Afrika.no Meny

Landprofil 2010-2011

Gabon

I dag fremstår Gabon som landet som har alt, men ikke klarer å dra nytte av sine rike ressurser. Landet har store oljeinntekter, som i større grad kunne vært brukt på infrastruktur, skoler og helsetilbud. De har enorme skogsområder og skogsdrift som burde gi inntekter som kunne drive landets levestandard oppover. Landets flotte natur burde være en magnet på turister dersom sektoren var velutviklet.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Urokkelig stabilitet?
17. august 2010 feiret Gabon at det var 50 år siden de løsrev seg fra fransk herredømme. Til forskjell fra en del andre land som har vært franske kolonier, har Gabon et svært nært diplomatisk forhold til Frankrike. Den første presidenten i Gabon, Léon M’ba, ble sterkt støttet av Frankrike, som til gjengjeld fikk nytte av gode handelsavtaler. M’bas diktatur ble stadig mer undertrykkende, og i 1964 oppløste han også nasjonalforsamlingen. Dette ledet til et militærkupp der det uttalte målet var å innføre et demokratisk styre. Frankrike ønsket å beskytte sine interesser, og før et døgn var gått etter kuppet, var de inne i Gabon og gjeninnsatte diktatoren M’ba. Han regjerte til sin død i 1967, da hans visepresident Omar Bongo Ondimba tok over makten i landet. 

Frem til 1990 var Gabon en ettpartistat. På bakgrunn av sivil uro som resultat av stadig større misnøye med landets styre, åpnet Omar Bongo Ondimba i 1990 opp for flere politiske partier. Valgene som har vært etter 1990, har uten unntak blitt kritisert av opposisjonen for ikke å være åpne og rettferdige, mens de internasjonale rapportene har vært noe mer varierende.

I Gabon kan folket relativt trygt avgi sine stemmer ved valg. Allikevel er det rom for å stille spørsmål ved hvor demokratisk Gabons styre faktisk er, fordi flere nasjonale faktorer begrenser informasjonen og valgmulighetene til landets velgere.  Landet har manglende frihet for pressen, rettsapparatet er korrupt og de som sitter ved makten styrer det meste av landets inntektskilder. Opposisjonens gjentatte nederlag skyldes også at de har stått splittet i møte med landets makthavere. 

Omar Bongo Ondimba kom til makten i Gabon i 1967. Han satt som president fram til sin død 8. juni 2009. Han sønn, Ali Bongo Ondimba, kom til makten gjennom et omstridt valg 30. august samme år. Med sine 42 år som president var Omar Bongo Ondimba verdens lengst sittende president. 

Gabon har bare 1,5 millioner innbyggere, men den lille befolkningen er satt sammen av hele 40 ulike etniske grupper, og landet har ingen klar etnisk majoritet. Presidenten kommer fra en liten etnisk gruppe i den sørlige delen av landet. Det har vært svært lite etnisk basert konflikt i landet, selv om Omar Bongo Ondimba i enkelte sammenhenger prioriterte egen etnisk gruppe og region. 

Med sønnen Ali Bongo Ondimba er etnisitet kommet frem som en mer sentral del av politikken. Den nye presidenten viser størst tillit til egen etnisk gruppe, blant annet ved ansettelser i sentrale posisjoner. Ali Bongo Ondimba har arbeidet både som utenriksminister og forsvarsminister før han ble president. Også da viste han størst tillit til folk fra sin egen regionale og etniske gruppe. Dette kommer spesielt til uttrykk i den etniske sammensetningen av hæren. Den politiske opposisjonen, i stor grad ledet av Pierre Mamboundou og André Mba Obame, representerer i større grad enn før etniske grupperinger og regioner. Å finne en politisk balanse i forhold til etniske og regionale motsetninger er sentralt for å opprettholde de fredelige forholdene i Gabon. 

Regionalt er dette landet det mest stabile i Sentral-Afrika og det har i økende grad fått en rolle som en ressurs i fredsbevarende arbeid i regionen, og som en pådriver for regionalt samarbeid.

Olje og økoturisme
Selv om mye ser ut til å gå i riktig retning for Gabon, trenger dette stabile sentralafrikanske landet endringer eller i hvert fall fortgang i de endringsprosessene som allerede er satt i gang. I samarbeid med blant annet Verdensbanken har Gabon lagt en rekke planer for å diversifisere sin økonomi samt få en bedre fordeling av de økonomiske godene. 

En av de største utfordringene er å fordele landets goder og redusere antall mennesker som lever i fattigdom. Til tross for at landet har et bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger som er langt høyere enn de fleste land i Afrika, er deres rangering på FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI) stort sett ikke høyere enn gjennomsnittet i Afrika sør for Sahara. Men bedring har skjedd, og landet gikk i 2009 fra nummer 124 til 103 på HDI-indeksen. Grunnutdanning er blitt tilgjengelig for nesten alle. Innskriving i grunnskolen har økt fra 88 prosent i 1990 til 91 prosent i 2009. Heving av kvaliteten på utdanningen gjenstår imidlertid fortsatt som en stor utfordring. 

Kvinners posisjon er blitt styrket gjennom rekruttering av flere jenter til grunnskolen, kvinner har større tilgang til eiendom og helsetilbud, og institusjoner er på plass som skal sikre kvinners rettigheter. 

Gabons økonomi er i stor grad avhengig av olje og har lite å falle tilbake på når olje- og råvareprisene synker. For 2009 er det anslått at Gabon hadde en økonomisk nedgang på 1 prosent. Dette var et resultat av lavere oljepriser og mindre etterspørsel etter råvarer som tømmer på grunn av den globale finanskrisen. Prognosene for 2010 er økte oljepriser, og økt økonomisk vekst globalt, og derfor også en noe bedre økonomisk vekst for Gabon.

Denne økonomien er uholdbar, og det vises begrenset politisk vilje til å gjennomføre konkrete tiltak for at landet skal ha en mer variert økonomisk plattform. Styret i Gabon er lite strømlinjeformet og endringer går for sakte. Et utvidet samarbeid med Verdensbanken for å bedre landets økonomi kan gi resultater, men Verdensbankens tidligere innblandinger i afrikanske lands økonomi har ofte vist seg å gjøre vondt verre, spesielt for de fattigste. Det gjenstår å se hvordan de nye reformene vil innvirke på livet til folket i Gabon. 

En av planene for en mer variert økonomi i Gabon er å satse på turisme. Den nasjonale turismestrategien, som er skrevet i samarbeid med The Wildlife Conservation Society, har satt som mål å ha om lag 100 000 besøkende årlig. 

Økoturisme er en attraktiv næring for et land som Gabon. Gabon har en svært lav befolkningstetthet, samtidig som den største delen av landet er dekket av regnskog. De har også mangroveskoger og savanner, som gir en miljøvariasjon som er perfekt for et rikt dyreliv.  Landet har en bestand på om lag 20 000 lavlandsgorillaer og 60 000 skogselefanter, samt et rikt fugleliv og vakre strender langs kysten. Å utvikle turismesektoren i landet vil gi muligheter til nye inntektskilder samtidig som det gir mulighet til å bidra til bevaring av den mangfoldige naturen i Gabon. 

Gabon er rikt på tømmer, men tømmereksport har gitt begrenset med inntekter. Det arbeides nå politisk for å endre denne industrien slik at tømmer ikke lenger skal eksporteres i like stor grad som før, men at industri skal bygges og tømmeret foredles i Gabon før videre eksport. Store deler av tømmereksporten ble derfor stoppet i begynnelsen av 2010. Dette har ført til demonstrasjoner blant arbeiderne, ettersom industrien som skulle ta over for råvareeksporten, ennå ikke er på plass, og arbeidere står uten arbeid og lønn. 

Det er håp for bedring i leveforholdene til menneskene i Gabon, men arbeidet for å bygge ut infrastruktur og mer varierte inntektskilder må intensiveres i tiden fremover.

Landfakta:

Areal: 267 667 km2 (29. størst)

Folketall: 1,5 millioner

Befolkningstetthet per km2: 5,4

Urban befolkning: 85 prosent

Største by: Libreville - 576 000

BNP per innbygger: 9888 USD

Økonomisk vekst: 1,8 prosent

HDI plassering: 103


Andre landprofiler:
2012-2013, 2008-2009, 2006-2007, 2002-2003, 2000-2001
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe