Afrika.no Meny
På Oslo Pride:

Kenyansk homoaktivist og kvinneforkjemper

Kenyanske Denis Nzioka er både homoaktivist og kvinneforkjemper - og nybakt pappa. Han er gjest på Oslo Pride for å fortelle om sine erfaringer.

–Det er ingenting med meg som er normalt, sier Denis Nzioka (33) med et smil. Den kenyanske homoaktivisten og kvinneforkjemperen står opp for marginaliserte hver eneste dag.

Nå er han på besøk på Gay Pride i Oslo, utenfor det store teltet på Youngstorget, første gang i Norge og overrasket over varmen. Det var 18 grader i Nairobi da han dro derfra. Denis Nzioka er Kenyas første homofile som ble intervjuet på TV uten dubbet stemme, for bare ti år siden.

Han er her i kraft av seg selv og sin egen historie, for å delta i flere debatter under Pride. En LHBT-aktivist og journalist som tjener til livets opphold som prosjektmedarbeider i organisasjonen «Strong in Diversity» («Sterk i mangfold») og er styremedlem og rådgiver i «Kenya Sex Workers Alliance». Den mørke siden av historien er at han har levd med angst og trusler siden 2016.

Ble forsøkt skutt

–Jeg ble forsøkt skutt i 2016. På vei hjem fra jobb vinket noen meg til side og ville stoppe bilen. Jeg trodde det var noen som ville true til seg bilen, da jeg så en mann på avstand som tok opp en pistol. Han skjøt etter meg. Jeg fortsatte å kjøre, men mistet kontrollen på bilen og kjørte inn i et metallgitter, slik at bilen rullet rundt. I bilen hadde jeg med en aktivist fra Botswana. Folk strømmet til for å få oss ut av bilen. Vi ble sendt til sykehuset og politiet kom og fraktet bort bilen. Dagen etter fikk jeg en melding på facebook: «Du er heldig som overlevde». Det var en trussel. Siden den gang har jeg levd i usikkerhet om hva som vil skje med meg.

Denis Nzioka forteller med stoisk ro. Og sier han har kommet over den verste angsten. Men han har ingen grunn til å føle seg trygg. Like før skyteepisoden hadde han navngitt politifolk som drev med pengeutpressing av homo- og biseksuelle.

«Du er heldig som overlevde» sto det på facebookmeldingen dagen etter angrepet

–Jeg undersøkte og skrev om dette. Politifolk i Kenya kidnapper homofile og biseksuelle, de kler av dem og tar nakenfoto som senere blir brukt til pengeutpressing. Politiet finner ofrene via dating-apper for homofile. Jeg fikk historiene til dem som var utsatt for dette og offentliggjorde navnene på politifolkene – med adresser og telefonnumre. Etter det fikk jeg trusler på nettet. Forsvinninger og drap er vanlig i Kenya, så jeg var redd for å dø. Det er skyteglade politifolk som står bak, som tar liv uten skrupler. Og siden blir du bare borte. Jeg fikk informert om dette til menneskerettighetsorganisasjoner og sa jeg var i fare.

Denis Nzioka har en familie som nå støtter ham og aksepterer hans valg. Men han ble forsøkt omvendt da han for over ti år siden kom ut av skapet.  –Familien var først negativ, og de prøvde å spleise meg med jenter. Jeg har gått fra å bli avvist til å bli akseptert etter ti års kamp. Mor døde for noen år siden, så familien er bestemor og søsken. Far er der også, men han er mer distansert.

Fikk en sønn

Denis er nokså nybakt spebarnspappa, til manges overraskelse.

–Min sønn heter Galilee Nzioka og er sju måneder nå. Adopsjonsloven i Kenya tillater ikke homoseksuelle å adoptere barn. Du kan overta søstre eller brødres barn, men jeg ønsket mitt eget. Det kan skje enten ved kunstig befruktning eller på den «gammeldagse måten» - ved å ha sex. Det var arrangert og planlagt etter mange samtaler, men barnet har mine gener.

Hvordan skjedde det?

Ei streit jente fra Kenya fødte barnet, hun er venn av meg og aktivist for sex-arbeidere. De første tre månedene var babyen bare med moren, men siden har han vært hos meg i helgene. Jeg får foreldreansvar når han blir to år. Han er mitt økonomiske ansvar, men vi har delt på noen utgifter til sykehus. Vi vil fortsatt være gode venner. Og jeg har ikke betalt for dette. Ingenting er normalt med meg, sier han.

Det forblir en del av hemmeligheten om det skjedde på den «gammeldagse måten» eller ikke. Denis ler hjertelig når noen kommenterer at hun kanskje elsker ham.

–Jeg ser etter noen som kan oppdra babyen sammen med meg og han kan være fra et annet land.

Står opp for prostituertes rettigheter

Denis jobber også aktivt for menneskerettighetene til prostituerte i Kenya, som er en utsatt og marginalisert gruppe.

 –Sexarbeidere, korrigerer han. –Det er kriminalisert i Kenya, det er ikke lov verken å selge eller kjøpe sex. De blir sett ned på og arrestert. Men det er det eldste yrket i verden. Det er en skam. Jeg jobber for deres menneskerettigheter, for at de skal få ha et sunt liv og et sted å bo. Jeg er også rådgiver i forhandlingsteknikk. Lærer dem å si «jeg gjør det ikke for én dollar når det koster 100».

Berømt for bind og tamponger

Denis er blitt kjent for at han alltid har med seg tamponger og bind i veska. De som ikke kjenner ham, kan kanskje tro det er noe han gjør fordi han er skeiv, men slik er det altså ikke. Det er ren humanisme som gjør at han bryr seg om hvor sykeliggjort jenter og kvinner blir, bare for den naturlige kroppsfunksjonen menstruasjon er.

–Flertallet av jenter på bygda får ikke tak i bind på grunn av fattigdom. Vi snakker om det fordi vi må bryte tabuet rundt temaet. Jeg kjøper bind og tamponger for egne penger og gir til dem som trenger det. Og bruker forskjellige plattformer til å snakke om det. Menn vet ikke hva mens er, og de synes kvinner er skitne. I noen lokalsamfunn får ikke kvinner gå verken i bryllup eller begravelser, de får ikke lage mat eller snakke med andre, eller vise ansiktet offentlig. Dette er vanlig på landet i Kenya. I byen er det mer forståelse, men fortsatt et problem.

Bakgrunn fra katolisismen

–Jeg begynte på katolsk utdanning etter videregående. Jeg studerte filosofi i flere år, og var i ferd med å begynne på teologistudiet, da jeg fant ut at jeg ikke kunne fortsette.

Du ble derfor aldri utdannet prest?

–Nei, jeg forlot studiet før jeg ble ordinert til prest. Jeg hadde samtaler med en katolsk prest og åpnet meg om det jeg følte. Vi så på mulighetene sammen og han støttet valget mitt om å forlate studiet. Jeg visste at jeg ikke kunne bli der. Vi møtes fortsatt en gang i måneden.

–Du virker opptatt det åndelige. Påvirker det ditt engasjement?

–Ja, jeg er veldig åndelig. Jeg har gått fra å være religiøs til å bli opptatt av det åndelige. Det er menneskets naturlige tilstand å være åndelig. Jeg takker Gud for mye, og det er mitt fundament. Vi tilhører noe større. Det gjør meg til et bedre menneske og jeg hjelper flere. Om noen spør meg om penger så får de det. Uansett om man går i kirken eller ikke er vi del av noe større, noe som gjør at du føler felleskap med mennesker uansett hvor du er. Jeg må ordne opp med djevlene også, hele tiden. 


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Ruth Fremson/The New York Times/NTB Scanpix

Bokanmeldelse

«Lives of Great Men» - om å leve og elske som homofil afrikansk mann

Nigerianske Chike Frankie Edozien, professor i journalistikk ved New York University, har skrevet en selvbiografisk bok om livet som homofil afrikansk mann. Boka har fått flere priser og tildels overstrømmende anmeldelser. Olav André Manum anmelder boka for Afrika.no:

Engelskspråklige protester

Kamerun på kanten av stupet

President Paul Biyas manglende evne til å gjøre noe med krisen i Kameruns engelskspråklige region har ført til at landet nå står på kanten av stupet.

Foto: Gustav Deutsch

Kjemper for demokratiet

Kongo: "Folket vil alltid vinne"

For 29 dager siden ble Fred Bauma arrestert nok en gang i sin hjemby Goma i Øst-Kongo. Men nå står han på scenen under Oslo Freedom Forum, som sitt lands mest omtalte demokratiforkjemper.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe