Botswana Democratic Party (BDP) kom til makten i 1967. Byene vokser og frustrasjonen blant befolkningen øker i takt med arbeidsløsheten, men partiet har klart å holde på makten med sterk støtte fra folk på landsbygda. BDP har i dag 33 av 44 plasser i parlamentet og presidenten, Festus Mogae. Partiet vil sitte med makten til neste valg som skal avholdes i oktober 2004. Mogae valgte Ian Khama, sønn av partiets grunnlegger, Seretse Khama, til visepresident. Ian Khama var øverstkommanderende for hæren, og har blitt anklaget for å ha brukt militærets helikoptre under valgkampanjen.
BDP gjorde et bedre valg enn i 1994 da de fikk 27 plasser, men valgresultatet var mer et tegn på en svekket opposisjon enn et styrket parti. Opposisjonen ledes av Botswana National Front (BNF) og den aldrene partilederen Kenneth Koma. Koma har snakket om å trekke seg som partileder, men ingen er utpekt som etterfølger. Det er stor usikkerhet rundt partiets fremtid selv om oppslutningen under valget økte. Komas lederstil er blitt kritisert som diktatorisk og har splittet partiet. Noen utbrytere dannet Botswana Congress Party (BCP) og tok initiativ til en allianse av opposisjonelle partier under valget i 1999.
Godt helse- og utdanningssystem
Myndighetene har nesten klart å innføre gratis skolegang til alle. Lese- og skrivekyndigheten har steget fra 34 prosent i 1981 til 68 prosent i 1999. Det er flest jenter både på grunn- og videregående skole. Helsesystemet er også godt utbygd. Malaria er utbredt i den nordlige delen av Botswana, men sprer seg sør og østover i regntiden. De fleste som er innlagt på sykehus, lider av diare, tuberkulose og lungebetennelse, sykdommer knyttet til AIDS.
AIDS-epidemien ute av kontroll
En FN-rapport fra 1998 hevder at en av fire voksne i Botswana er hiv-positive, mens den nasjonale statistikken anslår utbredelsen til 17 prosent. Botswana ligger dermed på topp når det gjelder utbredelse av hiv i Afrika sør for Sahara. Myndighetene har National AIDS Prevention and Control Programme (NAPCP) og National AIDS Committee (NAC) som iverksetter ulike preventive tiltak.
På grunn av aids ventes levealderen å synke fra 63 år i 1991 til 29 år i 2010. Aids-syke får en liten stønad fra myndighetene som tilsvarer 20 USD i måneden. Myndighetene ønsker å gi gravide kvinner medisiner som reduserer risikoen for overføring av hiv til barna. Det er beregnet at aids vil koste 7 prosent av BNP i 2021. Botswana innfører en lov som påbyr hiv-positive å avsløre sin status overfor sin seksualpartner. Dette skal endre seksualatferden, mener helsemyndighetene. Kritikerne frykter at en slik lov ikke kan overholdes i praksis og føre til at folk blir enda mer redd for å snakke åpent om problemet. I tillegg skal det nå startes et aids-rådgivningsprogram der rådgivere skal læres opp i hver by og landsby.
privatisering av offentlig sektor
Ifølge den offisielle statistikken ligger arbeidsløsheten på 21 prosent, men uoffisielle anslag ligger nærmere 40 prosent. Gruvedriften, spesielt diamantgruvene, dominerer økonomien. I 1999 utgjorde den 35 prosent av BNP. Til tross for dette livnærer fremdeles 80 prosent av befolkningen seg av jordbruket, men bare 50 prosent av maten som landet trenger kommer fra denne produksjonen og utgjør bare 4 prosent av BNP. Både i byene og på landsbygda er store grupper engasjert i ren overlevelsesøkonomi. Offentlig sektor er den største arbeidsgiveren i Botswana, 47 prosent av lønnsmottakerne arbeider her. Myndighetene arbeider for økt privatisering. Det nasjonale flyselskapet, den nasjonale utviklingsbanken, offentlige selskaper som driver med elektrisitetsforsyning, jernbane og telekommunikasjon står for tur. I tillegg ønsker regjeringen å privatisere 65 ulike offentlige tjenester fra toll til søppeltømming.
Økonomisk vekst
Botswanas økonomi er sterkt påvirket av utviklingen i landene rundt og spesielt Sør-Afrika. Disse landene har hatt en treg økonomisk vekst, og har derfor ikke bidratt til å gjøre Botswanas økonomi mer sammensatt. Men på grunn av den rike gruvedriften, har landet kunne holde en høy økonomisk vekst. Mellom slutten av 1960-tallet og tidlig 1990-tallet hadde Botswana verdens sterkeste vekst i BNP, men var også i 1993 det landet i verden med størst forskjell mellom fattig og rik. For å bli mindre avhengig av gruvedriften ønsker myndighetene å satse på miljøvennlig, småskala, luksusturisme. De som ønsker å investere i turisme, særlig på landsbygda, kan få støtte fra Financial Assistance Program (FAP). I 1998 hadde Botswana 548 millioner USD i gjeld, for det meste til multilaterale kreditorer (Den afrikanske utviklingsbanken, Den europeiske investeringsbanken og Verdensbanken). På grunn av landets relative rikdom har Botswana vanskeligheter med å få lånevilkår med lav rente.
Siden 1990 har bistanden til Botswana minket. De største bilaterale donorene har vært Tyskland, Italia, Sverige og Storbritannia. Til tross for sin status som mellominntektsland får Botswana fremdeles mye bistandspenger særlig på grunn av hiv/aids-epidemien. Landet har vært et av de viktigste målene for norsk bistand i Afrika, men dette er nå et avsluttet kapittel.
Botswana hevdes å være det landet i Afrika sør for Sahara som er minst korrupt. Denne høye rangeringen må ses på med skepsis. Åpenhet og mulighet for innsyn har mye med landets størrelse å gjøre, i tillegg til at det er gjort få studier i Botswana på dette feltet. Slutningen kan derfor være trukket på tynt grunnlag.