Afrika.no Meny

Landprofil 2006-2007

Gambia

Yahya A.J.J. Jammeh, som ledet et ”ublodig” kupp i 1994, sitter sin tredje femårsperiode som Gambias president etter å ha vunnet presidentvalget i september 2006. Valg til nasjonalforsamling planlegges avholdt i desember 2006. Etter å ha styrket landet som demokrati i sin første maktperiode, har Jammehs styre senere hatt en mer autoritær karakter, spesielt i tiden før valget.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

I valget til nasjonalforsamling i 2002 vant Jammehs parti, Alliance for Patriotic Reorientation and Construction (APRC) 45 av de 53 setene, Peoples Democratic Organization for Independence and Socialism (PDOIS) vant to seter og National Reconciliation Party (NRP) vant ett. Etter konstitusjonen ble de resterende fem medlemmene utpekt av presidenten. Det finnes seks kvinner i nasjonalforsamlingen. Selv om internasjonale observatører vurderte presidentvalget i 2001 som relativt rettferdig, hevdet den største opposisjonsalliansen ledet av United Democratic Party (UDP) at resultatet skyldtes valgfusk og boikottet derfor valget til nasjonalforsamlingen i 2002.
    
I 2005 ble en opposisjonskoalisjon, National Alliance for Democracy and Development (NADD), formet av fem opposisjonspartier – UDP, NRP, PDOIS, People's Progressive Party (PPP) og National Democratic Action Movement (NADM). Høyesterett vedtok at medlemmene av NADD dermed var medlemmer av to politiske partier samtidig, hvilket strider mot landets konstitusjon. Fire opposisjonsmedlemmer mistet setene sine i nasjonalforsamlingen som et resultat av dette. I et følgende suppleringsvalg gjenvant opposisjonen tre av de fire setene. Senere i 2005 ble tre ledere av NADD arrestert og anklaget for samfunnsnedbrytende aktiviteter uten at noe solid bevis på dette ble framsatt. På grunn av uenigheter mellom medlemmene i NADD har både UDP og NRP forlatt koalisjonen og sammen dannet en ny allianse.

Mulig kuppforsøk og valg
I mars 2006 meldte presidentens kontor at et planlagt kuppforsøk hadde blitt oppdaget av sikkerhetsstyrkene. Flere personer innen det militære ble arrestert. Noen observatører mistenkte at hele hendelsen var konstruert av presidenten selv for å fremme hans egen posisjon i det kommende valget gjennom å kvitte seg med motstandere. 
    
I presidentvalget i 2006 økte Jammeh sin andel av stemmene fra 53 prosent ved forrige presidentvalg i 2001 til 67 prosent i 2006. Valgoppslutningen var den lavest siden valget i 1965, bare 59 prosent av de registrerte velgerne brukte sin stemmerett. Men valget ble vurdert som relativt rettferdig av internasjonale observatører selv om opposisjonens presidentkandidater, Ousainou Darboe (UDP) og Halifa Sallah (NADD) har uttrykt mistillit til resultatene.
 
Anspent pressefrihet
Forholdet mellom regjeringen og pressen har lenge vært anspent. Pressefolk som er kritiske mot regjeringen har mottatt trusler, blitt trakassert og holdt ulovlig i varetekt hvor de også har hevdet å ha blitt torturert. Lokalene til avisen The Independent og hjemmet til en BBC korrespondent ble satt i brann av uidentifiserte personer.
    
Allerede redusert pressefrihet ble ytterligere begrenset da to strenge medialover ble vedtatt av regjeringen i slutten av 2004 til tross for protester både nasjonalt og internasjonalt. Den ene loven muliggjør fengsling av pressefolk, mens den andre loven økte lisenskostnader for media betraktelig. Mange mener lovene ble iverksatt for å kontrollere media i kritiske og avgjørende tider før valgene.
    
Deyda Hydara, redaktøren og medeieren til avisen The Point som åpent kritiserte krenkelser av pressefriheten, ble myrdet rett etter at de nye medialovene ble vedtatt. Foreløpig er ingen funnet skyldig og flere gambiske og utenlandske observatører frykter at regjeringen står bak hendelsen. I slutten av mars 2006 ble lokalene til The Independent stengt av politiet og avisen har derfor ikke kommet ut på flere måneder.

Sosiale og økonomiske forhold
Gambia er blant verdens fattigste land. Forventet levealder er 55,5 år. Rundt 80 prosent av barna går på grunnskolen, mens bare ca 33 prosent fortsetter til videregående utdanning, og her utgjør jentene knapt en tredjedel av elevene.
    
Rundt 75 prosent av befolkningen lever av jordbruk og husdyrhold. Jordnøtter er landets viktigste eksportartikkel. Re-eksport og turisme utgjør en viktig del av landets økonomi. Det fins ingen stor industri.
    
I 2004 kunngjorde president Jammeh, at det var funnet store oljeforekomster i Gambia. Selv om Jammeh ikke ga konkrete bevis på funnene, er mulighetene gode for at det fins olje i Gambia tatt i betrakting landets geologiske beliggenhet.

Ferge-terging
I 2005 oppstod det uenighet mellom Gambia og Senegal da Gambia fordoblet prisene på fergene over Gambiafloden. Som motreaksjon stengte Senegal grenseovergangene mellom landene. Hendelsene hadde negative følger for handelen til flere vestafrikanske land og det vestafrikanske økonomiske fellesskapet (ECOWAS) utpekte Nigerias president Olusegun Obasanjo som megler mellom de to nabolandene. Fergeprisene ble redusert og grensene åpnet igjen. Slike grensekonflikter har vært et gjentagende problem og blir ofte sett på som et symptom av forskjellene mellom Gambia og Senegal til tross for deres etniske og religiøse likheter.
   
I 2004 kritiserte Det internasjonale pengefondet (IMF) Gambias regjering for dårlig håndtering av landets økonomi og for å ha gitt feilinformasjon om den økonomiske situasjonen for årene 2001-2003. Som følge av dette ville Gambia motta mindre midler fra IMF og sletting av landets gjeld ville bli utsatt. IMF var allikevel villig til å hjelpe med å forbedre kontroll over Gambias økonomi. I 2006 trakk USA tilbake sin planlagte utviklingsstøtte til Gambia på grunn av betydelige tilbakeslag i landets demokratiske utvikling og forverringen av menneskerettighetssituasjonen.
    
Selv om FN vurderte det siste presidentvalget som rettferdig ser de behov for internasjonal støtte for å styrke demokrati, opposisjonspartier og pressefrihet i Gambia. Mens utviklingen av demokrati og menneskerettigheter er nødvendig for å bedre den politiske og økonomiske situasjonen i Gambia, gir Jammeh ikke inntrykk av å være villig til å endre situasjonen. Hvis APRC følger Jammehs suksess i det kommende valget til nasjonalforsamling, blir presidentens makt videre styrket.  

*Katri Matikainen er hovedfagsstudent i sosialantropologi


Andre landprofiler:
2012-2013, 2010-2011, 2008-2009, 2002-2003, 2000-2001
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe