Afrika.no Meny

Landprofil 2006-2007

Botswana

Botswana er ofte blitt kalt en Afrikansk suksesshistorie. Så langt er det få land i Afrika som kan betegnes slik. Botswana har et demokratisk styrestett, økonomien har hatt solid vekst og det har vært tegn til at arbeidsløshet og fattigdom har gått nedover. Etter en sen start i kampen mot AIDS har landet gjort mer enn de fleste andre land for å kommet til målet som er en aidsfri generasjon i 2016. Det er stemmer som hevder at et autoritært styresett er i framgang. Behandling av San folket kritiseres sterkt av vestlige NGO’er men mindre av menneskerettighetsorganisasjoner i landet.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Politisk situasjon
Opposisjonen i Botswana er splittet i en mengde små partier som på grunn av valgordningen ikke får stor uttelling i nasjonalforsamlingen.  Det statsbærende parti, Botswana Democratic Party (BDP) fikk etter valget i 2004 52% av stemmene men 44 av 57 (77%) av parlamentsrepresentantene. Det er svært lite sannsynlig at opposisjonen klarer å endre dette ved neste valg i 2009. En tidligere splittelse i BDP synes ikke å blitt fatal, småpartiene vil neppe klare å komme seg ut av sin isolerthet og dermd splitting av stemmene og den neste presidentkandidaten er Ian Khama (sønn av Botswanas første President Seretse Khama) som ansees sterk selv om han har militær og ikke politisk bakgrunn og sies å ha autoritære tendenser.
   
Presidenten i Botswana er i følge konstitusjonen valgt av parliamentet. Det er blitt kritisert, blant annet av den nå utviste sosiolog Kenneth Good, at  presidentskiftene så langt har skjedd på en slik måte at presidenten ikke engang indirekte har vært gjenstand for valg. President Masire overtok (i følge loven) som visepresident etter at President Khama døde i presidentperioden og President Masire trakk seg et år før hans periode var utløpt slik at den nåværende president  festus Mogae fikk et år på seg før valget i 1999.  Ved  2009-valget vil antakelig situasjonen være at nåværende visepresident innehar hvervet etter at  Mogae har trukket seg som han må gjøre i 2008 for ikke å bryte loven som sier at ingen president kan sitte i mer enn 10 år.
   
Regjeringens forhold til pressen normaliseres etterhvert men det er fortsatt mye krittikk fra begge sider.  Fra regjeringshold kalles visse deler av pressen inkompetent og pressen skyter tilbake med å mistenkeliggjøre  statens hensiketer mht en fri presse.   Et foreliggende lovforslag til  Botswana Broadcasting Policy bringes snart til parliamentet  og vil sikkert skape debatt, spesielt mht muligheten for å fritt danne lokale radiostasjoner.

Økonomi
”Economic Empowerment”-debatten, hvor lokale forretningsmenn går inn for at  kraftige virkemidler skal gi dem en fordeler i forhold til andre investorer, har i det siste svingt sitt skyts kraftig mot utenlandske investorer som de mener reduserer mulighetene for at  lokale entrepreneurer skal dominere det lokale næringsliv. Her har presidenten og det meste av regjeringen gått mot og mener at økt utenlansinvestering  også vil gi økt næringslivsaktivitet generelt og være til hjelp for økonomisk vekst i Botswana.
   
Botswana’s økonomi er fremdeles preget av eksporten av diamanter.  Landet er nå verdens største produsent av diamanter regnet i verdi. Det er lite sannsynlig at sektoren vil vokse slik den har gjort gjennom de siste 40 år og det blir nå kritisk å utvikle andre sektorer som kan sikre vekst. En har også forsøkt å få mer ut av diamant sektoren, blant annet har en klart å overtale DeBeers, verdens ledende diamantselger og deleier av gruvene i Botswana, til å flytte hovedsenteret for diamanthandel fra London til Gaborone. En prøver også å legge til rette for mer sliping av smykkediamanter lokalt. Alternative sektorer som står i søkelyset er kjøtt/lær produkter og diversifisering av turismen. Forsøket på å gjøre Botswana til et finansielt senter i regionen har ikke vært helt suksessfullt men 20-30 finansfirmaer har etablert seg i Botswana. Det bør også nevnes at Botswana har inngått en forståelse med Sør Afrika om bygging av en større kullfyrt kraftstasjon basert på enorme Botswanaske kulleier ved Moropule i nordøstlige Botswana. Denne vil bli integrert i samkjøringsnettet mellom Botswana og Sør-Afrika.
   
Botswana er en av de få afrikanske land hvor velrennomerte kredittvurderingsfirmaer som ”Moody’s” og ”Standard & Poor’s” hvert år foretar en gjennomgang av økonomien. I 2005 var det tredje gang at begge firmaer vurderte Botswana til å være et “A” land. Dette er bedre enn alle afrikanske land og også bedre enn mange land i Europa, Asia og Latin Amerika. Det talte positivt at Botswana hadde tatt skritt til privatisering av store statlige firmaer som flyselskap og telekommunikasjonsselskap. I 2005 rankerte også Transparency International Botswana som Afrikas minst korrupte land, foran mange Europeiske ogf Asiatiske land. The World Economic Forum framholder at Botswana er ett av de to mest økonomisk konkurransekraftige land i Afrika.

Fattigdom og sosiale forhold
Selv om Botswana ligger bra an på de fleste internasjonale sammenlikninger av sosiale indikatorer har den katastrofale nedgangen i levealderen på grunn av AIDS ført til at landet i følge HDR 2005 ligger på 131 plass i FN’s Human Development Index rangering. HIV/AIDS situasjonen er fortsatt dramatisk Det er gjort store anstrengelser for å gi rammede et bedre liv og hindre videre smitte. Mer enn halvparten av de 110 000 som regnes å være avhengige av ARV får dette. For fem år siden var AIDS-frekvensen blant voksne 38,8% men hadde i 2005 gått ned til 33.4% På grun av usikkerhet i tallene regnes det fremdeles ikke sikkert at  smittefrekvensen har vist noen nedgang men er klart i ferd  ved å stabiliseres.
   
Statens forhold til den ytterst fattige og marginaliserte urbefolkningen, San er fremdeles et problem.  Den internasjonale kritikken holdes ved like men Botswana blir mer og mer aktiv mht å forklare hva som ”egentlig” skjer og hva regjeringens politikk er.

Stabil framtid?
Botswana har stadig tatt nye skritt på veien mot et industrialisert samfunn men er ennå et utviklingsland som er basert på en smal ressursbase. Det er ikke særlig sannsynlig at framtida vil se politisk turbulens, selv om det knytter seg noe usikkerhet til den nye presidenten som antakelig vil overta i 2008.  De store sosiale og økonomiske utfordringene i framtida vil som før være å vinne kampen over HIV/AIDS og få igang en vekstprosess som baserer seg på flere sektorer enn diamanteksport og som også skaper arbeidsplasser, spesielt for de fattigste.

*Jan Isaksen er økonom og seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Han har også jobbet som direktør for Botswana Institute for Development Policy Analysis (BIDPA). 


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe