Afrika.no Meny

Landprofil 2012-2013

Komorene

Øystaten Komorene består av tre hovedøyer, Grand Comore (Ngazidja), Anjouan (Nzwani) og Mohéli (Mwali). Den fjerde store øya i øygruppen, Mayotte (Maore), valgte å forbli en del av Frankrike da de andre øyene ble uavhengige i 1975. Det lille landet kjemper for at dets suverenitet over Mayotte skal bli anerkjent utad, samtidig som det utfordres av separatistiske krefter innenfra.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Komorene ble løsrevet fra Frankrike i 1975 etter at et overveldende flertall stemte for uavhengighet. Landet har i etterkant vært preget av politisk ustabilitet. Antall kupp og kuppforsøk siden 1975 overstiger 20. I 1997 erklærte Anjouan og Mohéli seg for uavhengige fra resten av Komorene. Forhandlinger for å løse krisen resulterte i en ny grunnlov. Målet med den nasjonale samlingsprosessen var å sikre statens enhet gjennom å tildele de ulike øyene mer selvstyre. Et føderalt styresett ble innført, med en felles president for unionen og et lokalt styresett på hver øy. Tre presidentvalg har funnet sted i etterkant, i 2002, 2006 og 2010. Etter presidentvalget i 2006 fant den første fredelige maktoverføringen i Komorenes historie sted.

Mot politisk stabilitet?
Grunnloven fastsetter at presidentskapet skal rotere mellom øyene. Den sittende presidenten, Ikililou Dhoinine, er fra Mohéli. Valget i 2010 ble anerkjent av internasjonale observatører, til tross for at det ble rapportert om uregelmessigheter under valget, særlig fra Anjouan. Opposisjonen anklaget Komorenes daværende president, Ahmed Abdallah Mohamed Sambi fra Anjouan, for å forhindre et fritt valg på Anjouan. Ikililou Dhoinine, tidligere visepresident under Sambi, vant valget med rundt 60 prosent av stemmene. Selv om Dhoinine ble ansett som utpekt av den tidligere presidenten, har han gjennom sitt styre delvis brutt med den forrige presidenten gjennom å skifte ut hele regjeringen og annonsere korrupsjon som den viktigste kampsaken, i motsetning til Sambi som fremhevet utfordringer tilknyttet forbedring av boligstandard, bekjempelse av fattigdom og rettferdighet.

Anjouan fortsatt en utfordring
Selv etter at Anjouan aksepterte å forbli en del av den komoriske staten i 2001, har øya forblitt en utfordring for landets stabilitet. Noe av årsaken er at problemer knyttet til fattigdom og overbefolkning, som hele landet står overfor, er mer fremtredende på Anjouan. I 2007 var øya på nytt på kollisjonskurs med sentrale myndigheter. Den sittende guvernøren, Mohamed Bacar, nektet å gå av og gjennomførte et valg som ikke ble anerkjent av landets myndigheter. Da det viste seg at en politisk løsning ikke var innen rekkevidde, ble styrker fra Den afrikanske unionen og Den komoriske hæren satt i land på øya i mars 2008 for å fjerne Bacar med militærmakt. Øya er fortsatt en utfordring for landets stabilitet. I november 2011 ble fem personer arrestert på Anjouan, anklaget for å planlegge et statskupp.

Mayotte – fransk eller komorisk?
Hvem som har suverenitet over Mayotte har vært en årelang konflikt mellom Frankrike og Komorene. Komorene har i stor grad fått internasjonal anerkjennelse for sitt krav på Mayotte. Da landet ble medlem av FN i 1975, ble Mayotte definert som en del av dets territorium. Konflikten har ført til et problematisk forhold mellom de to landene. Først 30 år etter at Komorene ble uavhengig, i januar 2005, var en komorisk statsleder for første gang på besøk i Frankrike.

Konflikten ble forsterket da Mayotte i mars 2011 ble et fransk oversjøisk departement, det vil si en administrativ enhet i Frankrike tilsvarende fylke i Norge etter et overveldende flertall i en folkeavstemning på Mayotte. Øya er mer utviklet enn resten av Komorene, og befolkningen håper at tilhørigheten til Frankrike skal medføre ytterligere utvikling og vekst. Forskjellen i velstand på Mayotte og resten av Komorene har ført til at flere komorere, særlig fra Anjouan, har søkt lykken på Mayotte. Men det er ikke alle som få lov å bli og antall utvisninger er høyt, det tilsvarer samlet antall utvisninger fra kontinental-Frankrike og Korsika.

Et fattig jordbruksland
Det er ikke bare Anjouan som er fattig, hele Komorene er et av verdens fattigste land. Hele 45 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og fattigdommen er særlig fremtredende på landsbygda. Økonomien er dominert av jordbruk. 40 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) kommer fra denne sektoren, og den sysselsetter 80 prosent av arbeidsstyrken. Alle de viktigste eksportvarene er jordbruksvarer: vanilje, ylang-ylang og nellik. Samlet representerer disse tre produktene 95 prosent av landets eksport. På grunn av det begrensede nasjonale markedet og en eksportindustri som er basert på få produkter, i tillegg til svake nasjonale institusjoner, er økonomien sårbar for endringer i det internasjonale markedet.

Til tross for at landets økonomi domineres av jordbruk, er ikke Komorene selvforsynt med matvarer. Sentrale basisvarer som matolje og ris importeres. Det gjør at landet har utfordringer knyttet til matmangel. All dyrkbar mark er allerede tatt i bruk. En økning i matproduksjonen må komme fra en effektivisering i bruken av denne jorda, fordi man ikke kan øke jordbruksarealet mer uten en ytterligere nedhugging av det som er igjen av regnskogen. Men nedhugging av regnskog sammen med klimaendringer i form av økt gjennomsnittstemperatur og færre, men kraftigere regnskyll fører til erodering av den dyrkbare jorda.

Kvaliteten på skoletilbudet er utilfredsstillende grunnet mangel på ressurser. Skolevesenet mangler ofte lokaler og skolemateriell, og lærere har i perioder streiket grunnet uteblitte lønninger. De fleste barn sendes på koranskole. Et flertall av barna sendes nå også på ordinær skole etterpå, prosentandelen er rundt 90. En av landets utfordringer er at det har få arbeidsplasser å tilby dem som fullfører skolegangen. Arbeidsledigheten er høy både blant faglærte og ufaglærte.

Forhold til eksterne aktører
Landet er i stor grad avhengig av støtte utenfra. Den komoriske diasporaen spiller en sentral rolle i landets økonomi. Overføringen fra denne gruppen tilsvarer 20 prosent av landets BNP. Bilateral støtte og bistand fra internasjonale organisasjoner er òg et viktig bidrag til landets budsjett. Den viktigste handelspartneren er fortsatt Frankrike, men landet samarbeider òg med en rekke land på den arabiske halvøya og Kina. Komorene tar del i HIPC-initiativet for fattige og gjeldsrammede land (Heavily Indebted Poor Country Initiative) og oppfylte i 2010 første del av kravene som stilles for sletting av gjeld.

Håp om bedre tider?
En av årsakene til landets fattigdom er politisk ustabilitet. Håpet er at de siste årenes relative stabilitet, sett i forhold til tidligere i landets historie, skal føre til økt økonomisk vekst. Tallene for økonomisk vekst for de siste årene gir rom for en forsiktig optimisme. Veksten har gått fra 1,8 prosent i 2009 til 2,1 prosent i 2010, og anslaget for 2011 er 2,5 prosent. I kjølvannet av politisk stabilitet er det ventet at utenlandske investeringer og turister i større grad vil finne veien til den lille øystaten.


Andre landprofiler:
2014-2015, 2010-2011, 2008-2009, 2006-2007, 2000-2001
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe