Afrika.no Meny

Landprofil 2010-2011

Komorene

Innbyggerne på sydhavsøyene Komorene dyrker velduft og vanilje. Og sliter med fattigdom, separatisme og frykt for vulkanutbrudd.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Komorene har bare knapt 700 000 innbyggere, og er dermed et av Afrikas minste land målt i folketall. Også i landareal er Komorene lite. Landet består av tre hovedøyer som ligger mellom Madagaskar og Mosambik: Ngazidja (Grande Comore på fransk), Mwali (Mohéli) og Nzwani (Anjouan). Den fjerde store øya i området, Maore (Mayotte), valgte å forbli fransk da resten av Komorene løsrev seg fra Frankrike i 1975. 

Problemøy 1: Mayotte
Statusen til øya Mayotte er fortsatt et konflikttema i forhold til Frankrike. Komorene gjør krav på øya, noe som blir avvist av Frankrike. Det har vært flere folkeavstemninger om dette spørsmålet blant de knapt 200 000 innbyggerne på Mayotte, og et overveldende flertall ønsker fortsatt fransk tilknytning. Mayotte er langt rikere og har vært langt mer politisk stabilt enn resten av Komorene, som har hatt en rekke kupp og kuppforsøk siden uavhengigheten.

Senest i mars 2009 stemte over 90 prosent av befolkningen på Mayotte ja til å bli et fransk oversjøisk departement (Département d'outre-mer). Den komoriske visepresidenten kalte avstemningen en krigserklæring. Også Den afrikanske union (AU) og FNs hovedforsamling har stilt spørsmål ved Frankrikes suverenitet over Mayotte. 

Problemøy 2: Anjouan
Det er ikke bare Mayotte som har voldt problemer i øyriket.  På øya Anjouan ble oberst og tidligere politisjef Mohamed Bacar lokal president i 2001, men nektet å gi fra seg makten da valgperioden gikk ut i 2007. I stedet erklærte han øya selvstendig. I mars 2008 ble øya gjenerobret av komoriske soldater og styrker fra AU. Noen av opprørerne ble drept eller såret, og minst 11 sivile skal ha blitt såret. Bacar selv flyktet i en speedbåt til Mayotte.

Det var antakelig ikke tilfeldig at de to landene som sendte AU-styrker til Anjouan var Sudan og Tanzania, som selv har problemer med separatister i Darfur og på Zanzibar.

Ustabil politikk
Siden frigjøringen i 1975 har den politiske situasjonen på Komorene vært svært ustabil, med 20 kupp eller kuppforsøk. Men i de siste årene har demokratiet fått et visst fotfeste. Det var demokratiske valg i 2002 og 2006 – og etter det siste valget skjedde den første fredelige, demokratiske maktovertakelsen i republikkens historie.

Da overtok Ahmed Abdallah Mohamed Sambi som president. Han har fått kallenavnet Ayatollah, siden han har teologisk utdannelse fra Iran. Sambi har understreket at han ikke er noen islamsk ekstremist, og er populær nok blant befolkningen til at flertallet i en folkeavstemning i mai 2009 gikk inn for å endre loven slik at han kan sitte helt til 2011, ikke bare til 2010.

Presidentembetet i Komorene går på rundgang mellom de tre hovedøyene. Sambi er fra Anjouan. De tre øyene er relativt selvstendige, og har egne presidenter som også er visepresidenter i unionen. I tillegg er det en nasjonalforsamling på 33 medlemmer på Grande Comore, den største øya.

Selv om landet ikke har særlig demokratiske tradisjoner, selv om korrupsjon er utbredt og selv om opposisjonelle og journalister opplever å bli arrestert for å kritisere myndighetene, regner organisasjonen Freedom House Komorene som ett av svært få frie demokratier i den arabiske verden.  

Arabisk preg
Komorene har, som mange andre områder langs Afrikas østkyst, sterk tilknytning til den arabiske verden. Arabisk er ett av tre offisielle språk (fransk og komorisk er de to andre), og Komorene er det sørligste medlemmet av Den arabiske liga. Nesten hele befolkningen er muslimer. Det er flere komorere som forstår det arabiske alfabetet enn det latinske, siden mange har gått på koranskole.

Det ordinære skolesystemet sliter med mangel på utstyr, bøker og kvalifiserte lærere. Lønningene til lærerne er ofte så mye på etterskudd at mange nekter å jobbe. 

Ustabil geologi
Ustabilitet preger ikke bare komorernes politiske situasjon, men også grunnen under føttene deres. De komoriske øyene er dannet av vulkansk aktivitet, og vulkanen Karthala på Grande Comore er fortsatt aktiv. Under et av utbruddene der i 2005 ble flere titusen innbyggere evakuert, men ingen mistet livet. Vulkanen ligger bare 15 kilometer fra hovedstaden Moroni, og asken fra vulkanen forurenset drikkevannet til 170 000 mennesker.

Karthala er en av verdens største aktive vulkaner, og har hatt mer enn 20 utbrudd siden 1800-tallet. Både befolkning og myndigheter på Komorene er bekymret for hva den kan komme til å ødelegge. Lava kan strømme ned over bebyggelsen – inkludert hovedstaden og flyplassen – og giftige gasser og aske vil gi alvorlige helseproblemer. I tillegg er det risiko for jordskjelv, jordras og at deler av fjellet raser i sjøen og forårsaker flodbølger.

Det undersøkes om Karthala også kan brukes til noe positivt. Forskere mener det er gode muligheter for å bruke vulkanen til å produsere energi.

Svært fattige
Komorene har få naturressurser og er blant verdens aller fattigste land. Brutto nasjonalprodukt per innbygger er på linje med Tsjad, Burkina Faso og Haiti. Økonomien domineres av landbruk selv om den vulkanske jorda ikke er spesielt fruktbar, og mange lever av det de dyrker til seg selv og egen familie. Mesteparten av eksporten består også av landbruksprodukter: Komorene er en stor vaniljeprodusent og verdens største produsent av ylang-ylang, et velduftende blomsterekstrakt som blant annet brukes i parfymen Chanel No 5.

Også nellik og kokos er viktige eksportvarer.

Landets eksportinntekter er dermed svært avhengige av råvareprisene på verdensmarkedet, som jo er ustabile. Særlig prisene på vanilje har vært lave de senere årene, delvis på grunn av nye syntetiske alternativer.

Folks økonomiske problemer er forsterket av økte levekostnader. Arbeidsledigheten er høy, og mange forsøker å komme seg over til franske Mayotte, der levestandarden og mulighetene er bedre. Mellom 200 000 og 350 000 komorere lever i Frankrike, og pengeoverføringer fra dem utgjør en sentral del av Komorenes økonomi. Frankrike er også viktigste handelspartner og bistandsdonor.

Selv om det bor under en million mennesker på Komorene, er øyene relativt tett befolket og belastningen på naturen er stor. Regnskogen på Karthala-fjellet er i ferd med å forsvinne, og dyrking på fjellskråninger uten terrasser gjør at jorda eroderer.

Til tross for hvite palmestrender og turkisblått korallhav er det få turister som drar til Komorene. Det er ingen direktefly mellom Komorene og Europa, og turistfasilitetene er lite utbygd. Men større politisk stabilitet kan åpne for mer turisme. I framtiden kan endatil problemvulkanen Karthala bli en turistmagnet.

Landfakta:

Areal: 2 235 km2 (51. størst)

Folketall: 661 000

Befolkningstetthet: 296 per km2

Urban befolkning: 28 prosent

Største by: Moroni - ca. 46 000

BNP per innbygger: 802 USD

Økonomisk vekst: 1 prosent

HDI-plassering: 139


Andre landprofiler:
2014-2015, 2012-2013, 2008-2009, 2006-2007, 2000-2001
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe