelser til ørkenlandet, har anerkjent de nye lederne. Forbindelsene med Iran har også blitt bedre etter at militærsjefene tok makten.  

Presidenten har høstet støtte internt ved å bryte forbindelsen til staten Israel. Dette var også noe av bakgrunnen for at militærlederen fikk støtte fra opposisjonsleder Ahmed Ould Daddah.

Daddah ble likevel kupplederens viktigste utfordrer under presidentvalget 18. juli 2008. Da hadde juntaen sittet elleve måneder med makten.  

Kidnappinger
De sjeldne gangene nyheter fra Mauritania får omtale i internasjonal presse dreier det seg gjerne om terroraktiviteter. Ørkenlandet har blitt et arnested for al-Qaida i Nord-Afrika, og Algerie og Mauritania signerte i februar en avtale om bedre bevoktning av de lange og porøse grensene mellom de to landene.  

På grunn av trusselen fra terrorister i landet ble også et billøp som skulle gått fra Plymouth i England til Banjul i Gambia avlyst.  Det følger etter at Rally Dakar i 2008 ble flyttet fra Vest-Afrika til Sør-Amerika, et hardt slag for økonomien i Mauritania.  

Kidnappinger har sterkt rammet tilstrømmingen av franske turister som reiser med charterfly for å oppleve den helt spesielle ørkenen i det tradisjonelle landet. Titalls mistenkte terrorister har blitt pågrepet av mauritanske myndigheter de siste to årene.  

Ifølge en rapport fra Amnesty International foregår tortur rutinemessig. Antiterrorlovgivning skal ifølge menneskerettighetsorganisasjonen ha bidratt til at flere pågrepne som er mistenkt for å ha begått eller planlagt terrorhandlinger har blitt torturert. 

Slaveri
Mauritania er splittet mellom en arabisk minoritet, som tradisjonelt har hatt makten i landet, og et flertall av svarte afrikanere. Tidligere var mange av afrikanerne slaver, og det blir fortsatt rapportert om slaveri. Ifølge tall fra BBC lever fortsatt 600.000, én av fem, i slaveri. Dette til tross for at nok et lovforbud mot slaveri ble vedtatt i 2007, det siste i rekken siden 1981.  

FN har registrert positive endringer, men ønsker fortsatt at mer skal gjøres for å stoppe slaveriet. En spesialrådgiver fra FN har besøkt områder der man møtte personer som fortsatt var slaver. Nå oppfordrer FN til holdningskampanjer og erstatningslovgivning for å oppmuntre til straffeforfølging av slaverisaker. 

Det rapporteres om at personer enten frivillig velger å bli slaver, eller vender tilbake til slaveriet, fordi de ikke ser noen andre alternativer. 

Et annet problem er tvangsforing av unge jenter, da det tradisjonelle skjønnhetsidealet er at kvinner skal være fete. Et lyspunkt er likevel at 30 muslimske ledere i februar 2010 undertegnet en uttalelse der de fordømte kjønnslemlestelse som et brudd med islam.  

Under Mauritanias demokratiske vår blomstret også pressefriheten – til tross for enkelttilfeller der journalistisk virksomhet ble slått ned på. Men denne utviklingen ser nå ut til å ha blitt satt i revers. Reportere uten grenser har blant annet protestert mot fengslingen av Hanevy Ould Dehah, redaktør av den opposisjonelle nettsiden Taqadoumy.  

Flyktninger
De sørlige delene av landet er i stor grad bosatt av svarte afrikanere som skiller seg fra både de arabisk-berbiske nomadestammene og de assimilerte harathin. En grensekonflikt i 1989 førte til at situasjonen kokte over, og i volden som fulgte ble titusener av svarte mauritaniere tvunget til å flykte eller å bli deportert over grensene til Senegal og Mali. Det var flere tilfeller av brutale lynsjinger av svarte statsborgere. 

20 000 flyktninger befinner seg ifølge Den afrikanske høykommisjonen for menneskerettigheter (AHCHR ) fortsatt i disse leirene. Men en avtale mellom opprørsbevegelsen Flam og den forrige regjeringen ble inngått i 2007 og etter det har repatrieringen av flyktningene startet. Den to tiår lange konflikten kan nå altså være i ferd med å få sin slutt.  

7000 flyktninger var ventet å komme tilbake til Mauritania i 2009. Da har til sammen 21 000 flyktninger vendt tilbake. FNs høykommissær for flyktninger ba ved årsskiftet om penger til å hjelpe dem å bygge opp nye liv i hjemlandet.  

Også i Mali er det mange mauritanske flyktninger. 8000 av disse til sammen 12 000 flyktningene ga, i en meningsmåling FN har gjort, uttrykk for at de ønsker å vende tilbake til hjemlandet.   

Mauritania er gjennomfartsåre for mange afrikanske flyktninger, asylsøkere og andre innvandrere på deres vei fra Afrika sør for Sahara til Europa. Som første land i Nord-Afrika har landet innført en nasjonal asyllovgivning som på papiret gir søkere rettigheter i tråd med internasjonale rammeverk for asylinstituttet, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).  

Små oljefunn
Etter tre år med utvinning og eksport av mauritansk olje fra Chinguetti har resultatene vært langt svakere enn de 75.000 fatene man regnet med å kunne eksportere daglig. Ifølge mauritanske medier har utvinningen kun vært 10 prosent av det forventede antallet fat.  

Ørkenlandet var et av flere i Vest-Afrika som i 2007 kunne melde om en sterk økonomisk vekst. Den økonomiske veksten er nå snudd til tilbakegang. Brutto nasjonalprodukt, oljeinntekter unntatt, vokste i 2008 med 4,1 prosent, men veksten falt i 2009 til -0,9.  

I 2010 bidro Det internasjonale pengefondet (IMF) med 118 millioner dollar, etter at Mauritanias økonomi ble svekket under matvarekrisen og inflasjonen i prisene på drivstoff i 2007-2008 og den påfølgende finanskrisen året etter.

Landfakta:

Areal: 1 millioner km2 (11. størst)

Folketall: 3,2 millioner

Befolkningstetthet: 3 per km2

Urban befolkning: 41 prosent

Største by: Nouakchott - ca. 673 000

BNP per innbygger: 1017 USD

Økonomisk vekst: 2,2 prosent

HDI-plassering: 154


Andre landprofiler:
2012-2013, 2008-2009, 2006-2007, 2002-2003, 2000-2001
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe