Afrika.no Meny

Landprofil 2008-2009

Komorene

Komorenes mest stabile periode siden uavhengigheten trues av nye uroligheter på øya Anjouan, av drivstoff- og kraftmangel og av høye matvarepriser. 45 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og de høye matprisene på verdensmarkedet truer matvaresikkerheten.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Komorene opplevde sin første demokratiske maktoverføring i 2006, da oberst Azali Assoumani gikk av og overlot presidentembetet til valgvinner Ahmed Abdallah Sambi fra det islamistiske Front National de La Justice (FNJ).

Dette var også første gang Komorene valgte en president etter den nye maktfordelingsordningen, nedfelt i Fomboni-avtalen fra 2000 og i den nye grunnloven. Denne ordningen innebærer en føderal stat, med et parlament og en president på hver øy, underordnet en nasjonal president og et nasjonalt parlament. De tre øyene – Grand Comore, Anjouan og Moheli – er nå i stor grad autonome. Håpet er at ordningen skal sikre en mer rettferdig fordeling av ressursene og forhindre flere separasjonsforsøk, slik Anjouan prøvde på sist i 1997.

Skjør fred
Det er nok en gang Anjouan som kan komme til å velte konsolideringen av den skjøre freden på arkipelaget. Oberst Mohamed Bacar, tidligere politisjef og siden president på Anjouan fra 2001 til 2008, nektet å føye seg etter krav om utsetting av presidentvalget på Anjouan i juni
2007. Både Den afrikanske union (AU) og den føderale regjeringen ville utsette valget etter
påstander om trusler mot velgere og uregelmessigheter. Men Bacar trykte sine egne stemmesedler, og gikk av med seieren i sitt eget valg. Ingen ville anerkjenne Bacars selverklærte presidentskap, og AU innførte harde sanksjoner mot øysamfunnet. Det endte med at Bacar ble arrestert i en AU-ledet intervensjon. Nytt presidentvalg ble avholdt i juni 2008 på Anjouan, der sivilingeniøren Moussa Toybou gikk av med seieren.

President Sambis popularitet har sunket i takt med stadig høyere matpriser, drivstoffmangel, kraftmangel og store forsinkelser i lønnsutbetalinger til offentlig ansatte.

I april annonserte regjeringen at franske Total ikke lenger skulle forsyne det statlige oljeselskapet /k/Société comorienne des hydrocarbures (SCH)./k/ Kontrakten var gitt til et uidentifisert iransk selskap. Det nye systemet har ikke kommet i gang, med drivstoffmangel og strømstans som resultat. Hovedstaden Moroni har bare strøm i fire timer om dagen, og på Anjouan er det enda verre. Det er med andre ord ikke en ideell start for president Toybou på Anjouan.

Ahmed Koudra, leder for den komoriske arbeidsgiverorganisasjonen Opaco, hevder ifølge Economist Intelligence Unit (EIU) at krisen er direkte skapt av de komoriske myndighetene. Houmed Msaidie, tidligere forsvarsminister under Assoumani, beskriver situasjonen som «økonomisk kriminalitet».

Avhengig av matimport
37 prosent av husholdningene, eller 45 prosent av befolkningen, lever ifølge Verdensbanken under fattigdomsgrensen (700 USD i året). Men forholdene har blitt bedre. I 1995 levde 47 prosent av husholdningene under denne grensen. Dette kan imidlertid fort snu. Hvis ikke det
skapes økonomisk vekst, forventer FNS utviklingsprogram (UNDP) at andelen kan stige til 93 prosent i 2015.

En rapport fra FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) nevner Komorene som ett av fem land i verden som er spesielt truet av de høye matvareprisene. Deler av befolkningen er truet av underernæring og sult. Halvparten av matforbruket består av importert mat, for det
meste ris, kjøtt og matolje. Prisen på importerte meieriprodukter, for det meste tørrmelk, har doblet seg fra 2007 til 2008.

Mulighetene til å produsere mer mat selv er begrenset, på grunn av befolkningstettheten og lite dyrkbar jord. Skogene er hogget ned, og erosjon gjør landbruk vanskelig.

Helsemessig forverring
Det er ikke rapportert om tortur eller forfølgelse. Ifølge EIU rapporteres det om selvsensur i media, men flere uavhengige aviser er kritiske til regjeringen. Det har også dukket opp bloggsteder som er svært kritiske. Fem tv-stasjoner og flere radiostasjoner opererer uten synlig innblanding fra myndighetenes side.

Befolkningens helse er bedre enn gjennomsnittet for Afrika sør for Sahara, men viser tegn til alvorlig forverring. Malaria er den vanligste dødsårsaken, spesielt for barn under fem år og kvinner. Antall mennesker som lever med aids kan ha tredoblet seg mellom 2001 og 2007, men utgjør fortsatt under 1 prosent av befolkningen, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Mødre- og barnedødeligheten er «alarmerende høy», ifølge WHO.

44 prosent av voksne komorere er analfabeter, ifølge FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD). Det er små utsikter til forbedring, ettersom bare halvparten av barna fikk grunnskole mellom 1999 og 2005. Bare 2,3 prosent av befolkningen tar høyere utdanning på øyene, som bare har ett universitet. Det åpnet i 2004.

Ustabile eksportvarer
De tre viktigste eksportvarene er vanilje, nellik og ylang-ylang. Dette er svært upålitelige eksportvarer, med store prissvingninger og stadig flere konkurrenter. Den mest pålitelige har vært vanilje, men dette går mot slutten. Eksportvolumet sank fra 144 tonn i året i 1999
til 50 tonn i 2007, ifølge EIU. Kunstig vanilje har overtatt mye av markedet, og prisene er lave. Dessuten har landet fått konkurranse fra India, Vietnam og Indonesia, og flere og flere bønder går over til andre varer.

I 2004 ble nellik den største eksportvaren, med en eksportverdi på 6,7 millioner USD i 2006. Som for vanilje er prisene avhengige av den indonesiske produksjonen. Produksjonen, som for det meste finner sted på Anjouan, har blitt rammet av de politiske urolighetene.

Produksjonen av Ylang-ylang, en essens som brukes i parfyme, har ligget stabil på 50 tonn de siste tre årene. Men stadig flere parfymeprodusenter går nå over til syntetiske alternativer, og
inntektene er på vei ned.

Gjeldstynget
Det internasjonale pengefondet (IMF) spår en vekst i BNP på bare 0,5 prosent i 2008. Det vil i så fall bli det verste resultatet siden 1999.  Komorene har store gjeldsproblemer. Mot slutten av 2007 var utenlandsgjelden kommet opp i 280 millioner USD (70 prosent av BNP).

Dette problemet må løses raskt, om man i det hele tatt skal ha noe håp om utvikling. I første omgang har Komorene blitt tilgodesett gjennom et låneprogram under IMF, et såkalt EPCA-program (Emergency post-conflict assistance), fram til mars 2009. Om landet tilfredsstiller IMFs krav om økonomiske reformer, vil dette bane vei for det mer omfattende PRGF-programmet /k/(Poverty reduction and growth facility)./k/ Til slutt vil Komorene kunne bli tilgodesett gjennom det omfattende HIPC-programmet (Highly indebted poor countries initiative).

President Sambi har nå tre presidenter under seg på de tre øyene som alle skal være lojale mot ham. Demokratiet ser ut til å få fotfeste, med militær hjelp fra AU.

Det er kanskje det eneste lyspunktet. Selv om situasjonen på Anjouan roer seg, sprer uroen for nedgangstider seg i øyforbundet. Det er varslet en rekke streiker i protest mot de høye mat- og drivstoffprisene. Komorenes framtid er i stor grad avhengig av forhold utenfor landets
grenser. Om ikke IMF og Verdensbankens innsats bøter på de økonomiske problemene, og om ikke oljeprisen og matvareprisene går ned, vil nøden spre seg og urolighetene kunne blusse opp igjen.


Andre landprofiler:
2014-2015, 2012-2013, 2010-2011, 2006-2007, 2000-2001
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe