Afrika.no Meny

Landprofil 2010-2011

Ghana

Ghana blir av mange fremholdt som et foregangsland på det afrikanske kontinentet. Ved det omstridte valget i 2008 vant Den nasjonale demokratiske kongress (NDC) makten fra Det nye patriotiske parti (NPP). Dette var første gang et demokratisk valgt parti i Ghana ga makten videre til et opposisjonsparti. Valgkampen bar preg av optimisme knyttet til at Ghana gjorde store oljefunn i 2007. Offshorefeltets navn, Jubilee, viser til Ghanas 50-årsmarkering som første afrikanske selvstendige nasjon.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Forventningene oljen skaper kan ikke skjule at Ghana har utfordringer knyttet til fattigdom, miljø og korrupsjon, samt et skjørt demokrati. God forvaltning av oljeressursene vil være avgjørende.

Ghana regnes ofte som en fredelig oase mellom det urolige Nigeria, det konfliktpregede Elfenbenskysten og Guineabukta, verdens nest farligste farvann. Landet er grønt og frodig mot kysten, mens karrig landskap preger områdene i nord. Gull, kakao og tømmer har vært de viktigste eksportartiklene. Med økt økonomisk vekst og oljefunn tar Ghana nå sikte på å bli et knutepunkt for handel i Vest-Afrika og å oppnå status som mellominntektsland innen ti år.  

Som første president hadde den karismatiske Kwame Nkrumah store visjoner for Ghana. Dessverre lyktes han ikke i å omskape Ghana til det paradis alle drømte om etter frigjøringen i 1957. Strukturelle økonomiske forhold, fall i råvarepriser, gjeldskrise og nær 20 år med statskupp, militærdiktatur og økonomisk vanstyre ga lav vekst. I dag har Ghana like liten andel av befolkningen sysselsatt i industrien som etter frigjøringen. Store lån ble tatt opp for å redde økonomien. Parallelt med gjelden vokste donorenes innflytelse. I 1980-årene gjennomgikk Ghana strukturtilpasnings- programmer i regi av Verdensbanken. Landet regnes for en suksess hva angår denne ”kraftige medisinen,” derav omtale som Verdensbankens stjerneelev. Sjelden nevnes det at Verdensbanken brukte flere ressurser i Ghana enn i andre land for å oppnå dette, og at ghanesere flest påpeker store problemer som følge av disse programmene.  

Ryktet som stjerneelev sammen med relativt stabilt politisk styre har gjort Ghana til en suksesshistorie mange donorer vil delta i. Oljefunnet forsterker denne tendensen. Verdensbanken tredoblet nylig sin direkte støtte til Ghana, og Det internasjonale pengefondet (IMF) har gått med på nye lån på 600 millioner dollar over tre år. Økt samarbeid med Kina og Nigeria endrer Ghanas internasjonale relasjoner, og kan redusere donoravhengighet til Vesten. 

Jevnt løp i historisk valg
Ghana har hatt demokrati siden flykaptein Rawlings tok makten ved militærkupp i 1981 og innførte flerpartisystem og valg i 1992. Men landets politiske kultur med kun to betydningsfulle partier og lav valgdeltakelse svekker demokratiet.  

Valget i 2008 testet Ghanas politiske institusjoner og valgprosesser. Beskyldningene om valgfusk florerte og enkelte voldelige konfrontasjoner fant sted. Før opptellingen i den lille delstaten Tain hadde det sittende partiet NPP 48,87 prosent av stemmene, mens opposisjonspartiet NDC hadde 50,13 prosent. Før denne siste opptellingen gjorde NPP alt for å beholde sin posisjon. NPPs radiokanal kunngjorde at de hadde vunnet, og partiet stevnet Ghanas valgkommisjon for høyesterett med begrunnelse om at valget ikke hadde gått riktig for seg, men trakk senere søksmålet. Med marginalt flertall kunne det til slutt kunngjøres at NDC hadde vunnet.  

Business as usual  
Effekten av finanskrisen ble mindre enn fryktet i Ghana. De største virkningene kunne merkes på nedgang i private pengestrømmer fra ghanesere bosatt i utlandet og nedgang i direkte utenlandske investeringer. Men pris på og etterspørsel etter gull og kakao holdt seg stabile, og den lave graden av industrivarehandel gjorde landet lite sårbart for den store globale nedgangen. Ghanas vekst gikk ned fra 7-8 prosent i 2008 til 4 prosent i 2009. Den relativt stabile veksten er opprettholdt av offentlige investeringer, men over tid må landet forsterke sine inntektskilder. For å nå målene om økonomisk vekst må blant annet infrastruktur forbedres, da vekst i kommersielt landbruk avhenger av bedre transportmuligheter til kysten. Ghana ble nylig kåret av Verdensbanken til det beste afrikanske landet å gjøre forretninger i.

På tross av økonomisk vekst har fortsatt 53,6 prosent av landets befolkning kun 2 dollar å leve for om dagen og utfordringene knyttet til vann og sanitære forhold er store.  Fattigdommen er størst i den nordlige delen av landet. Ghana har ytringsfrihet og mangfold av aviser, men de fleste avisene mottar statlig støtte og er lite kritiske til sittende regjering. Derimot er takhøyden stor for hva som kan sies på radio og internett.    

Kan oljen skape nye muligheter?
Ghanas oljefunn i 2007 var det største i verden det året. Oljefeltene ventes å generere anslagsvis 1,2 milliarder dollar årlig i to tiår framover. Det er snakk om betydelige summer for Ghana, som i dag har et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 16 milliarder dollar. Et mål med petroleumsinntektene er å sette av midler til et stabiliseringsfond for å støtte budsjettene om oljeprisen faller, og arvefond til bruk etter at oljen er slutt. Det siste er omdiskutert i sivilsamfunnet grunnet skepsis til regjeringens evner til å forvalte et slikt fond, samt at fattigdomsbekjempende tiltak bør iverksettes nå.  

Ghanas oljeinntekter vil sannsynligvis styrke landets nasjonalbudsjett, men det betviles om oljereservene er store nok for eksport. Funnet på hittil påviste 1,2 milliarder fat er beskjedent sammenlignet med Nigerias påviste reserver på 36 milliarder fat. Håpet er at oljen vil bidra til forbedring i infrastruktur og konkurransedyktighet, som på sikt vil gi arbeidsplasser og økt vekst, samt bidra til å redusere den høye utenlandsgjelden og redusere bistandsavhengigheten. Ghana er heldigere stilt enn mange av sine naboland grunnet økt bevissthet om utfordringer knyttet til ressursforbannelse og et mer stabilt demokrati ved oppstart av oljeproduksjon. Men lovverket for oljesektoren er ennå ikke klart. Om landets oljeproduksjon begynner å generere inntekter før lovverket er på plass, øker sjansen for korrupsjon.  

I prosessen med å forvalte de nyoppdagede ressursene har Ghana på oppfordring fra Kofi Annan innledet et samarbeid med Norges bistandsprogram ”Olje for Utvikling.” Ghana har også økt samarbeid med Norge på kommersielle fronter, blant annet ble det norske selskapet Aker ASA tildelt en kontrakt som hovedlisenshaver på en dypvannsblokk utenfor Jubilee-feltet. Aker står nå i fare for å miste lisensen grunnet usikkerhet i forhold til korrupsjon og registrering av selskapet i Ghana. Norge vurderer nå å opprette en ambassade i Ghana, hvilket viser den økte norske interessen for Ghana som ung oljenasjon.

Landfakta:

Areal: 238 539 km2 (32. størst)

Folketall: 23,4 millioner

Befolkningstetthet: 98 per km2

Urban befolkning: 49 prosent

Største by: Accra - ca. 2,1 millioner

BNP per innbygger: 709 USD

Økonomisk vekst: 6,7  (prosent)

HDI-plassering: 152


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe