Afrika.no Meny
Nigeriansk filmfest:

Nollywood i fokus i Oslo

Foto: Film fra Sør

«The Wedding Party» av Kemi Adetiba har slått alle publikumsrekorder på nigerianske kinoer. Den er et eksempel på det som kalles ”Nye Nollywood” – kinofilmer med høy produksjonskvalitet og formell distribusjon. Foto: Film fra Sør

Nigeriansk film skal i år være i fokus for aller første gang på Oslos største filmfestival, Film fra Sør. Det er på tide. Og det er en bred presentasjon av nigeriansk film det er lagt opp til, med filmer, regissørbesøk og debatter.

Tunde Kelani, Nollywoods kanskje mest respekterte regissør, er en av gjestene under det nigerianske programmet. Kelani, som regnes som en pionér bak fremveksten av «Det nye Nollywood», vil også presentere en av sine viktigste filmer, Maami.

For Kelani er Nollywood et uttrykk for at ny teknologi har gitt rom for nye afrikanske stemmer. Som han sier i et intervju med nettstedet Africa is a Country: -Vi har ingen unnskyldninger lenger i Afrika. Med de nye digitale teknologiene har vi verktøyene vi trenger for å fortelle våre egne historier.

Den nigerianske filmindustrien, også kalt «Nollywood», har på få tiår vokst til å bli verdens nest største etter indiske Bollywood, målt i produksjonsvolum. Det hele oppsto tidlig på 1990-tallet, i et kriserammet Nigeria. Nyliberal reform, galopperende inflasjon og kriminalitet gjorde at kinoer ble stengt og TV-kanaler sluttet å sende kvalitetsfilm. I stedet begynte noen unge entreprenører å produsere sine egne filmer med håndholdte kameraer for en billig penge, og fikk dem distribuert via de samme butikkene som solgte piratkopier av vestlig film.

Denne filmverdenens eksplosive vekst hadde ikke vært mulig uten etterspørselen etter et mer gjenkjennelig og relevant univers enn det vestlig underholdning tilbyr

Kenneth Nnebues Living in Bondage fra 1992 tilbød noe nytt og spennende til en understimulert befolkning som var henvist til å tilbringe mye av tiden sin innendørs på grunn av økonomisk krise og generell usikkerhet. Filmens kommersielle suksess inspirerte andre til å lage sine egne videoer. Slik markerte den et slags startskudd for dagens nigerianske filmindustri, selv om man også kan trekke historiske linjer lenger tilbake, til britisk kolonitid, yoruba-teater og nigeriansk kinofilm.

Foto: Emma Villmann

Nollywood kan lett produsere 50 filmer i uken. De fleste selges som DVD-filmer på gatemarkeder. Foto: Emma Villmann

Teknologien og de vanskelige rammevilkårene er fortsatt en utfordring for Nollywood. Utstrakt piratkopiering i en uformell sektor gjør det nødvendig å jobbe fort og effektivt. Et gjennomsnittlig filmbudsjett i Nigeria tilsvarer beskjedne 500 000 kroner, og det er ikke uvanlig å ferdigstille produksjonen på noen få måneder. 

Kreditt er vanskelig tilgjengelig. Marginene for profitt er små og jaktes på av mange. Det resulterer i hjemmesnekrede filmer som ofte holder seg innenfor etablerte sjangre. Men det gir også filmskapere som kontinuerlig tester nye strategier for å treffe markedet. I det siste har teknologier som YouTube og iROKOTV – Nigerias Netflix – skapt nye måter å distribuere på, men DVD-salg på uformelle gatemarkeder dominerer fremdeles.

Lokal forankring, panafrikansk appell

Spesialvisningen av nigeriansk film er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Film fra Sør. Internasjonale Nollywood-forskere kommer til festivalen for å belyse ulike sider av denne filmindustrien. Samarbeidet springer ut av forskningsprosjektet Transnasjonalisme ovenfra og nedenfra (MIGMA), som handler om nigeriansk migrasjon og europeisk migrasjonskontroll. MIGMA er finansiert av Norges forskningsråd og ledes av professor May-Len Skilbrei ved Institutt for Kriminologi og Rettssosiologi. Artikkelforfatteren er tilknyttet prosjektet.

Like viktig som de nye teknologiene er etterspørselen etter nigerianeres «egne historier». Denne filmverdenens eksplosive vekst hadde ikke vært mulig uten etterspørselen etter et mer gjenkjennelig og relevant univers enn det vestlig underholdning tilbyr. Språk er en viktig faktor i så måte. Filmene som produseres i Lagos eller byer øst i Nigeria, som Onitsha, Asaba, Enugu og Aba, er ofte på en blanding av engelsk og pidgin. Andre filmer produseres på språk som Yoruba, Hausa, Ibo, Nupe og Benin, som alle snakkes i Nigeria.

Nollywoods historier oppstår ikke i et vakuum. De låner gjerne elementer fra latinamerikansk såpeopera og amerikanske TV-serier, men historiene er samtidig lokalt forankret, språklig, visuelt og tematisk, på en måte som gjør dem like fjerne fra Hollywoods glatte maskineri som de er fra det frankofone Afrikas elitistiske kunstfilm. Sistnevnte har vært viktig for afrikanske intellektuelle, men når sjelden ut til et bredere publikum.

Når skreddere i Kongo selger nigerianske klær til kongolesiske politikere, kenyanske ungdommer får kallenavn etter nigerianske skuespillere, og sørafrikanske studenter tilegner seg en nigeriansk aksent, er det mye på grunn av den panafrikanske appellen til Nollywoods lavbudsjettfilmer

Markedsmekanismene i et land med 190 millioner innbyggere, kombinert med den lokale produksjonen, sikrer at disse filmene gir et bredt nigeriansk publikum en velkommen mulighet til å speile seg i en lokalt forankret populærkultur.

Samtidig er disse fortellingene fra Nigeria også fortellinger om det moderne Afrika. Verdens nest største filmindustri er en drømmefabrikk ikke bare for Afrikas største land, men også for store deler av det afrikanske kontinentet. Når skreddere i Kongo selger nigerianske klær til kongolesiske politikere, kenyanske ungdommer får kallenavn etter nigerianske skuespillere, og sørafrikanske studenter tilegner seg en nigeriansk aksent, er det mye på grunn av den panafrikanske appellen til Nollywoods lavbudsjettfilmer.

Pionéren Tunde Kelani kommer til Film fra Sør for å presentere filmen Maami.

«Det nye Nollywood»

Nollywood er i stadig endring. De siste årene har det vokst frem en serie filmer med mye høyere produksjonskvalitet, distribuert via mer formelle nettverk og vist på landets mange nye kinoer og for nigerianere i Europa og USA. Disse filmene omtales av noen som «Det nye Nollywood». Alle filmene som vises på Film fra Sør tilhører den kategorien.

The wedding party er en visuell fest av en film og den mest sette nigerianske kinofilmen noensinne. Ebola-thrilleren 93 days har den amerikanske superstjernen Danny Glover fra Dødelig våpen-filmene i hovedrollen. Den Scorsese-inspirerte Taxi driver: Oko Ashewo kaster et grelt lys over den kriminelle underverdenen i megabyen Lagos. Maami er Tunde Kelanis hyllest til morskjærlighet og Nigerias pengesvake, men ressurssterke mødre.

Det tok flere tiår før nigerianske akademikere og intellektuelle for alvor begynte å fatte interesse for Nollywood som et speil for panafrikansk identitet og afrikansk samtid

Ikke alle er like fornøyd med at nigeriansk film når så langt ut. Nigerias elite er gjerne beskjemmet over filmenes lave produksjonskvalitet, overnaturlige temaer og stereotypiske representasjoner. Mange mener «vulgære» og «sensasjonelle» filmer gjør lite for å nyansere det problematiske bildet av Nigeria internasjonalt. Dette skyldes delvis at filmene tradisjonelt har henvendt seg primært til et lavt utdannet publikum. Det tok flere tiår før nigerianske akademikere og intellektuelle for alvor begynte å fatte interesse for Nollywood som et speil for panafrikansk identitet og afrikansk samtid.

Lillian Shoroye, stipendiat ved Institutt for Afrika-studier ved Universitetet i Ibadan, sier det slik til Afrika.no: -Nollywood forteller nigerianske fortellinger uten å moderere seg. Det er som en røntgenfilm av den nigerianske psyken.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Sunday Adedeji/Afrika.no

Modig arkitektur fra Afrika:

Å bygge det vakre for de fattige

Den visjonære arkitekten Kunlé Adeyemi (41) fra Nigeria er en av dem som baner vei for nye muligheter i verdens utviklingsbyer. Befolkningsvekst, klimaendringer, mer vann og kamp om plassen krever gode ideer. – Alle har rett til skjønnhet, sier han.

Foto: Guri C Wiggen

Ms Afropolitan:

Afropolitt og svart radikal feminist

Minna Salamis modige stemme gjør henne synlig. Hun kaller seg svart feminist. Men ordene hennes treffer alle som ønsker å ta avstand fra de rådende holdningene i et patriarkalsk samfunn preget av sexisme, rasisme og ekskludering av alle som ikke ”er like”.

Foto: JB Joire/Akwaaba Music

Afrofuturisme:

Afrikansk kultur gjenskaper seg selv

- Afrikansk kultur trues av kapitalisme på samme måte som kultur overalt ellers på kloden, men står imot bedre og gjenskaper seg selv på veldig spennende måter, sier lederen for Akwaaba Music i Ghana, Benjamin Lebrave, som kommer til festivalen Oslo World for å diskutere Afrofuturisme.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe