I de fleste rike land blir nyheten om at en delegasjon fra Det internasjonale pengefondet (IMF) kommer på besøk, møtt med likegyldighet. Men i de fleste afrikanske land kan nyheten vekke stor bekymring.

Samtidig som stadig flere kulturarvinstitusjoner tar til orde for avkolonisering, forblir mange former for diasporiske kulturuttrykk – spesielt de med røtter i ikke-vestlige åndelige tradisjoner – usynlige. Aladura-kirkene i Storbritannia driver en aktiv videreføring av ritualene og kulturen i joruba-religionen, og huser en levende afrikansk kulturarv. Likevel er de helt fraværende i rammeverk som UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv. Med støtte i digital etnografisk forskning argumenterer denne artikkelen for at Aladura-kirkene ikke bare er religiøse rom, men ikke-anerkjente kulturarvinstitusjoner. Den manglende anerkjennelsen viser et presserende behov for å revurdere hvem som får definere, eie og beskytte kultur.

I april 2011 begynte Etiopia byggingen av Afrikas største vannkraftverk, Den store etiopiske renessansedemningen (GERD), på Den blå Nilen. Demningen er forventet å generere over 6000 megawatt, som i praksis vil gjøre Etiopia til kontinentets største strømeksportør.

Demningen påvirker elleve land – ni oppstrøms og to nedstrøms. Prosjektet har kostet over fire milliarder dollar og er i hovedsak finansiert av etiopierne selv, både i inn- og utland.

Demningen sto ferdig i juli og ble offisielt åpnet 9. september. John Mukum Mbaku, som har forsket på forvaltningen av vannet i Nilen, forklarer her hvilke muligheter demningen gir Etiopia – og kontroversene som har fulgt prosjektet.