Afrika.no Meny
Sør-Sudan:

Kunst i kampen for fred

Foto: Dai Kurokawa/EPA/NTB Scanpix

Kampen mot krigsprofitører er viktig for fredsbevegelsen Ana Taban. Her fra en demonstrasjon 11. oktober i år. Foto: Dai Kurokawa/EPA/NTB Scanpix

Kunstnerkollektivet Ana Taban i Sør-Sudan jobber ustanselig for fred. Med musikk, teater, stand-up, diskusjoner og demonstrasjoner prøver de å få med seg befolkningen opp og ut av den apatien som krigstrøtthet fører til.

Over fire og et halvt år med borgerkrig har drevet millioner inn i ekstrem fattigdom i Sør-Sudan og skapt en overveldende flyktningkrise. Ana Taban («Jeg er trøtt» på arabisk) er en ungdomsbevegelse, sammensatt av musikere, komikere, skuespillere, malere og graffitiartister.

–Vi applauderer ikke den påståtte freden i Sør-Sudan, for det ser ikke ut som fred. Men vi prøver å være optimister. Ana Taban gir håp. Vi er brobyggere mellom forskjellige etniske grupper og skaper innhold og sosialt og politisk engasjement sammen, forteller Ayak Chol Deng og Tom Dai fra bevegelsen.

Enough is enough with the silence: Ana Taban

Kollektivet ble grunnlagt av et tjuetalls kunstnersjeler, og etter bare to år har de blitt en bevegelse med rundt 800 medlemmer, en bevegelse som jobber hardt for å få med seg sivilsamfunnet for å skape en verdig framtid i Sør-Sudan.

–Vi prøver å inkludere så mange som mulig. Vi vokser stadig. Nå har vi med oss folk fra den store kvinnebevegelsen, som igjen er sammensatt av et stort antall organisasjoner. Vi samler ungdom, akademikere og mange andre, forklarer Tom Dai, som selv er en kjent avistegner i Sør-Sudan.

Foto: Guri C Wiggen

Kunst for fred: Tegneren Tom Dai (t.v.) og poeten Ayak Chol Deng fra den sørsudanesiske kunstnergruppa Ana Taban har besøkt Oslo for å fortelle om sitt arbeid for fred. Foto: Guri C Wiggen

Lege og poet

Feminist, musiker og slam-poet Ayak Chol Deng er grunnlegger av Ana Taban. Hun er utdannet lege, men nå er hennes plattform spoken word-poesi. Hun framstår da også som både tydelig og verbal.

–Jeg tjente 11 dollar i måneden som lege, og etter tre dager var lønna brukt opp bare på transport fram og tilbake til jobben. Det ble meningsløst å ha fast jobb. Nå har jeg litt privat praksis, sier hun.

Sør-Sudans krigsprofitører opplever en "booming economy", mens folk flest sliter. Tegning av Tom Dai

De forteller om sin kamp for å bevisstgjøre unge mennesker, og om kampen de hadde for å få en plass ved forhandlingsbordet, der de nå deltar som medlemmer av sivilsamfunnet. De mente i utgangspunktet at det var både urimelig og meningsløst at bare mektige motpoler skulle få utforme Sør-Sudans nye samfunn.

–Vi vil vise at folk er slitne av å bli brukt av politikerne, og vi måtte finne ut hvordan folket skulle få reell innflytelse på sitt eget liv, forklarer Ayak Chol Deng.

Deltar i fredsprosessen

– Sivilsamfunnets medlemmer blir trakassert, forteller hun. - Jeg har flyttet fire ganger i løpet av et år, og vi har blitt forhørt av sikkerhetspolitiet. Blant annet måtte vi svare på hvorfor vi sier «bruk penn i stedet for våpen.» Kunst kan tydeligvis provosere, sier hun.

Men Ana Taban har likevel oppnådd respekt for sin stemme, forteller de, også i den militære ledelsen, til tross for at de er mislikt av makthaverne, og trakasseres av sikkerhetspolitiet.

– Generalene spør oss noen ganger til råds når de har gjort seg opp en idé, og vi konsulterer med politiske partier og andre som tar samfunnsansvar, sier Ayak Chol Deng.

Ana Taban All Stars

Fra uavhengighet til ny krig

Krigen brøt løs i desember 2013, da Sør-Sudans president Salva Kiir beskyldte daværende visepresident Riek Machar for å planlegge et kupp. Det var da bare gått to år etter den feirede uavhengigheten. Konflikten mellom de to lederne undergravde optimismen som fortsatt fantes i landet.

Kiir og Machar undertegnet en ny fredsavtale i slutten av juni i år, som skal garantere en fredsprosess og en overgangsregjering som får makten i 36 måneder. Deretter skal det etter planen gjennomføres et nytt valg.

I forhør med sikkerhetspolitiet måtte vi svare på hvorfor vi sier «bruk penn i stedet for våpen.» Kunst kan tydeligvis provosere ​

Men et titall krigende fraksjoner, samlet i paraplyorganisasjonen South Sudan Opposition Alliance (SSOA) har ikke underskrevet fredsavtalen, og det er en stor trussel for den skjøre freden.

Sju millioner av Sør-Sudans befolkning trenger hjelp med mat for å overleve i 2018, ifølge FN. Nye konflikter vil bli katastrofale for det krigsherjede landets økonomi. Fredsavtalen skal bety våpenhvile, åpning for humanitær hjelp og løslatelse av politiske fanger.

Foto: Ana Taban

Demonstrasjon mot krigsprofitører i Nairobi 11. oktober, i samarbeid med sørsudanere i Kenya og kenyanske støttespillere. Foto: Ana Taban

–Det har vært for mye håpløshet. Folket vårt har grått mye og er så slitne av situasjonen at de nå klynger seg til håpet om fred. Og det finnes folk som alt har pakket ferdig for å rømme til flyktningleire dersom uroen bryter ut igjen, forklarer de to.

De setter pris på den solidariteten de opplever fra Norge.

–Sør Sudan har historiske relasjoner til Norge. Norsk solidaritet har vært viktig for oss. Vi ønsker å fortsette å ha kontakt gjennom så mange kanaler som mulig, i et håp om at det skal bidra til fred, sier Ayak Chol Deng.

–Hvis «freden» bryter sammen igjen, kan vi havne i en blodigere krig enn tidligere, sier de to kunstnerne.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Guri C Wiggen

Ugandisk performanceartist:

- Vi er mer enn bare menn og kvinner

- Jeg trodde skeive i det globale nord levde i fred, men slik er det ikke. Det er ikke et sted i verden vi kan leve i fred, sier Keith King, ugandisk fotograf og performanceartist.

Foto: Yannis Behrakis/Reuters/NTB Scanpix

Kommentar

Hva kan vi lære av Libya-krigen?

I Libyakrigen ble Norge en «nyttig idiot» for franske og britiske ønsker om regimeendring. Hadde norske myndigheter sett nærmere på amerikanske satellittbilder og annen etterretningsinformasjon, ville de raskt forstått at befolkningen i Libya slett ikke sto overfor «et varslet folkemord».

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe