Afrika.no Meny

Landprofil 2010-2011

Botswana

Til tross for at Botswanas økonomi ble hardt rammet av den internasjonale krisen, spesielt gjennom sjokkartet nedgang i diamantmarkedet, ser det ut til at myndighetene har styrt landet gjennom nedgangsperioden med sikker hånd. Ved inngangen til 2010 pekte de fleste indikatorer oppover. På det politiske felt står demokratiet like sterkt som før. Et nær plettfritt gjennomført valg har befestet regjeringspartiets sterke stilling, men dannelsen av et nytt parti kan samtidig gjøre botswansk politikk mer spennende enn noen gang siden 1966.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Den politiske stabiliteten i Botswana varer ved. Regjeringspartiet Botswana Democratic Party (BDP) er det dominerende partiet, som det har vært fra 1966. Ved valget i 2009 gikk partiet ørlite fram, og fikk vel 53 prosent av stemmene. Det gamle opposisjonspartiet BNF mistet halvdelen av sine representanter, det meste til nye partier (BCP, BAM og uavhengige). Valgdeltakelsen var høy, 76,7 prosent, og det var ikke nevneverdige uregelmessigheter rundt gjennomføringen av valget.    

BDP-splittelse
Opposisjonspartiene er fortsatt svake, splittet og
åpent fiendtlige mot hverandre, og det er liten mulighet for at de kan gå sammen i en felles front mot BDP.  Det som kan true stabiliteten og minske BDPs dominans er splittelsen innen partiet selv. Denne har eksistert i nesten hele partiets historie, og bunner mer i personlige motsetninger enn i noen ideologisk skillelinje. I de siste årene har motsetningene blitt skjerpet, spesielt etter Ian Khamas overtakelse som president, som følge av dennes autoritære holdning overfor ”annerledes-tenkende” BDP-medlemmer.  

Mens splittelsen tydeligvis hadde begrenset virkning på 2009-valget, gjorde splittelsesfraksjonen (Barataphathi, ”de som elsker partiet”) i mars 2010 alvor av sin trussel om å bryte ut for å danne et nytt parti, Botswana Movement for Democracy (BMD). Mange opposisjonelle har imidlertid valgt å fortsette innenfor BDP.  

Botswana under Ian Khama
President Ian Khama, som tok over i april 2008, har bakgrunn som generalløytmant og er sønn av Botswanas første president. Det var ventet at han ville være en effektiv og handlekraftig mann, som gjennomførte BDPs politikk med større slagkraft og effektivitet enn forgjengeren.  

Ved innsettelsen etter valget lanserte han sin 4D-strategi. De tre første D’ene - Democracy, Development, Dignity (demokrati, utvikling, verdighet) - var velkjente, men den fjerde, ”disiplin”, bidro til å karakterisere hans noe militære profil. Innenriks har Khama hatt en noe mer autokratisk stil enn forgjengeren, noe som ikke alltid har vært like vellykket. Hans forslag om en 70 prosents avgift på salg av alkohol møtte bastant motstand og ble trukket tilbake etter noen uker. Pilarer i hans strategi er økning i sysselsettingen, bekjempelse av hiv og aids og motvirkning av ”erosjonen av sosiale verdier.” 

Botswanas eneste bryggeri, Kgalakgadi Breweries, bidro med store pengesummer i den siste valgkampen, etter sigende for å fremme flerpartidemokratiet. Mange ser imidlertid ”gaven” som en demonstrasjon mot Khamas forslag om økte alkoholavgifter. 

Under president Khama har Botswana fått en skarpere utenrikspolitisk profil, spesielt vis a vis Zimbabwe. Botswana har kritisert president Robert Mugabe for å ha underminert den nåværende samlingsregjeringen i Zimbabwe, og framholdt at det bør skrives ut nyvalg. Zimbabwe synes på sin side å benytte anledningen til å skape friksjon vis a vis Botswana, sist i januar 2010, da myndighetene uten særlig grunn fengslet viltvoktere fra Botswana som hadde kommet over grensen til Zimbabwe og beslagla deres våpen og kjøretøyer. 

Et omstridt ny medielov ble vedtatt i desember 2008. Det er en kontinuerlig debatt om hvordan loven håndheves og om regjeringens påståtte forsøk på å ødelegge opposisjonspressen ved å ekskludere visse aviser fra offentlig annonsering. ”Global Survey of Media Independence 2009” registrerte nedgang i mediefrihet for Botswana. Det ser også ut til at presidenten har tatt sterkere kontroll over de offentlige mediene. 

Korrupsjonen er fremdeles lav, og landet er ifølge Transparency International det minst korrupte i Afrika.  

Diamanter og finanskrise
Selv om Botswana var lite sårbart for finanskrisens direkte virkninger, ble det i 2008 klart at den økonomiske krisen ville ha sterk negativ effekt, spesielt gjennom diamantmarkedet. 2009 var det vanskeligste året i Botswanas økonomiske historie på flere tiår, men endte bedre enn det så ut til i begynnelsen. Aksjemarkedet og råvareprisene pekte oppover igjen, og diamanteksporten like så, mens inflasjonsrate og rentesats flatet ut eller pekte nedover. Men president Khama uttalte i sin nyttårstale at også 2010 ville bli vanskelig, og at det ikke vil bli snakk om ”business as usual”. 

Regjeringen har framforhandlet et lån på 1,5 milliarder dollar fra Den afrikanske utviklingsbanken (det første på 17 år) og i tillegg lån fra Verdensbanken, slik at viktige planlagte investeringer kan gjennomføres. 

Den nye nasjonale utviklingsplanen har blitt forsinket med et år og skal settes i verk i 2010. Planen har fokus på økonomisk diversifisering, skaping av arbeidsplasser og fattigdomslindring, men en har måttet skjære kraftig i de planlagte budsjettene på grunn av nedgangen i statsinntektene som følge av krisen. Planleggingssystemet har tjent Botswana i mer enn 40 år nå, og var spesielt viktig i den fattigste perioden og i 1970-80 årene, da diamantinntektene vokste raskt. Det er nå snakk om endringer i systemet, og en del av forsinkelsen skal skyldes at presidenten i større grad vil ha politisk kontroll over planen.  

Internasjonale kommentarer om Botswanas situasjon tidlig i krisen forutsa dramatiske følger for et land som er så mineralavhengig. Etterhvert har det dannet seg mer eller mindre enighet om at Botswana har klart seg godt og har hatt solid makroøkonomisk styring. Det hjalp også at landet i utgangspunktet var kredittverdig og kunne låne for å mildne krisen. I tillegg reagerte Botswana ganske raskt med renteendringer, og staten la raskt restriksjoner på reiseutgifter, kjøp av transportmidler og opprettelse av nye stillinger. Botswana er et av de få land i Afrika hvor finanspolitikken sies å ha mildnet en ellers dramatisk nedgangskonjunktur.  

Selv om 2009 har vært hard for store lag av befolkningen er det ennå ikke særlige tegn på dramatisk nedgang i sosiale indikatorer.

Kina og Botswana
Som i mange afrikanske land har Kina en betraktelig innflytelse på økonomien. Denne innflytelsen begynte tidlig i Botswana, faktisk i midten av 1980-årene, da staten inviterte kinesiske bygg- og anleggsselskaper til å konkurrere på prosjekter under datidens byggeboom. Dette førte til en nedgang i byggeprisene, i et marked som tidligere hadde vært dominert av sørafrikanske og europeiske selskaper. Den konkurransen nasjonale selskaper etterhvert har fått fra Kina er imidlertid ikke alltid like godt likt.

Landfakta:

Areal: 582 000 km2 (21. størst)

Folketall: 1,9 millioner

Befolkningstetthet: 3 per km2

Urban befolkning: 59 prosent

Største by: Gaborone - ca. 224 000

BNP per innbygger: 6108 USD

Økonomisk vekst: 3,3 prosent

HDI-plassering: 125


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe