Afrika.no Meny

Landprofil 2008-2009

Mauritania

En prosess med overgang fra militærstyre til demokrati i Mauritania fikk en brå stans da en gruppe militære i august 2008 kastet den sittende presidenten i landet. Soldater stormet palasset til president Sidi Ould Cheikh Abdallahi og en nytt militært råd tok makten.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Sidi Ould Cheikh Abdallahi vant Mauritanias første demokratiske valg i mars 2007. Ingen offiserer stilte til valg, i tråd med løfter fra hæren. Men det gikk rykter om misnøye med valget innad i hæren. Den forrige presidenten kom til makten etter at et militært råd styrtet president Maaouya Ould Sid'Ahmed Taya i 2005. Dette rådet lovet å overføre makten til folkets hender, og det ble holdt valg til nasjonalforsamlingen i januar og februar 2007. Begge valgene ble vurdert som frie og rettferdige av internasjonale observatører.

Matkrisen
Den internasjonale matkrisen har slått inn i det ekstremt fattige ørkenlandet. I november 2007 brøt det ut uroligheter på grunn av de økende matvareprisene. Myndighetene svarte med å distribuere gratis matvarer, men mange er fortsatt truet av sult. Før inngangen til den muslimske fastemåneden Ramadan i september 2008 innførte myndighetene subsidier på mat, som er ment å skulle lette kostnadene på grunnleggende matvarer.

Mauritania hadde likevel en sterk økonomisk vekst i 2007. Med 7 prosents vekst i økonomien ligger landet på topp i regionen, til tross for at vanlige mauritaniere er svært fattige. Landet har rike fiskeforekomster langs kysten av Atlanterhavet og olje både i havet utenfor kysten og nord i landet.

Men fattigdommen er likefullt høy. 68 prosent av beboerne på landsbygda lever i absolutt fattigdom, ifølge Verdens matvareprogram.

Paris-Dakar avlyst etter terror
Økonomien er truet av terror. 2008 begynte blodig i Mauritania, med et terroristangrep på en nattklubb nær den israelske ambassaden. Ingen omkom i dette angrepet. Men det fulgte tett etter to andre terrorangrep i julen og romjulen, hvor flere ble drept.

Julaften 2007 ble franske turister drept i byen Aleg og i romjulen ble en gruppe militære angrepet i den nordlige delen av ørkenlandet. Også i september ble 11 soldater og en sivil person drept nord i landet. al-Qaeda har tatt på seg ansvaret for alle aksjonene, men myndighetene har likevel hevdet at terroristene ikke har noe fotfeste i landet.

Det var på bakgrunn av franske terroradvarsler at arrangørene av det tradisjonelle rallyet mellom Paris og Dakar i Senegal valgte å avlyse løpet, som skulle ha gått gjennom den mauritanske ørkenen i januar 2008. Mange mauritaniere reagerte svært negativt på avlysningen, og med enda mer sinne over avgjørelsen om å flytte løpet permanent til
Sør-Amerika.

Tiltak mot slaveri
Mauritania er splittet mellom en arabisk minoritet, som tradisjonelt har hatt makten i landet, og et flertall av svarte afrikanere. Tidligere var mange av afrikanerne slaver, og det blir fortsatt rapportert om tilfeller av slaveri. 3. september 2007 vedtok den mauritanske nasjonalforsamlingen nok et lovforbud mot slaveri, 26 år etter at Mauritania som siste land i verden vedtok et forbud mot eierskap av andre mennesker i 1981.

Den nye loven mot slaveri gir svært strenge straffer for slavehold og mishandling av slaver eller tidligere slaver. Regjeringen, som frem til 6. august var ledet av den folkevalgte president Abdallahi, har for første gang i landets historie brukt juridiske sanksjoner mot slaveholdet.

Retur fra Senegal
De sørlige delene av landet er i stor grad bosatt av svarte afrikanere som skiller seg fra både de arabisk-berbiske nomadestammene og den assimilerte harathin-gruppen. En grensekonflikt i 1989 førte til at situasjonen kokte over, og i volden som fulgte ble titusener av svarte mauritaniere tvunget til å flykte over grensene til Senegal og Mali. De som nektet å flykte, ble i stor grad deportert, og det var flere tilfeller av brutale lynsjinger av svarte statsborgere.

20.000-30.000 flyktninger befinner seg fortsatt i leirene, men regjeringen har nå satt i gang tiltak for å returnere dem til Mauritania. Den første puljen med flyktninger har kommet tilbake. Det er imidlertid uklart hva som vil skje videre under det nye militærrådets ledelse.

Svarte aktivister fra geriljaorganisasjonen FLAM (Forces de Libération Africaines de Mauritanie) kaller fortsatt det politiske systemet for «apartheid». Organisasjonen har base i flyktningleirene i Senegal.

Mindre demokrati
Frem til militærkuppet høsten 2008 opplevde mauritaniere en viss politisk frihet. Men også under president Berre forekom det enkelte overgrep, og da særlig fengsling. Blant annet har flere journalister blitt fengslet. En lov ble også vedtatt som gjorde det nødvendig for aviser å innhente tillatelse fra myndighetene før publikasjon.

Etter at militæret nok en gang grep inn i mauritansk politikk, har tilhengerne av den styrtede presidenten forsøkt å arrangere demonstrasjoner. Men de har blitt slått hardt ned på av politiet.

Reaksjonene på kuppet fra omverdenen har vært sterke. USA har kuttet all utviklingshjelp til Mauritania og Den afrikanske union (AU) truer med diplomatiske og økonomiske sanksjoner om ikke regjeringen gjeninnsettes. Men kuppmakerne hadde likevel støtte fra et flertall i parlamentet, og ikke alle i landet ønsker at den gamle regjeringen skal innsettes igjen.

Foreløpig er det uklart om militærkuppet høsten 2008 var en fartsdump på veien mot mer demokrati, eller om det må regnes som et stort tilbakeslag i det som så langt har vært en av Afrikas mest positive demokratiske prosesser.


Andre landprofiler:
2010-2011, 2006-2007, 2002-2003, 2000-2001

Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Siste oppdatering av bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2021. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.