Afrika.no Meny

Landprofil 2010-2011

Benin

Etter flere år med diktatorisk styre er Benin blitt et stabilt og fredelig demokratisk land, hvor befolkningens rettigheter relativt sett er ivaretatt. Overgangen til et representativt demokrati, med folkevalgt president, nasjonalforsamling og lovlig opposisjon, skjedde i 1989. Det er presidentvalg hvert femte år, og den valgte presidenten kan sitte ved makten i kun to perioder.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Nåværende president heter Thomas Boni Yayi, og er tidligere bankdirektør. Han stilte til valg i 2006 som uavhengig kandidat, og lovet å bekjempe korrupsjon dersom han ble president. Han fikk 75 prosent av de gyldige stemmene i valgets andre runde. Ingen av de 27 kandidatene fikk flertall i første valgomgang.

Yayi er den tredje folkevalgte presidenten i Benin etter overgangen til demokratisk styre. Hans forgjengere er Nicephore Soglo (1991-1996) og den tidligere diktatoren Mathew Kerekou (1996-2004). Yayis politiske allianse, Forces Cauris pour un Bénin Emergent (FCBE), har flertall blant de 83 medlemmene i Benins nasjonalforsamling. 12 politiske partier eller koalisjoner deltok i valget på nasjonalforsamling i 2007. Valgene ble erklært frie og rettferdige av både lokale og internasjonale valgobservatører. Freedom House, en internasjonal organisasjon som vokter frihet og rettigheter globalt, har tre år på rad kåret Benin til et av de åtte frieste samfunn i Afrika sør for Sahara. Neste valg på president og nasjonalforsamling er i henholdsvis 2011 og 2012.

Både det folkevalgte parlamentet og regjeringen er mannsdominert. I parlamentet er det 8 prosent kvinner og 92 prosent menn. Regjeringen i 2010 består av fire kvinner og 27 menn.

Anerkjent opposisjon
Benins demokrati demonstreres på mange områder. Grunnleggende menneskerettigheter (ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet, og frihet fra tortur og forfølgelse) overholdes. Landets ni største etniske grupper og tre viktigste religiøse trossamfunn (kristne, muslimer, afrikansk tradisjonell religion) lever fredelig side om side. Opposisjonell aktivitet, fagforeninger og frivillige organisasjoner for øvrig er anerkjent i Benins grunnlov fra 1990, og har fritt spillerom innenfor landets demokratiske rammebetingelser. I dag finnes det sju fagforeningsføderasjoner som kjemper for arbeidernes rettigheter. 

Motstanden mot Yayis økonomiske og sosiale politikk vokser. Kritikken kommer fra hans etablerte politiske motstandere, fra tidligere allierte politikere i nasjonalforsamlingen, og fra det sivile samfunnet. De mener at regjeringens politikk har feilet, både når det gjelder økonomi, helse og distriktsutbygging. I 2008 oppsto det en konflikt mellom regjeringen og flere koalisjonspartnere i parlamentet, som nektet å støtte Yayis reformpolitikk. Konflikten toppet seg i 2009, da nasjonalforsamlingen nektet å anerkjenne regjeringens budsjettforslag for 2010. I tillegg blir Yayi kritisert for det opposisjonen karakteriserer som et dalende engasjement for å bekjempe korrupsjon, og utviklingen kan da også se ut til å gå gal vei: I 2009 ble Benin rangert som det 106. mest korrupte land i verden, mot en 96. plass i 2008, ifølge Transparency International.

Økonomi: Vekst og fattigdom
Økonomisk sett er Benin å betrakte som et lavinntektsland og et av de fattigste landene i Afrika. Yayis regjering har lyktes noe med liberaliseringen av økonomien, og forsetter med privatisering av jordbruk og tjenester, særlig telekommunikasjon, vannverk og elektrisitet. Regjeringen satser også, med støtte fra Verdensbanken og andre utviklingspartnere, på utvikling av og tilrettelegging for små og mellomstore bedrifter.

Likevel har den globale økonomiske nedgangen i 2008-2009 ført til en nedgang i Benins anslåtte økonomiske vekst til 2,5 prosent, sammenlignet med en vekst på 4,6 prosent i 2007 og 5,5 prosent i 2008.

Leting etter olje og gass under havbunnen i Beninbukta er nå høyt prioritert. Benins økonomi er imidlertid fortsatt basert på selvbergingsjordbruk, produksjon av bomull og palmeolje, handel med nabolandene og bistand fra bilaterale og multilaterale donorer. Turisme er et område i vekst.

Human Poverty Index (HPI) rangerer nå landet som nummer 126 (nummer 100 i 2008) på levekårsskalaen. 55 prosent av befolkningen bor på landsbygda, hvor fattigdom er mest utbredt. En tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Analfabetisme og få leger
Lese- og skrivekyndighet blant dem som er 15 år eller eldre er lav. Totalt kan bare 35 prosent lese og skrive. Tallet er høyere for menn (50 prosent) og lavere for kvinner (23 prosent). Selv om grunnskoleutdanning er obligatorisk, er opptaket til skolen lavt, særlig blant jenter. Et samarbeidsprogram mellom myndighetene og den amerikanske bistandsorganisasjonen USAID har økt satsingen på utdanning og fått opp opptaket fra 57 prosent i 1991 til 81 prosent i 2008.

Tall fra Benins helsedepartement viser at det i 2003 var omtrent en lege pr 19 000 innbyggere og en lege pr 2 400 sykehussenger. Denne fordelingen ligger langt under Verdens helseorganisasjons norm på en lege pr 10 000. Dessuten er fordelingen mellom by og land skjev.

I tillegg er 30 prosent av helsetilbudet i Benin privat, drevet av frivillige organisasjoner og religiøse institusjoner. Det private helsesystemet omfatter også såkalte tradisjonelle helbredere og jordmødre, som opererer mest i rurale strøk og behandler ved hjelp av urtemedisin. Regjeringen har laget et program for samarbeid mellom det moderne og det tradisjonelle helsesystemet.

Benin har en viktig utfordring i å bekjempe trafficking med barn. Landet har blitt et transittland for en voksende menneskehandel, og det er antatt at 50 000 barn fra hele Vest-Afrika er transportert gjennom Benin for å bli satt i arbeid i nabolandet Nigeria og andre land. Regjeringen fremmet en lov mot trafficking av barn i 2006.

Gjeld og internasjonalt press
Benin har, i likhet med mange andre fattige afrikanske land, måttet tilpasse seg de internasjonale finansinstitusjonene og giverlandenes kondisjonalitet. Dette omfatter blant annet reform av offentlig sektor, finansiell og økonomisk reform, og sosiale og miljømessige forhold. Kreditorene i Paris-klubben har lettet landets gjeldsbyrde noe, og i juli 2005 slettet G8-landene en del av gjelden. I 2006 fikk landet 307 millioner dollar i programstøtte under USAs Millennium Challenge Account.

Benin har planer om å tiltrekke seg økte investeringer fra utlandet og satse mer på informasjons- og kommunikasjonssektoren, samt på å utvikle turismen. Landet har i tillegg planer om å utvikle ny industri innenfor matvare- og jordbruksproduksjon.

Landfakta:

Areal: 112 622 km2 (38. størst)

Folketall: 8,6 millioner

Befolkningstetthet: 77 per km2

Urban befolkning: 41 prosent

Største by: Cotonou - ca. 762 000

BNP per innbygger: 767 USD

Økonomisk vekst: 5 prosent

HDI-plassering: 161


Andre landprofiler:
2012-2013, 2008-2009, 2006-2007, 2002-2003, 2000-2001
Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe