Afrika.no Meny
Ugandisk performanceartist:

- Vi er mer enn bare menn og kvinner

Foto: Guri C Wiggen

-Vi er mer enn bare menn og kvinner, slik har det alltid vært, sier den ugandiske performancekunstneren Keith King. Foto: Guri C Wiggen

- Jeg trodde skeive i det globale nord levde i fred, men slik er det ikke. Det er ikke et sted i verden vi kan leve i fred, sier Keith King, ugandisk fotograf og performanceartist.

King er grunnlegger og kreativ leder av Uganda Queer Collective, et kunstnerkollektiv med base i Ugandas hovedstad Kampala som arbeider med å dokumentere skeive liv. Hen turnerer i Europa med sceneshow og fotografier.

Den såkalte sodomiloven i Uganda kan gi opptil sju års fengsel for homofili. Undertrykkelsen pågår konstant.

– Erfaringene fra Uganda er traumatiske, sier King. - Det er ikke plass til skeive i Uganda. Vi opplever vold, og det er mange skeive som sitter i fengsel. Jeg har også blitt trakassert av politiet. Det skjedde flere ganger mellom 2014 og 2016, da jeg var med på å arrangere Pride-eventer. En gang kom politiet med våpen og arresterte unge voksne under et arrangement vi hadde i 7. etasje. To unge som kom for første gang hoppet ut av vinduet da politiet kom, i redsel for å bli oppdaget av familien. De døde ikke, men brakk mange bein i kroppen.

Foto: Guri C Wiggen

- Det feminine er demonisert, og det er mer demonisert i oss som er skeive, sier Keith King. Foto: Guri C Wiggen

Konfliktfylt asyl

King kom til Tyskland for to år siden, og har søkt om politisk asyl.

–Jeg har vært bosatt i München i åtte måneder. Det er konfliktfylt for meg, selv om jeg har møtt mange fine mennesker som støtter meg.

Keith King ønsker ikke å leve etter trange kjønnsdefisjoner.

-Vi er ikke bare menn og kvinner i verden, det er så mye mer enn det, sier hen. -Men min måte å leve på provoserer fram frykt og hat. Som svart transkjønnet føler jeg meg konstant trakassert på gatene i Tyskland. Det er stressende å bli utsatt for transfobi og transmysogyni. Det feminine er demonisert, og det feminine er mer demonisert i oss som er skeive.

Vi får leve på scenen og på foto. I det virkelige liv er det ikke så lett

Tidligere i høst ble King slått i ansiktet så hardt at hen falt, mens hen ventet på et tog i Berlin.

-Da ønsket jeg bare å reise hjem, selv om jeg vet at det samme skjer i Uganda. Det virker som om mange mener at vi fortjener å bli angrepet, uansett hvor vi er. Jeg kjenner til skeive flyktninger som har reist tilbake til hjemlandet sitt. En iraker sa til meg at han heller vil dø i Irak enn i Tyskland - da får i alle fall noen vite det. Jeg har tenkt det samme, jeg savner Uganda. Som skeiv artist har jeg større muligheter her, men jeg kjenner dyp kjærlighet for grasrotsamfunnene i Uganda og håper jeg får dra tilbake.

-Vi har våre svarte kropper

Det finnes også rasisme i hvite skeive samfunn. Det har vært smertefullt å erfare, mener King.

- Det å være skeiv oppfattes som noe som henger sammen med å være hvit. Vi som ikke er hvite må legitimere vår skeivhet. Vi har jo våre svarte kropper. Jeg tror det har med estetikk å gjøre.

Foto: Bilde fra utstillingen

Utstillingen «I am Other» dokumenterer livene til lhbtq-personer i Uganda. En av dem er den tidligere fengslede artisten Queen Rihanna. Foto: Bilde fra utstillingen

Den siste tida har det blitt bedre, men det er fortsatt vanskelig å finne en plass. Det skyldes nok også at jeg ikke har noen formell kunstutdanning, men er selvlært fotograf og bruker poesiformen spoken word i mine forestillinger.

Keith King formidler sin egen historie fra scenen, men dokumenterer også andre skeives liv, med utgangspunkt i deres erfaringer.

Kolonihistorien

En del av Kings utvikling som artist og formidler går ut på å lære mer om historien. Mange av landene hvor homoseksualitet er forbudt, er tidligere britiske kolonier, slik som Uganda.

–Det sies ofte at det ikke finnes noen skeiv afrikansk historie, og at det ikke fantes noen skeive samfunn i det førkoloniale Afrika. Jo mer man lærer om historien, jo mer forstår man at det ikke stemmer. Vi arbeider med å dokumentere historien om skeivhet i Afrika sør for Sahara. Vi gjenoppdager historien. Jeg forsto ikke tidligere hvor viktig dette er for mitt eget liv. At vi er mer enn bare menn og kvinner, og at slik har det alltid vært.

Kings forestilling varer i 30-40 minutter og spilles for det meste på undergrunnsscener og skeive scener. Foreløpig har hen besøkt seks-sju europeiske land.

–Vi får leve på scenen og på foto. I det virkelige liv er det ikke så lett, sier hen. - Selv folk jeg spiller for, kan se den andre veien etter showet. Men så lenge det er underholdning går det bra. Det er ikke stor forskjell mellom landene når det gjelder dette.

Det finnes rasisme i hvite skeive samfunn. Vi som ikke er hvite må legitimere vår skeivhet

Keith King snakker i klare ord, men det er noe sårt i måten hen uttrykker seg på. Denne reisen er en konstant utfordring, det prøver hen ikke å skjule.

–Før skiftet jeg ti ganger før jeg gikk ut. Jeg lurte på om det var for feminint. Nå går jeg som jeg vil uansett, det er en form for politisk markering. Jeg prøver å gi slipp på behovet for å føle meg akseptert, ønsket, og elsket. Men det er viktig for meg å finne andre «jenter», ellers kan det bli ensomt. Når jeg finner dem, gleder det meg stort. Andre kom før meg og andre kommer etter meg. Det gir en følelse av styrke.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Dai Kurokawa/EPA/NTB Scanpix

Sør-Sudan:

Kunst i kampen for fred

Kunstnerkollektivet Ana Taban i Sør-Sudan jobber ustanselig for fred. Med musikk, teater, stand-up, diskusjoner og demonstrasjoner prøver de å få med seg befolkningen opp og ut av den apatien som krigstrøtthet fører til.

Afrikansk ungdomsprotest:

Både musikere og politiske aktivister

I mange afrikanske land står musikere i frontlinjen som politiske aktivister, ikke bare indirekte ved å levere «revolusjonens lydspor», men også direkte som aktivister og ledere i sosiale bevegelser.

Foto: Ruth Fremson/The New York Times/NTB Scanpix

Bokanmeldelse

«Lives of Great Men» - om å leve og elske som homofil afrikansk mann

Nigerianske Chike Frankie Edozien, professor i journalistikk ved New York University, har skrevet en selvbiografisk bok om livet som homofil afrikansk mann. Boka har fått flere priser og tildels overstrømmende anmeldelser. Olav André Manum anmelder boka for Afrika.no:

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe