Afrika.no Meny
Feminist på besøk:

Nigeriansk stjerneforfatter fikk Oslopublikum til å juble

Foto: Julie Messel

Feminisme er en selvfølge, men likevel helt nødvendig, sier Chimamanda Ngozi Adichie. Foto: Julie Messel

Det var virkelig popstjerne-stemning på Litteraturhuset på onsdag, da den bestselgende forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie entret scenen 20 kledelige minutter etter skjema.

- Jeg er så glad for å være her. Oslo er en fantastisk by. Som om å komme hjem, sa det feministiske forbildet fra Nigeria, foran nær 600 fans i Oslo denne uken.

- Utrolig stolte over å ha henne her, sa programsjef på Litteraturhuset, Andreas Delset.

Pågangen for å høre forfatteren og samfunnsdebattanten fra Nigeria snakke hadde vært enorm, billettene ble revet bort med en gang. Litteraturhuset hadde måttet rydde unna rom i både kjeller og loft, for å kunne strømme samtalen mellom Adichie og journalist Ane Farsetås til flere publikummere.

Klarhet, letthet og styrke

Med god grunn! Den nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie er oversatt til 30 språk, og er hyllet over hele verden både for sine romaner og de siste årene også for sine feministiske pamfletter. Hun er en tydelig samfunnsdebattant med en klarhet, letthet og styrke som ikke bare imponerer, men er befriende å lytte til, fra Nigeria i sør til Norge i nord og USA i vest.

Adichies forfatterskap rommer blant annet intense kjærlighetshistorier med historiske baktepper (som Biafra-krigen i 1967-70) med sterke karakterer som er dypt menneskelige og feilbarlige, fremfor karikerte, platte og hule.  Så elsker hun også en skikkelig kjærlighetshistorie, med tekstur og tyngde, lukt og erfaring.

Jeg må bare beklage: Kvinner er helt ordinære. De stjeler, de begår feil, de lyver. De er ikke annerledes enn menn i så måte, og de trenger ingen særbehandling

- Det verste jeg vet er vedtatte kjønnsroller som befester disse tåpelige forestillingene om at kvinner er noe spesielt, som ikke gjør slik eller sånn, som må beskyttes og skjules. Jeg må bare beklage: Kvinner er helt ordinære. De stjeler, de begår feil, de lyver. De er ikke annerledes enn menn i så måte, og de trenger ingen særbehandling, sier Adichie.

- Jeg vet ikke hvordan det er i Norge, men i USA er fremdeles ordet feminist ladet. Det å si at du er feminist er fremdeles sjokkerende for mange, selv blant mine venner og familie. Det er helt absurd, sier hun, som ifølge henne selv er kjent for å gnåle om likeverd mellom mann og kvinne til det kjedsommelige, ifølge flere av hennes venner.

Hun visste ikke selv at hun var en feministisk debattant før en venn ba henne holde en TED-talk. Foredraget fikk tittelen 'We should all be feminists' og er sett svimlende 4,3 millioner ganger på youtube.  

Vinteren 2017 ga Adichie ut den lille perlen av en pamflett, 'Kjære Ijeawele'.

Boka er intet mindre enn en håndbok i praktisk feminisme, og et must for alle som lurer på hva de skal fokusere på i hverdagens stress, for å oppdra sterke, modige, reflekterende mennesker. Med andre ord en gave til dem av oss som er opptatt av legge til rette for et samfunn der feminisme er en selvfølge, og en integrert del av hvordan vi møter hverandre og hvordan vi som samfunn løser våre oppgaver på.

Praktisk håndbok

Så hva er det som gjør Adichies feminisme så tilgjengelig? Hva er det som gjør at hun så hyppig frekventerer internasjonale medier, fra Lagos og Cape Town til London, Paris, New York, Berlin og Oslo? Hva gjør at folk følger henne i sosiale medier, ser tv-innslagene hun er med i milliontall, og ikke bare kjøper bøkene, pamflettene og novellene hennes?

- Kanskje er det språket mitt. Det er tilgjengelig. Jeg hater teori. Jeg skjønner ikke noe av det. Det ligger ikke for meg.  Pamfletten 'Kjære Ijeawale' er ikke litteratur, på en måte. Jeg ser ikke på den som det. Den begynte jo som et brev. Det er en praktisk håndbok i feminisme.

Utgangspunktet for pamfletten var noe så ordinært og mellommenneskelig som at Chimamanda Ngozi Adichies venninne var gravid. Hun ba Adichie om råd: Hvordan oppdra et barn som feminist?

- Jeg er veldig glad i å gi råd, smiler Adichie, som svarte på venninnens forespørsel.

Svaret til venninnen ble pamfletten 'Kjære Ijeawele', og rådene er konkrete nok til at de kan følges:

- Vær oppmerksom på kulturens selektive bruk av biologi som årsak til sosiale normer!

- Lær barna dine at språkbruk kan sementere kjønnsroller og underbygge fordommer.

- Pass på ikke å koble skam til kropp og utseende.

- Lær henne om forskjeller. Gjør forskjeller vanlig. Gjør forskjeller til normalen. La barna dine forstå at folk tar forskjellige veier i denne verden, og at det må de respektere.

- Snakk med henne om sex. Og begynn tidlig. Det blir sikkert merkelig, men gjør det likevel.

- Ikke gjør det til noe mål å behage andre. Jobben hennes er ikke å behage noen!

Siden boka kom ut, har Adichie selv fått barn, og har erkjent at teori og praksis ikke alltid er det samme.

- Det skjønner jeg jo nå. Det er som om du har ideer og meninger om hvordan det skal være, og så viser det seg at verden har en helt annen plan.

- Men som mor - datteren min er nå to år - opplever jeg jo i det daglige den utrolige kjønnsdelingen som markedet legger opp til. I USA har vi til og med bleiepakker som er delt inn etter kjønn. Det er jo helt galskap! Det finnes bikinier og ballkjoler til tre-åringer. Hva er det for noe? Det er helt absurd, sier Adichie.

- Mine venner kan spørre meg: 'Hvorfor kaller du deg feminist og ikke humanist?' Da måper jeg, sier Adichie.

- Det er det samme som å gå til legen å fortelle at man har senebetennelse i en arm, og når man blir behandlet for det, så sier man: - Nei takk, jeg vil heller ha en medisin for hele kroppen, ikke en medisin bare for armen, der betennelsen sitter. Det er jo helt utrolig, sier Adichie og ler foran et jublende publikum.

En favorittoppfordring fra boka 'Kjære Ijeawale', som jeg selv sporenstreks skal anstrenge meg enda mer for å leve etter, er denne:

- Ikke gjør det til noe mål å behage andre. Jobben hennes er ikke å behage noen!

At Chimamanda Adichie derimot behager, i den forstand at hun underholder, informerer, opplyser og konkretiserer, det er det liten tvil om.

600 mennesker gikk onsdag ut i høstmørket med fornyet tro på feminismen og styrken i dialogen for en bedre feministisk verden.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Guri C Wiggen

Ms Afropolitan:

Afropolitt og svart radikal feminist

Minna Salamis modige stemme gjør henne synlig. Hun kaller seg svart feminist. Men ordene hennes treffer alle som ønsker å ta avstand fra de rådende holdningene i et patriarkalsk samfunn preget av sexisme, rasisme og ekskludering av alle som ikke ”er like”.

Foto: Jacky Naegelen/Reuters/NTB-Scanpix

Bokanmeldelse:

Afrika på afrikanernes premisser

Senegals mestselgende bok i 2016 var essayet «Afrotopia» av Felwine Sarr, en bok som kritiserer både Afrikas etteraping av Europa og Europas diskursive hegemoni om Afrika.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe