Afrika.no Meny

Landprofil 2008-2009

Djibouti

For denne lille tidligere franske kolonien på Afrikas østkyst har strategisk beliggenhet og forholdet til to ulike stormakter stor innflytelse på de interne forholdene. Frankrike og USA har begge etablert seg i landet med store militære styrker for å sikre sine interesser i regionen. Etableringene er en kjærkommen kilde til inntekt i Djibouti, som ellers har størsteparten av økonomien knyttet til den strategisk beliggende havnen.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Djibouti opplever økt økonomisk vekst, men kombinasjonen av avhengighet av importert mat og tørke gjør at sult samtidig truer befolkningen. En blodig grensekonflikt med nabolandet Eritrea, som i verste fall kan true stabiliteten på hele Afrikas horn, var i ferd med å utvikle seg i løpet av 2008.

Konflikt med Eritrea
I april 2008 begynte det å komme rapporter om at eritreiske styrker hadde tatt seg over på Djiboutis territorium i det avsidesliggende, men strategisk viktige Doumeiraområdet, og var i gang med å grave skyttergraver for å sikre sine posisjoner.

Hva som faktisk foregikk, og hva som var bakgrunnen for uroen, er fortsatt omstridt.  I opphetede samtaler mellom de to regjeringene i tiden som fulgte avviste Eritrea anklagene om invasjon blankt. I mai eskalerte konflikten, og på tross av anmodninger fra naboland sendte Djibouti egne styrker til det området. Etter to dager med intens skuddveksling var minst 12 djiboutiske soldater drept og over 50 såret. Tallet på drepte og sårede skal siden ha økt betydelig. President Guelleh erklærte at Djibouti i realiteten nå var i krig med Eritrea, og anklaget samtidig regjeringen i Eritrea for å destabilisere hele regionen.  

Konflikten har foreløpig ikke fått noen fredelig løsning, og i oktober 2008 ba president Guelleh FNs sikkerhetsråd om hjelp til å fjerne de eritreiske styrkene fra de okkuperte områdene. Sikkerhetsrådet har tidligere fordømt Eritreas inntog og anmodet begge stater om å trekke troppene sine tilbake. Eritrea, som har vært svært åpne i sin misnøye med USAs militærbase i Djibouti, har svart med å beskylde USA for å provosere frem denne konflikten, som de samtidig fortsatt nekter for at finner sted.

Etiopias rolle
Frankrike og Djibouti har en forsvarspakt som er ment å sikre Djiboutis suverenitet og dermed også landets territorium. Frankrike sendte derfor 100 soldater for å støtte den djiboutiske hæren i konfliktområdene

Det har vært konflikter knyttet til det samme området mellom Eritrea og Djibouti tidligere. Eritrea anklaget dessuten Djibouti for å være på Etiopias side i konflikten mellom Eritrea og Etiopia. Djibouti på sin side har alltid mistenkt Eritrea for å større afar-opprørere i den nordlige regionen.  

Situasjonen har også skapt spenninger innad i det politiske miljøet i Djibouti. De fleste landene i området, blant annet Somalia og Etiopia, har fordømt Eritreas inntog. Opposisjonen i Djibouti, stort sett bestående av afarer som tradisjonelt har vært i konflikt med den dominerende issastammen, har blitt beskyldt for faktisk å invitere til invasjon fra Eritrea som et ledd i frigjøring fra det issadominerte styret. Disse anklagene førte til at presidenten erklærte et av opposisjonspartiene, Mouvement pour le renouveau démocratique et le développement (MRD), ulovlig, og frøs alle partiets midler.    

Franske og amerikanske styrker
Frankrikes største militærbase i Afrika ligger i Djibouti og er viktig for Frankrikes politiske og strategiske interesser i Afrika. Den siste tiden har imidlertid forholdet mellom Djibouti og den tidligere koloniherren vært anstrengt. Kjernen i konflikten er det uforklarlige dødsfallet på den franske dommeren Bernard Borell i 1995.

Det er antatt at Borell hadde bevis på at den nåværende presidenten i Djibouti, Ismaël Omar Guelleh, som da var sikkerhetssjef, var personlig involvert i våpensmugling og terrorisme. Konflikten har økt i omfang det siste året etter at en fransk domstol besluttet å idømme to djiboutiske tjenestemenn fengselsstraff in absentia. Djibouti svarte på dette med å anklage fem franskmenn i Djibouti for å ha misbrukt en rekke barn. Det er likevel håp om at dette forholdet vil forbedres, etter at Frankrike rykket inn med militær støtte til Djibouti etter Eritreas inntog.  

Djibouti er nå også vertskap for USAs eneste permanente militærbase i Afrika. Over 1.200 av USAs nye AFRICOM-styrker er plassert i landet, grunnet Djiboutis strategiske plassering på Afrikas Horn og landets nærhet til Midtøsten. Dette er et ledd i USAs pågående krig mot terror. Man antar at Djiboutis rolle i regionen og ønsket om stabilitet vil gjøre at USA overser de menneskerettighetsbrudd som finner sted.   

Bro over Rødehavet?
Som følge av at Djibouti ikke har noe nevneverdig eksport, har landet et stort handelsunderskudd. Havnen er selve bærebjelken i landets økonomi, fordi den fungerer som havn for flere land i regionen. Etiopia står for 74,8 prosent av all trafikk gjennom havnen. Havnen har dermed også en geopolitisk rolle i regionen.

Det bygges et nytt havneområde i Doraleh, og Djibouti er forventet å oppnå en økning i økonomisk vekst opp mot 7 prosent som en følge av denne utbyggingen. Militær tilstedeværelse fra både Frankrike og USA har også hatt en positiv effekt på den økonomiske veksten i landet.

I motsetning til mange andre afrikanske stater er ikke Djibouti et prioritert land for kinesiske investeringer. Det knyttes derimot stadig nye økonomiske bånd med Midtøsten, særlig med De forente arabiske emirater og Dubai. Et selskap fra Dubai har inngått en 20-årig avtale om driften av den viktige havnen og flyplassen, samt om videre utbygging av det nye havneområdet i Doraleh. Styresmaktene i Jemen har lagt frem et forslag om å bygge en bro over Rødehavet mellom de to statene, og slik åpne for ytterligere samarbeid mellom de arabiske landene og Afrika.  

Matmangel
For tredje året på rad opplever Djibouti regnmangel, og store deler av befolkningen står nå på randen av en sultkatastrofe. Det anslås at nærmere halvparten av befolkningen vil oppleve matmangel, og en femdel vil være avhengig av krisehjelp utenfra. Djibouti er totalt avhengig av import av matvarer, og har derfor blitt særlig truffet av den senere tids økning i matvareprisene. Fra januar til august 2008 steg prisen på ris med 135 prosent, og dødeligheten blant buskap er nå oppe i 50 prosent.   


Andre landprofiler:
2012-2013, 2010-2011, 2002-2003, 2000-2001
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe