Afrika.no Meny

Landprofil 2008-2009

Kapp Verde

Rundt en million mennesker regner seg som kappverdiske. Men bare halvparten av dem bor i Kapp Verde, resten bor utenlands. Landet er politisk stabilt og har lenge hatt en god utvikling, både økonomisk og helsemessig. Men Kapp Verde er fortsatt avhengig av utenlandsk bistand.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Kapp Verde består av ni bebodde øyer som er delt i to grupper. Barlavento-gruppa i nord består av Boa Vista, Sal, Santo Antão, São Nicolau, og São Vicente. Sotavento-gruppa i sør består av Brava, Fogo, Maio og Santiago

Fra frigjøringen i 1975 til 1990 regjerte /k/Partido Africano da Independência de Cabo Verde (PAICV)/k/ som eneste parti. Valget i 1991 var Afrikas første fredelige overgang til flerpartistyre (sammen med São Tomé og Principe) og ble vunnet av det liberalistiske /k/Movimento para a Democracia (MpD)./k/ MpD vant igjen i 1995, men tapte i 2001 for PAICV, som også vant valget i januar 2006. PAICV framstår som et moderne parti med en sosialdemokratisk profil.

Kapp Verde har sju partier. Parlamentet har 72 seter, og emigrantbefolkningen velger 6 av representantene. Ved siste parlamentsvalg i 2006 fikk PAICV 41, MpD 29 og /k/União Cabo-verdiana Independente e Democrática (UCID)/k/ to seter. Det ser ut til å være en tendens til økt regionalisering, hvor MpD og PAICV henter støtte i sør (Sotavento), mens regionale partier har sin støtte i øyene i nord (Barlavento).

Turisme og stigende tomtepriser
Landet er politisk stabilt, men regionaliseringen er en utfordring. Valgdeltakelsen i 2006 var på 53,4 prosent, men økte til hele 78 prosent ved lokalvalget i mai 2008. Opposisjonen (MpD) vant 11 av 22 kommuner, deriblant de tre viktigste; hovedstaden Praia og Santa Catarina, begge på øya Santiago, og øya São Vicente.

De største politiske debattene i 2007 og 2008 dreide seg om offentlig salg av eiendommer og negative effekter av privatiseringsprosessene. Tomteprisene har steget mye de senere årene, noe som har skapt interessekonflikter. Elektrisitets- og vannforsyningen er fortsatt ustabil.

Mo Ibrahim-stiftelsen rangerte i 2008 Kapp Verde som det tredje best styrte land i Afrika.

Menneskerettighetssituasjonen på Kapp Verde er bedre enn i de aller fleste afrikanske land. Det har imidlertid vært meldt om tortur av fanger, og politiet anklages for å ta for lett på barne- og kvinnemishandling. Kapp Verde ligger strategisk til for både flyktning- og narkotikatrafikken til Europa. Narkotikarelatert kriminalitet er derfor et voksende problem.

Bistandsavhengighet
Kapp Verde eksporterer fisk, hummer, frukt (bananer) og har noe lett industri. Insektangrep og sykdom har ødelagt mye av bananproduksjonen de siste par årene. Overvåking av fiskerigrensen er svak, og overfiske er en faktor av negativ betydning. Det er små utviklingsmuligheter innen industri og jordbruk, men inntekter fra turistnæringen har steget vesentlig de siste årene. Landet har ikke naturressurser av betydning, og kronisk nedbørmangel skaper store problemer for jordbruket. Bare rundt 15 prosent av landets 4.033 km2 er dyrkbar jord. PAICV forsøker å få til en landbruksreform. Arbeidsledigheten er på vel 22 prosent.

Kapp Verde er avhengig av bistand utenfra, og vil antakelig være det i lang tid framover. Rundt 90 prosent av bistanden er tilskudd. Dette har blitt mulig blant annet fordi Kapp Verde siden frigjøringen har vært politisk stabilt. Landet kommer positivt ut i korrupsjonsmålinger, men utbygging av turisme og stigende boligpriser er potensielle kilder til problemer. Valutaen er satt i en fast kurs i forhold til euro, og inflasjonen er under kontroll. Landet har oppnådd en spesiell status i EU i forhold til migrasjon og emigranters bidrag til utvikling i hjemlandet.

Stort bidrag fra emigranter
Den relativt gode levestandarden i Kapp Verde skaper paradoksalt nok problemer med å sikre fortsatt bistand fra giverlandene. Landet er meget ømfintlig overfor eksterne forhold som kan påvirke nivået på bidrag fra både giverland og emigranter. Emigrantenes bidrag utgjør rundt 16 prosent av BNP, men påvirkes i økende grad av faktorer i emigrantenes bostedsland. Regjeringen forsøker derfor å få emigranter til å investere mer i hjemlandet. I tillegg til satsingen på turisme, forsøker myndighetene å finne muligheter til å utnytte landets geografisk strategiske posisjon mellom Brasil og Afrika. Ilandførings- og raffineringsanlegg for oljeproduserende nabostater har vært diskutert.

Økende budsjettunderskudd de siste årene skyldes tørkerelaterte problemer og helse- og utdanningstiltak. Samtidig har utenlandsgjelden gått noe ned. Det meste er gjeld til multilaterale kreditorer.

Helse og sosiale forhold
Myndighetene prioriterer helse og fattigdomsbekjempelse. Det internasjonale pengefondet (IMF) har siden 2006 gjennomført halvårlige studier og er gjennomgående positive til den økonomiske utviklingen, men peker på sårbarhet for internasjonale konjunktursvingninger. IMF støtter blant annet tiltak for fattigdomsreduksjon. Primærhelsetjenesten er relativt godt utbygget, men det er mangel på fagutdannet helsepersonell. Tilgangen på rent vann og sanitæranlegg er fortsatt mangelfull.

19 prosent av statsbudsjettet går til utdanning. Det er tilbud om gratis skole til alle og alfabetiseringsprosenten er 77. Kapp Verde har eget universitet, og samarbeider med et privat universitet i Portugal. Landet kan dermed tilby en rekke utdanninger på universitets- og høyskolenivå, men har problemer med kontinuitet i utdanningen, på grunn av økonomien og forholdet mellom utdanning sett i forhold til næringslivets og det offentliges behov. Deler av utdanningen finansieres med ekstern hjelp.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe