Afrika.no Meny

Landprofil 2000-2001

Madagaskar

I løpet av 1990-årene har politiske omveltninger styrket presidents makt på bekostning av demokratiet. Landets økonomi preges av høy utenlandsgjeld og en eksport som er basert på svært sårbare jordbruksvarer.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Reduserte utdanningsmuligheter de siste ti årene, høy barnedødelighet og brudd på menneskerettighetene byr på store sosiale utfordringer for solskinnsøya i Det indiske hav.

Demokratisk enevelde

Ratsirakas parti Andry sy Riana Enti-Manavotra an’i Madagasikara (Pillar og struktur for Madagaskars redning) (Arema) dominerer i nasjonalforsamlingen med 63 av 150 plasser, der 8 andre partier og uavhengige representanter deler resten.

Flere grunnlovsendringer har gitt presidenten rett til å utnevne statsministeren, uten å gå til nasjonalforsamlingen. Presidenten kan også oppløse nasjonalforsamlingen, i visse tilfeller vedta lover, og utnevne fem av sju medlemmer av landets høyesterett. Grunnlovsendringene gjør det vanskeligere å avsette presidenten som nå kan gjenvelges to ganger, og dermed sitte 15 år ved makten.

Ratsiraka har lovet større desentralisert makt via guvernører ute i provinsene. Kritikerne hevder at denne maktfordelingen ikke er reell, ettersom presidenten kan avsette guvernørene dersom han er uenig med politikken som føres.

Økonomi

De første 12 årene etter uavhengigheten i 1960, var import og eksport tett knyttet opp mot den tidligere kolonimakten, Frankrike. Fortsatt er Frankrike Madagaskars viktigste handelspartner og står for ca 35 prosent av import og eksport. USA har ca 10 prosent, ellers fordeler handelen seg på EU-landene og Japan. Siden 1994 har Madagaskar vært med i Common Market for East and Southern Africa (COMESA), som gir muligheter for nærmere tilknytning til de engelsktalende landene i Øst-Afrika og det sørlige Afrika. Landet ble medlem av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) i 1995.

Det knyttes store forhåpninger til utvikling av turismen. Med kilometervis av vakre strender og et unikt dyre- og planteliv, hvorav 80 prosent er særegent for Madagaskar, er det store muligheter til å bygge ut såkalt økoturisme.

Men menneskenes brenselbehov og bruk av svibruksteknikk i jordbruket, har ført til at det idag bare er igjen en femtedel av den opprinnelige skogen på øya. Det ligger enormt store utfordringer i å vende tradisjonene mot mer bærekraftige metoder.

Sosiale forhold - tilbakegang

Merinaene

På 1970-tallet var Madagaskar nær ved å nå målet om full skoledekning, men på 1980-tallet stagnerte utviklingen.  For grunnskolen har innskrivningsraten for 2,5 millioner skolepliktige barn sunket dramatisk: 73 prosent i 1988, 71 prosent i 1989, 65 prosent i 1992, 50 prosent i 1996. Mens nesten 80 prosent kunne lese og skrive i 1990, er det antatt at bare 47 prosent mestret kunsten i 1996.

Helsevesenet har stort sett blitt dårligere og dårligere på hele 1990-tallet, og aids-epidemien ser nå ut til å være på vei inn for fullt. I tillegg har det vært jevnlige kolerautbrudd på forskjellige steder på øya i de senere år.

I løpet av de siste 20 årene har det vært en fordobling av befolkningen, fra 8 millioner til rundt 16 millioner. Det tilsvarer en årlig vekst på 3,2 prosent. Det er ventet at befolkningen dobles igjen i løpet av 25 år. Gjennomsnittlig levealder var i 1996 på 52 år. Bare 29 prosent av befolkningen har tilgang på rent vann.

I 2000 ble over 200.000 mennesker i sør rammet av sult på grunn av alvorlig tørke som begynte tidlig på året.

Fengslene på Madagaskar er overfylte, og fangene er avhengig av at familien skaffer dem mat. Daglig dør fanger i de store fengslene, og det rapporteres om utstrakt brutalitet innenfor murene.

Et av de mest positive trekk i samfunnet har vært pressens noenlunde frie rolle. Det finnes 6-7 riksdekkende aviser. Disse har i større eller mindre grad uttalt seg fritt i forhold til myndighetene og har utvilsomt hatt en positiv effekt på det demokratiet man har jobbet med å innføre siden 1991.

på innlandsplatået har utgjort eliten på Madagaskar. Denne folkegruppen tok makten på 1800-tallet, og franskmennene lot dem beholde sin sterke posisjon på 1900-tallet. Men etter uavhengigheten har kystfolket som kalles côtiers, hatt regjeringsmakten, og bevisst holdt merina-eliten utenfor.Tradisjonelt har samfunnet vært delt inn i tre kaster – adel, frie menn og tidligere slaver og deres etterkommere. Disse skillene er ikke lenger markert, annet enn ved serimonielle anledninger. Likevel utgjør de grunnlaget for økonomiske og sosiale skiller.Landbruket står for 80 prosent av eksporten. Den viktigste eksportartikkelen er kaffe, som har hatt svært liten prisøkning iløpet av de siste 30 år. Deretter følger vanilje, nellik, pepper og ylang-ylang, en orkide som benyttes i parfymeindustrien. Madagaskar har stått for 90 prosent av verdens vaniljeproduksjon, men den har fått sterk konkurranse fra kunstig produsert vaniljeekstrakt.Demokratibølgen i Afrika etter slutten på den kalde krigen nådde også Madagaskar. Frie valg til president og nasjonalforsamling ble avhold i 1992-93, og gjorde slutt på 17 år med ettpartistyre under Didier Ratsiraka. Men fremdeles sitter Ratsiraka med makten; han ble valgt for fem nye år i 1996.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe