Afrika.no Meny

Landprofil 2006-2007

Madagaskar

Madagaskar er på mange måter inne i en positiv utvikling. Etter årtier med vanstyre og en politisk krise våren 2002, ble president Marc Ravalomanana båret frem av en folkelig bevegelse som ville ha slutt på Didier Ratsirakas egenrådige kleptokrati. Perioden har vært preget av satsning på infrastruktur og turisme, utbygging av sosiale tjenester og kamp mot korrupsjon. Det er optimisme i forkant av nytt presidentvalg den 3. desember 2006.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Det var omstendighetene omkring det forrige presidentvalget som førte til politisk krise i 2002. Utfordreren Ravalomanana hevdet at han hadde fått over 50 prosent av stemmene ved første runde, noe daværende president Ratsiraka avviste ved å forlange omvalg. Først i april 2002 kunne Forfatningsdomstolen erklære Ravalomanana som vinner. Han ble innsatt i embedet i mai og oppnådde etter hvert internasjonal anerkjennelse. Ratsiraka og hans nærmeste støttespillere lever i eksil i Frankrike.

Ravalomanana er personifiseringen av «den madagassiske drøm». Han begynte å selge melk og smør i landsbyen han kom fra, og bygde gradvis opp milliardbedriften TIKO som leverer melk og melkeprodukter over hele øya. I tillegg produserer «yoghurtkongen» matolje, mineralvann og næringsmidler. Han har opprettet egne radio- og fjernsynsstasjoner, og som borgermester i Antananarivo har han fått orden på administrasjon og renovasjon. 

Ny giv fra staten
Under slagordet «hurtig økonomisk vekst» satte Ravalomanana i gang sitt prosjekt. Hans første satsingsområde var infrastrukturen. De viktigste hovedveiene har fått ny asfalt, og resten av hovedveinettet er i ferd med å oppgraderes. Også veinettet i de fleste større byene er blitt fornyet. Jernbanen er blitt privatisert og kommer gradvis i gang igjen etter at materiellet hadde rustet bort. Flyplasser er blitt rehabilitert og det nasjonale flyselskapet Air Madagascar har fått hjelp av Lufthansa til å komme seg på vingene igjen etter økonomisk krise.

Også statens sosiale tjenester, spesielt helse og utdanning, har fått ny giv. Presidenten har selv stilt seg i spissen for kampen mot hiv/aids. Viruset er lite utbredt på Madagaskar, og en håper at bevisstgjøring kan hindre den dødelige spredningen som en har sett i det sørlige Afrika.

Det ble nylig vedtatt at den obligatoriske grunnutdannelsen skal utvides fra fem til sju år for alle barn. Lærermangelen blir møtt med at en rekrutterer ”barfotlærere”, et system som går ut på at to og to lærere blir plassert i landsbyene. Mens den ene får pedagogisk opplæring i to måneder ved en lærerskole, gir den andre undervisning i landsbyen. Etter to måneder bytter de roller. Siden 2002 har det blir innsatt 25.000 slike lærere, og innskrivningen av barn i grunnskolen er økt fra 70 til over 90 prosent.

Tar korrupsjon på alvor
Presidenten har også satt kampen mot korrupsjon på dagsorden. Det er opprettet et uavhengig antikorrupsjonsbyrå som skal etterforske korrupsjonssaker og sende de til rettsapparatet. Rettsapparatet har selv vært en av de mest korrupte sektorene. En snuoperasjon av systemisk korrupsjon skjer ikke over natten, men risikoen for å bli tatt, åpenhet i forvaltningen, samt bevisstgjøring av befolkningens legitime rettigheter ser ut til å gi resultater.

Øya er inndelt i 22 administrative regioner. Gjennom desentraliseringen skal offentlige bevilgninger komme nærmere befolkningen, noe som kan resultere i at det er lettere å oppspore hvor pengene blir av. Dersom en regionsjef ikke kan vise til resultater, blir han sparket. Det at det blir stilt krav til embetsmennene er noe nytt på Madagaskar. Tidligere har funksjonærene kunnet sitte og holde på stillinger uten krav til å utrette noe.

Ravalomanana kom til makten uten å ha et organisert partiapparat bak seg. Men det har han senere bygget opp. Partiet hans, Tiako i Madagasikara (TIM) – ”Jeg elsker Madagaskar”), feide de tradisjonelle partiene ut av korridorene i nasjonalforsamlingen ved valget høsten 2002 og skaffet seg sammen med støttepartiene et komfortabelt flertall. De tidligere opposisjonspartiene kritiserer presidenten for å ha alt for mye makt. De krever også løslatelse av de politiske fangene etter krisen i 2002 og at de politikerne som lever i eksil i Frankrike skal få komme tilbake. Men opposisjonen er splittet i litt for mange retninger til at de vil ha en sjanse ved presidentvalget i desember 2006.

Donorenes yndling
Ravalomananas regime har blitt donorenes yndling. Presidentens liberalistiske holdning passer politikken som blir ført av de internasjonale finansinstitusjonene, og Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet har strøket gjelden som tidligere regimer har påført landet. Men dagens mangedobling av oljeprisene har ført til økonomisk motgang. Den gassiske valutaen ariary har blitt devaluert flere ganger, og verdien er nå cirka en fjerdedel av hva den var i 2002 da Ravalomanana kom til makten. Prisen på kaffe og vanilje, som er de viktigste eksportartiklene, har nådd et lavmål, og risproduksjonen følger ikke befolkningstilveksten. Turisttrafikken er blitt Madagaskars viktigste valutainntekt. Med unik flora og fauna og vakre strender ligger det et stort potensiale i økoturisme.

Det har vært satt søkelys på forholdene i offentlige fengsler hvor mange sitter uten å få saken prøvd for rettsapparatet. Fengslene er overfylte, og sanitær- og ernæringsforhold strider mot elementære menneskerettigheter. Madagaskar ble norsk samarbeidsland fra 2003 og Norge har opprettet ambassade i Antananarivo. Det ytes sektorstøtte til utdanning og godt styresett, samt landbruk og mulig oljeutvinning.

*Øyvind Dahl er professor i kulturkunnskap ved Misjonshøgskolen i Stavanger, har arbeidet ved en lærerskole på Madagaskar og har skrevet flere bøker og artikler om landet.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe