Afrika.no Meny

Landprofil 2006-2007

Den sentralafrikanske republikk

Den sentralafrikanske republikk ledes i dag av president François Bozizé som ble valgt i et fritt valg i mai 2005. Bozizé var selv en tidligere kuppmaker. Situasjonen i landet er preget av lite inntekter, både nasjonalt og for innbyggerne, og av interne uroligheter.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Den sentralafrikanske republikk var et av områdene i Afrika som ble mest rammet av slavehandelen fra det 16 til det 19 århundre og den østlige og nordlige delen av landet har derfor den dag i dag liten befolkning etter at slaveraidene nærmest tømte området. Landet ble erobret av Frankrike i 1894 og ble selvstendig i 1960.

Den første presidenten, David Dacko, førte en kinesiskvennlig politikk, men tapte makten i 1965 ved et statskupp. President og senere selvutnevnte keiser Jean-Bedel Bokassa gjorde landet beryktet for menneskerettighetsovergrep, men ble avsatt ved et kupp i 1979. Siden da har landet hatt tre militærkupp. Det siste, i mars 2003, da François Bozizé tok makten fra Ange-Félix Patassé, ledet til en nasjonal dialog høsten 2003 og Bozizé vant et fritt valg i mai 2005, riktignok uten at Pattasé fikk anledning til å stille som kandidat.

Utrygt i nord
Den nordlige delen av landet har lenge vært utrygg, og landveisrøverer og andre væpnede bander har herjet. I 2006 flyktet tusenvis av mennesker til Tsjad fra Ouham-Pende og Ouham provinsene nord i landet. Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner rapporterte at presidentgarden henrettet mange sivile etter at opprørere hadde angrepet militære enheter i slutten av januar og begynnelsen av februar. Det er uklart om opprørerne egentlig hadde politiske motiver eller var utløpere av bandene og landveisrøverne.

Amnesty International har også rapportert om omfattende overgrep mot kvinner i forbindelse med kuppet i 2003, og manglende rettsforfølgelse av de ansvarlige. Presidentgarden anklages også for fortsatte voldtekter, tortur og drap, også etter valget i 2005. Det er ikke uvanlig at det rapporteres om trefninger mellom ulike nomadegrupper som strides om vann- og beiterettigheter på grensen til Sudan.

Befolkning
Befolkningen teller litt over fire millioner med en folketetthet på 6,5 per kvadratkilometer. Befolkningen er sammensatt med Baya (33 prosent), Banda (27 prosent) Mandijia (13 prosent) og Sara (10 prosent) som de største gruppene. I den sørvestre delen av landet finnes pygmegruppene Aka og Baka som utgjør en viktig del av pygmebefolkningene i randsonen av Kongobassenget.

Kristne utgjør omkring 50 prosent av befolkningen, 15 prosent er muslimer, mens 35 prosent av befolkningen har ulike stammelivssyn. Det har i en relativt lang periode foregått immigrasjon fra nord av muslimske grupper, som særlig identifiserer seg som Hausa. Disse er delvis handelsfolk, men driver også misjonering for en relativt fundamentalistisk form for Islam.

Om lag 42 prosent av befolkningen er under 15 år, og den forventede levealderen er blant verdens laveste (43,5 år). Infeksjonssykdommer er vanlige, blant annet seksuelt overførte sykdommer, tuberkulose, malaria og hiv/aids. Andelen av den voksne befolkningen som er smittet med hiv skal være ca. 13,5 prosent, men data er dårlige. Landet blir fra tid til annen (sist i 2005) utsatt for epidemier av hjernehinnebetennelse og hadde også i 2003-2005 utbrudd av polio. Ifølge WHO steg både spedbarnsdødeligheten og barseldødeligheten på 1990 tallet og er i dag henholdsvis 130 per 1000 levendefødte barn og 948 per 100.000 fødsler. UNICEF anslår at 24 prosent av barna under fem er undervektige. Utdannelsesnivået i landet er lavt. Bare 65 prosent av menn over 15 år kan lese og skrive mens 33 prosent av kvinnene kan det, og netto deltagelse i grunnskolen er bare 43 prosent.

Økonomi
I 2005 var bruttonasjonalproduktet per innbygger om lag 350 amerikanske dollar, eller om lag 1100 dollar korrigert etter kjøpekraft. Dette gjør landet til blant både verdens og Afrikas fattigste land. Veksten i økonomien er om lag 2,5 prosent per år, men svært varierende.

Økonomien er i hovedsak basert på jordbruk. Maniok, jordnøtter, mais, hirse, sorghum og kokebananer er viktige avlinger som både dyrkes for eget konsum i husholdene og salg. Brygging av øl for salg basert på egne avlinger er vanlig, og et viktig supplement til inntektene for vanlige familier. Landet har som mange andre fattige afrikanske land store naturressurser, blant annet diamanter, gull og uran. Inntektsfordelingen er blant verdens skjeveste, og 85 prosent av befolkningen har under to dollar dagen å leve for og 67 prosent under en dollar.

Den sentralafrikanske republikk hadde i 2002 en gjeld som var omlag like stor som bruttonasjonalproduktet, det vil si om lag en milliard amerikanske dollar. Landet er ett av de førti landene som har blitt identifisert som kandidat til gjeldslette under HIPC-initiativet, men hører til de elleve landene hvor det enda ikke er tatt noen avgjørelse (per august 2006).

Landet eksporterte i 2004 for 131 millioner dollar, og importerte for 203 millioner dollar. Eksportvarene var hovedsakelig diamanter, tømmer, kaffe og tobakk, mens importvarene var mat, klær, petroleumsprodukter, maskiner, biler, kjemikalier og medisiner. Tømmereksporten har i mange år vært drevet av ulike østeuropeiske firmaer, for eksempel Slovenia Bois og Carombois.

I 2003 utgjorde registrert utviklingshjelp til landet ca 50 millioner dollar. Landet er medlem av Communaute Financiere Africaine-CFAF, og deler derfor pengeenhet med en rekke andre vest og sentralafrikanske land.

*Jon Pedersen er forsker ved Fafo


Andre landprofiler:
2010-2011, 2008-2009, 2002-2003, 2000-2001

Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Siste oppdatering av bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2021. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.