Afrika.no Meny
Anbefalt TV-serie om oppgjøret etter Rwandas folkemord:

– Sannheten er så kompleks at du egentlig ikke vil høre den

Rettsoppgjør og traumer, familiefeider og politisk maktspill. Serien anbefales på det sterkeste, skriver Oliver Mizero.

Skal si det er futt i dette stjernespekkede internasjonale dramaet! «Black Earth Rising» er en perle, skriver vår anmelder.

Og ikke minst er dette aktuelt nå i det store jubileumsåret: i april var det 25 år siden folkemordet i Rwanda.

– Fortiden er ikke død. Den er ikke fortid en gang, sier seriens stjerne Michaela Coel i et intervju. Nærmere én million barn, kvinner og menn ble brutalt myrdet på mindre enn 100 dager i 1994. «Black Earth Rising» er først og fremst en historie om jakten på de ansvarlige for folkemordet. Men serien handler også om de fysiske, psykiske og sosiale ettervirkningene av denne menneskelige tragedien.

Ofte kan det være en umulig jobb å finne fram til gullet i Netflix-jungelen rettet mot Afrika-entusiaster, men «Black Earth Rising» er en perle. Serien er en samproduksjon mellom BBC og Netflix og har kun åtte episoder. De åtte episodene klarer å skildre kompleksiteten rundt Rwanda-oppgjøret og Rwanda-komplekset med tyngde, samtidig som de gir et solid og beskrivende bilde av hvordan senvirkningene preger nåtidens Rwanda, og hvilken uhyre innfløkt politisk situasjon som lever videre i kjølvannet av folkemordet.

Ofte kan det være en umulig jobb å finne fram til gullet i Netflix-jungelen rettet mot Afrika-entusiaster, men «Black Earth Rising» er en perle

«Black Earth Rising» tar for seg storpolitikk, folkeretten, den internasjonale domstolen i Haag og de religiøse organisasjonenes rolle i folkemordet. Serien er langt fra noen standard advokatserie. Den utspiller seg som en thriller på den ene siden hvor en konkret sak nøstes opp. Samtidig får vi en dose maktspill i beste Machiavelli-stil. Eller mer nærliggende – som i den populære Netflix-serien «House of Cards». Vi får innsyn i maktspillene og i det spesielle Rwanda-komplekset, både før og etter folkemordet.

Serien er velspilt, spennende og tankevekkende, og det mangler ikke på overraskende vendinger. Protagonisten heter Kate Ashby og spilles av Michaela Coel. Hun er en gryende stjerne i Hollywood, og står bak den suksessfulle humorserien «Chewing gum» på Netflix. Her utfordrer Coel seg selv med en helt annen type rolle. Kate Ashby er en sterk, intens og skarp ung dame. Hun ble født i Rwanda ved tiden for folkemordet, reddet i Kongo og adoptert til England av en mor høyt på strå innenfor internasjonal jus.

Foto: Netflix

I løpet av serien blir Kate konfrontert med sine egne traumer. Foto: Netflix

I løpet av saken blir Kate konfrontert med sin egen mørke fortid og sine psykiske problemer. Hennes reise hjelper oss å få innblikk i akkurat hvor sammensatte og vanskelige ettervirkningene av folkemordet kan være på det individuelle plan. Serien viser også Belgia og Frankrikes rolle i å nøre opp under spenningene mellom hutuer og tutsier. Den klarer å provosere med sin skildring av hvordan de gamle koloniherrene fortsatt trekker i trådene, gjerne i det skjulte. I tillegg fokuserer serien på de mektige kirkesamfunnenes påvirkningskraft, og man sitter igjen med et inntrykk av at også de har sine svin på skogen.

Rå familiefeider

I dette grenselandet mellom det usannsynlige og det umulige tvinges krigsherren Simon Nyamoya (Danny Sapani) til å overgi seg til Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Adoptivmoren til Kate, Eve Ashby (Harriet Walter) går med på å representere påtalemyndigheten mot Simon Nyamoya. Dette opplever Kate som et svik. I hennes øyne er Simon Nyamoya en helt – for 25 år siden var Nyamoya en tutsi-general som bidro til å få slutt på folkemordet i Rwanda. Men etterpå krysset Nyamoya grensen til Kongo, hvor han fortsatte å jage medlemmer av hutumilitsen som hadde vært ledende i folkemordet, og smuglet edelstener. Nå står han anklaget hos ICC for å ha begått krigsforbrytelser mot menneskeheten i Kongo. Kate er rasende! Hun skyr sin adoptivmor. Hvordan våger hennes mor å tiltale en mann som reddet tutsier som henne selv fra å bli slaktet ned?

Serien skildrer kompleksiteten rundt Rwanda-oppgjøret, hvordan senvirkningene preger nåtidens Rwanda og hvilken uhyre innfløkt politisk situasjon som lever videre i kjølvannet av folkemordet.

Den andre familiefeiden er mellom president Bibi Mundazani (Abena Ayivor) og Alice Munezero (Noma Dumezweni). Presidenten ble foreldreløs under den rwandiske revolusjonen i 1959. Hun flyktet til Uganda, hvor hun ble adoptert av familien til Alice. I ungdommen sluttet både Alice og Bibi seg til motstandsbevegelsen Front Patriotique Rwandais (FPR), som i 1994 bidro sterkt til å få stoppet folkemordet. Etter folkemordet ble adoptivsøster Bibi president, mens Alice blir tiltalt i ICC. Alice blir frikjent, men nøler med å reise tilbake til hjemlandet. Hennes kontroversielle syn på grunnleggende friheter, sammen med hennes opplevelse av å være forpliktet til å avsløre krigshemmeligheter fra Kongo, gjør at det skjærer seg mellom de to søstrene.

Internasjonalt rettsoppgjør – et verktøy for vestlige land?

«Black Earth Rising» ser kritisk på internasjonale rettsoppgjør. I løpet av de åtte episodene trekker serien frem dagsaktuelle temaer, som Den internasjonale straffedomstolens legitimitetsproblemer utenfor vesten. Den tar også for seg den stadig mer utbredte ideen om at internasjonale domstoler er afrikafiendtlige. Serien åpner med en sterk scene, der en universitetsstudent spør Eva Ashby «hvorfor vesten er så opptatt av å straffeforfølge afrikanske krigsforbrytere, men lar sine egne (Kissinger, Cheney, Bush, Blair) gå fri». I hans øyne eksisterer internasjonale domstoler kun for å forfølge afrikanske ledere – brorparten av krigsforbrytere som for tiden er under etterforskning hos ICC er tross alt afrikanere. Studenten beskylder ICC for å være nykolonialistisk og et verktøy for den selvrettferdige paternalismen som har ruinert Afrika. Dette er vår tids vestlige imperialisme, bare en ny form for kolonialisme, lar serieskaper Hugo Blick en mørkhudet student si.

Rotløs, identitetsforvirret og skadet, men samtidig fryktløs, hardkokt og krigersk, går Kate Ashby til angrep på utdaterte maktstrukturer og koloniherrenes maktspill på den internasjonale arenaen

Dette er en problemstilling som truer ICCs legitimitet. Den er høyst dagsaktuell med tanke på afrikansk kritikk av den internasjonale domstolen. Den afrikanske union (AU) har flere ganger truet med blokkutmelding av ICC, med sine 54 medlemsland. Det har blitt med truslene, men det sier mye om hvordan ICC oppfattes. Det skal også sies at inntrykket av at mange afrikanske land er i ferd med å melde seg ut av domstolen har blitt svekket av at nasjonalforsamlingene i mange afrikanske stater har avvist forslaget om utmelding. Det er nå en gang slik at i de tilfeller der ICC-aktoratet selv har igangsatt etterforskninger har dette gjerne vært på oppfordring fra de afrikanske landene selv, hvor forbrytelsene skal ha funnet sted. Dette gjelder blant annet Kenya og Elfenbenskysten. «Black Earth Rising» illustrerer i alle fall at ICC ikke er forskånet for ekstern påvirkning, eller unnslipper det store politiske spillet.

En kraftbombe av en serie

«Black Earth Rising» beretter om mørke hemmeligheter og voldsomme følelser, og om livet etter å ha overlevd grusomme ugjerninger. Serien skildrer en gjennomtraumatisert generasjon som sliter med ettervirkninger av folkemordet. Vi får se hvordan traumer går i arv, i det som kalles intergenerational trauma. Det er nesten et kvart århundre siden folkemordet, men det er fortsatt så friskt i minnet. – Jeg er ødelagt, sier Kate Ashby selv, for hun har fysiske og psykiske arr etter opplevelsen i barndommen som kostet hele familien hennes livet. Kate lever i en tilstand av permanent posttraumatisk stress etter folkemordet og dets etterspill. Men dette forhindrer henne ikke fra å gå i strupen på mektige menn og krigsforbrytere. Rotløs, identitetsforvirret og skadet, men samtidig fryktløs, hardkokt og krigersk, går Kate Ashby til angrep på utdaterte maktstrukturer og koloniherrenes maktspill på den internasjonale arenaen. Denne kraftbomben av en serie anbefales på det sterkeste!


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: sigrun@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Afripod:

Avkolonisering: Hvordan angår det oss?

Hvordan angår avkolonisering hver enkelt av oss, ikke minst afro-etterkommere i Norge? Hør første del i vår podkast-serie om avkolonisering her!

Bokomtale: «Eg snakkar om det heile tida» av Camara Joof

– Det koster meg mer enn du aner

Dramatiker og samfunnsdebattant Camara Lundestad Joof har skrevet en sterk debut-bok om rasisme. Dette er hverken en offer-historie eller en utvidet endimensjonal kronikk.

Essay: Ein kolende svart morian

Da Vinje traff en afrikaner på Dovre

«Der var med i Kongens Fylgje ein Morian, ein kolende svart ein med tykke Lippur og krullat stutt Haar … og denne stirde og glodde Folk paa meir enn paa sjølve Kongen.» Hvem var egentlig denne afrikaneren Aasmund Olavsson Vinje beskriver i 1860? Og hva gjorde han på Dovre?

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe