Afrika.no Meny

Landprofil 2002-2003

Ghana

Framtiden for Ghana kan se lysere ut enn på lenge, grunnet funn av drivverdige gassfelter utenfor kysten. Siden begynnelsen av 2001 har altså NPP og Kufuor styrt Ghana, noe som har resultert i stabilitet og økt optimisme på mange samfunnsområder. Kufours maktovertagelse ble godt mottatt av vestens ledere og har medført fortsatt betydelig økonomisk støtte fra utlandet. Av Marius Rohdin Karlsen, student ved Afrikastudiene ved Universitetet i København.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Ghanas første president Kwame Nkrumah ble avsatt i 1966 og etter det fulgte en ustabil periode med en  rekke kupp og kuppforsøk. Etter at Jerry Rawling kom til makten ved et kupp i 1982, ble politiske partier forbudt. Ti år senere var den samme Rawling med på å godkjenne en ny konstitusjon som tillot politiske partier og det ble dermed åpnet opp for demokrati. Rawling og hans NDC (National Democratic Congress) satt med makten til valget i 2000. I januar 2001 ble John Agyekum Kufuor innsatt som president for opposisjonspartiet National Patriotic Party (NPP).

Regimeskifte
I parlamentsvalget fikk NPP 100 av 200 mulige plasser, mens NDC fikk 92 plasser og de resterende 8 plassene ble besatt av mindre partier og uavhengige. Med dette resultatet fikk opposisjonen halvparten av plassene og kunne dermed effektivt stoppe NPPs politikk. Denne situasjonen endret seg brått i mars 2002, da et parlamentsmedlem fra  NDC trakk seg fra parlamentet til fordel for en internasjonal jobb. Etter det strategiske nyvalget på parlamentsplassen viste det seg at NPP representanten hadde fått flest stemmer og partiet fikk med dette flertallet med 101 av 200 representanter i parlamentet.

Siden begynnelsen av 2001 har altså NPP og Kufuor styrt Ghana, noe som har resultert i stabilitet og økt optimisme på mange samfunnsområder. Kufours maktovertagelse ble godt mottatt av vestens ledere og har medført fortsatt betydelig økonomisk støtte fra utlandet.

Etniske stridigheter
Kufuor kommer fra den etniske gruppen Ashanti i Sentral-Ghana. Det er i disse områdene man finner de store gullforekomstene og store deler av landets kakaoplantasjer. Ashanti regnes  som den mektigste og viktigste etniske gruppen i Ghana.

Fra 2000 til 2002 har det vært en hel del etniske konflikter i Øst og Nordøst-Ghana. Konfliktene dreier seg som regel om fordelingen av makt og innflytelse mellom de ulike etniske gruppene. Det har siden 2000 vært mer eller mindre kontinuerlig unntakstilstand og betydelig militær tilstedeværelse i de nordlige delene av Ghana.

Positive endringer
Med maktskiftet i 2001 har det skjedd en hel rekke forbedringer av menneskerettighets- situasjonen i landet. Året før ble en rekke journalister, opposisjonspolitikere og andre  fengslet uten tiltale, utsatt for vold og fikk på andre måter krenket sine menneskerettigheter. Både politiet og de militære stod bak disse forbrytelsene.

Ifølge  Amnesty har situasjonen for ytringsfriheten og mediene bedret seg betrakterlig fra 2000 til 2001 og regnes i dag for å være god.

Den nye regjeringen har i likhet med Sør-Afrika og Nigeria bestemt seg for å oppnevne en forsoningskommisjon som skal se på menneskerettighets brudd i perioden fra det første militærkuppet i 1966 til 1993.

Gjeldsslette og en gryende optimisme i økonomien
Den største kilden til utenlandsk valuta er gull, men kakao og tømmer er også  viktige eksportvarer. Prisene på gull og kakao er avgjørende for Ghanas økonomiske situasjon og har i 2000 og 2001 vært generelt lave, men det ser ut som om prisene for disse nøkkelproduktene vil bedre seg i 2003.

Noen av de viktigste prioriteringene til president Kufuor har vært å få ned inflasjonen, stabilisere valutaens verdi mot dollaren og ellers holde budsjettet stramt. Disse tiltakene har virket og økonomien ser ut til å bedres. Ghana har samtidig tatt opp store utenlandslån på Pengefondet og Verdensbanken sine betingelser, noe som har betydd privatisering og liberalisering på de fleste samfunnsområder. Dette har fått en hel del negative konsekvenser for de fattigste gruppene i samfunnet og ført til en skjevere fordeling mellom fattige og rike.

Ghana hadde en betydelig utenlandsgjeld i1999 som ble anslått til å være på ca. 5.6 milliarder USD, noe som regnes for å være moderat i internasjonal målestokk. I mars 2001 søkte Ghana om å få gjeldsslette under HIPC (Highly Indepted Poor Countries)- initiativet. Totalt kan Ghana vente seg å få slettet ca. 249 millioner USD gjennom HIPC-initiativet i 2002.

Ghana har lenge hatt et godt forholdet til finansinstitusjonene, men dette ble satt på prøve i begynnelsen av 2002 da det kom fram at den tidligere regjeringen hadde gitt misvisende tall til Pengefondet.

Framtiden for Ghana kan se lysere ut enn på lenge, grunnet funn av drivverdige gassfelter utenfor kysten. Utnyttelsen av en slik ressurs vil kunne bety økt energiproduksjon og bli en viktig bidragsyter for Ghanas videre utvikling. Utnyttelsen av dette gassfeltet kan i beste fall starte allerede i 2003.

I desember 2004 skal det igjen avholdes president- og parlamentsvalg i Ghana. Det vil da vise seg om Kufuors regjering har levd opp til forventningene og får fornyet tillitt.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe