Afrika.no Meny

Landprofil 2006-2007

Kapp Verde

Kapp Verde har 485.000 innbyggere. Minst like mange lever utenfor landets grenser, men regner seg som kappverdiske. Politisk sett er landet svært stabilt.  Kapp Verde har lenge hatt en god utvikling, både økonomisk og helsemessig, men er svært avhengig av utenlandsk bistand.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Fra frigjøringen i 1975 til 1990 regjerte Partido Africano da Independência de Cabo Verde (PAICV) som eneste parti. Valget i 1991 var Afrikas første fredelige overgang til flerpartistyre (sammen med São Tomé og Principe) og ble vunnet av det liberalistiske Movimento para a Democracia (MpD). MpD vant igjen i 1995, men tapte i 2001 for PAICV, som også vant valget i januar 2006. PAICV vant også det påfølgende presidentvalget. Den sittende presidenten, Pedro Pires, tapte med 24 stemmer innenlands, men vant en klar seier totalt, takket være stemmene fra kappverdere i utlandet. PAICVs seier i 2001 skyldtes delvis uinnfridde forventninger til MpD samt maktmisbruk og internt rot. Valget i 2006 styrket partiets posisjon og PAICV framstår i dag som et sterkt og moderne parti, med en sosialdemokratisk profil. 

Politisk system
Kapp Verde har syv partier. Parlamentet har 72 seter, og emigrantbefolkningen velger 6 av representantene. Ved valget i 2006 fikk PAICV 41 (+1) av plassene, MpD 29 (-1), União Cabo-verdiana Independente e Democrática (UCID) 2 (+2). Partido da Convergência Democrática (PCD) inngikk et samarbeid med MpD før valget. De og Partido do Trabalho e da Solidariedade (PTS) mistet hvert sitt sete og er nå ute av parlamentet. Grunnleggeren av PTS, Onésimo Silveira, representerer nå PAICV i parlamentet. Det ser ut til å være en tendens til økt regionalisering hvor MpD og PAICV henter støtte i sør (Sotavento), mens regionale partier har sin støtte i øyene i nord (Barlavento). Selv om landets politiske stabilitet vedvarer, kan regionaliseringen bli en utfordring. Valgdeltakelsen var på 53,4 prosent. 
    
De største politiske debattene har de siste årene dreid seg om privatiseringen av el-forsyningen og telenettet. Privatiseringsprosessen som ble igangsatt i MpDs regjeringstid har fortsatt under PAICV. Omstruktureringen av økonomien har ført til økende forskjeller mellom fattige og rike.
   
Menneskerettighetssituasjonen på Kapp Verde er bedre enn i de aller fleste afrikanske land. Det er imidlertid registrert tortur av fanger, og politiet anklages for å ta for lett på barne- og kvinnemishandling. Narkotikarelatert kriminalitet er et voksende problem.

Helse og sosiale forhold
Myndighetene prioriterer helse og fattigdomsbekjempelse. Det internasjonale pengefondet (IMF) støtter blant annet tiltak for fattigdomsreduksjon og anser den kappverdiske økonomien som vedvarende solid. Sju prosent av statsbudsjettet går til helsetiltak. Primærhelsetjenesten er relativt godt utbygget, men det er mangel på fagutdannet helsepersonell. Tilgangen på rent vann og sanitæranlegg er fortsatt mangelfull. Forventet levealder er 70,4 år.
   
19 prosent av statsbudsjettet går til utdanning. Det er tilbud om gratis skole til alle, og alfabetiseringsprosenten er 77. Kapp Verde har nylig fått eget universitet, og samarbeider med et privat universitet i Portugal. Landet kan dermed tilby en rekke utdanninger på universitets- og høyskolenivå. Myndighetenes problem er kontinuitet i utdanningen, særlig i henhold til økonomi. I dag finansieres deler av utdanningen ved hjelp av ekstern bistand.
   
Mange utvandrer for å søke utdanning og arbeid. Innstramningen av innvandringspolitikken i Vesten har imidlertid gjort dette vanskeligere og ført til økt befolkningsvekst. I media er det for tiden mye fokus på emigrantbølgen fra Afrika til Europa, men få kappverdere er registrert blant emigrantene. Dette til tross for at deler av emigrasjonen skjer via Kapp Verde. Kapp Verde sliter med økt immigrasjon fra andre afrikanske land, fordi de relativt sett er i bedre økonomisk stand enn resten av Vest-Afrika.

Bistandsavhengighet og økonomiske forhold
Kapp Verde eksporterer fisk, hummer, noe frukt og lett industri. Det er små utviklingsmuligheter innenfor tradisjonell industri og jordbruk, men forventningene er store til turistnæringen. Landet har ikke naturressurser av betydning, og kronisk nedbørmangel skaper store problemer for jordbruket. Kun 15 prosent av landets 4033 kvadratkilometer er dyrkbar jord, og arbeidsledigheten er rundt 20-25 prosent. Bruttonasjonalprodukt (BNP) er 5214 amerikanske dollar per person.
   
Kapp Verde er i dag særdeles avhengig av bistand utenfra, en avhengighet som ser ut til å vedvare i lang tid framover. Rundt 90 prosent av bistanden er tilskudd. Dette er mulig blant annet fordi Kapp Verde siden frigjøringen har vært politisk stabilt med lavt korrupsjonsnivå. Økende korrupsjon er imidlertid registrert. Valutaen, kappverdiske escudos (CVE), er satt i en fast kurs i forhold til euroen. En euro er 110,265 CVE, og inflasjonen er under kontroll. Den relativt gode levestandarden i Kapp Verde skaper paradoksalt nok problemer med å sikre fortsatt bistand fra giverlandene. 
   
Landet er meget ømfintlig overfor eksterne forhold som kan påvirke nivået på bidrag fra giverland og emigranter. Emigrantenes bidrag utgjør rundt 16 prosent av BNP. Regjeringen ønsker økt økonomisk investering fra denne gruppen. I tillegg til turisme forsøker myndighetene å finne muligheter til å utnytte landets geografisk strategiske posisjon mellom Brasil og Afrika. Muligheter for å kunne tilby oljeproduserende nabostater ilandførings- og/eller raffineringsanlegg er diskutert.
   
Utenlandsgjelden var i 2004 på 463 millioner amerikanske dollar. Et økende budsjettunderskudd de siste årene skyldes tørkerelaterte problemer og helse- og utdanningstiltak.

*Olav Aalberg, kommunikasjonsrådgiver i LHL, har bodd et år på Kapp Verde og driver et eget nettsted om kappverdisk kultur. 


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe